Jon Christian Fløysvik Nordrum presenterer rapporten på vegne av Opplæringslovsutvalget fredag morgen.
Jon Christian Fløysvik Nordrum presenterer rapporten på vegne av Opplæringslovsutvalget fredag morgen.

Utvalg foreslår at lærernormen ikke videreføres

Opplæringslovutvalget foreslår flere andre krav som de mener vil bidra til å oppnå målene med lærernormen og samtidig legge bedre til rette for at ressursbruken kan tilpasses elevenes behov.

Publisert Sist oppdatert

Opplæringslovutvalget ved leder Jon Christian Fløysvik Nordrum, førsteamanuensis i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, leverte sin utredning til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) fredag formiddag.

Utvalget foreslår at lærernormen fjernes. De mener at normen binder opp betydelige midler i en ordning som er lite fleksibel for kommunene, at innretningen tar lite hensyn til at elever har ulike behov, og at den medfører risiko for at det settes inn færre lærere enn dersom kommunen selv hadde vurdert hva som er forsvarlig i hver enkelt tilfelle.

Lærernormen som ble vedtatt av Solberg-regjeringen i november 2017, krever at det er minst én lærer per 15 elever på 1–4. trinn og én lærer per 20 elever på 5.–7 trinn og på ungdomstrinnene.

Jan Tore Sanner sier imidlertid at at det er uaktuelt med en omkamp om lærernormen nå.

– Den skal evalueres og må få ro til å virke, sier Sanner.

Også KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan sier til NTB at de fire regjeringspartiene er enige om at lærernormen står fast.

– Jeg opplever at vi har vedtatt er et godt, viktig og riktig tiltak, som må få anledning til å bli implementert uten at man skal stille spørsmål ved normen, sier han.

Vil fjerne kravet om elevråd

I sitt forslag til ny opplæringslov foreslår utvalget å erstatte reglene om elevråd med en generell bestemmelse om skoledemokrati. De stiller videre spørsmål ved om lovfesting av demokratiske ordninger som elevråd kan fungere som en «hvilepute», og at skoler ved å opprette elevråd tenker at kravene til et velfungerende skoledemokrati er oppfylt.

Utvalget foreslår en mer generelle og overordnede regler med egne bestemmelser om vektlegging av elevens beste, elevmedvirkning, foreldresamarbeid og skoledemokrati.

Universell opplæring

Tre nye betegnelser og bestemmelser vil dessuten utvalget gjerne ha inn i loven: Universell opplæring, forsterket innsats og individuelt tilrettelagt opplæring.

Kravet om universell opplæring skal erstatte dagens krav om tilpasset opplæring, for å signalisere at det er det mangfoldige fellesskapet av elever som er mottakere av opplæringen.

Forsterket innsats erstatter dagens krav om intensiv opplæring, men utvides til å gjelde all opplæring og alle trinn.

"Retten til individuelt tilrettelagt opplæring viderefører dagens rett til spesialundervisning, men utvalget foreslår at den deles opp i tre rettigheter. Retten til personlig assistanse og fysisk tilrettelegging skilles ut som egne rettigheter. Utvalget foreslår også å utvide mandatet til den pedagogisk-psykologiske tjenesten slik at tjenestens arbeid ikke bare skal rette seg mot elever med særlige behov, men mot alle elever", heter det i pressemeldingen fra departementet.

Blant utvalgets forslag er:

  • Egne bestemmelser om vektlegging av elevens beste, elevmedvirkning, foreldresamarbeid og skoledemokrati. Kravet om at skolene skal ha samarbeidsutvalg, elevråd, foreldreråd mv. videreføres ikke, men elevene skal fortsatt ha rett til å velge elevråd
  • At det stilles krav om et visst omfang grunnskoleopplæring for at en elev kan sies å ha fullført grunnskolen og dermed få rett til videregående opplæring. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen, får rett til ett år med grunnskoleopplæring ved en videregående skole
  • At skolen får en plikt til å arbeide forebyggende slik at det i minst mulig grad er nødvendig å gripe inn fysisk mot elever for å opprettholde orden eller avverge skade på personer eller eiendom
  • At ansatte i skolen skal kunne gripe inn med milde fysiske tiltak overfor elever hvis det er nødvendig for å opprettholde orden eller avverge skade.
  • At aktivitetsplikten og håndhevingsordningen for saker om psykososialt skolemiljø videreføres med enkelte endringer
  • Flere nye regler som skal bidra til at opplæringen i større grad gis av en lærer med relevant faglig og pedagogisk kompetanse, og at lærerne får tid til å være lærere. Det fastsettes for eksempel i loven at all opplæring skal forberedes og følges opp av en lærer, og at læreren som hovedregel må være til stede
  • At lærernormen ikke videreføres fordi utvalget foreslår flere andre krav som vil bidra til å oppnå målene med lærernormen og samtidig legge bedre til rette for at ressursbruken kan tilpasses elevenes behov.
  • Å åpne for fjernundervisning i flere tilfeller enn i dag. Fjernundervisningen må blant annet være trygg og pedagogisk forsvarlig og sikre at læreren og eleven kan kommunisere effektivt - større fleksibilitet i fag- og timefordelingen.

100 skriftlige innspill

Opplæringslovutvalget ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet 22. september 2017, og har vært ledet av Jon Christian Fløysvik Nordrum, førsteamanuensis i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Mandatet har vært å gjøre en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for grunnopplæringen. Et av målene har vært å sikre at kommunene og fylkeskommunene har tilstrekkelig handlingsrom til å fremme kvalitetsutvikling i skolen, ifølge departementet.

Utvalget og sekretariatet har gjennomført over 60 møter med eksterne og mottatt nærmere 100 skriftlige innspill fra referansegruppen og andre. I tillegg har utvalget snakket med barn og unge, både gjennom formelle og uformelle møter.

Kunnskapsdepartementet sender utredningen ut på høring i januar 2020. Et høringsnotat med regjeringens forslag til ny opplæringslov er planlagt våren 2021.