Kjønnsforskjellene i skolen er veletablerte, og bare øker utover i skolelivet. - Den fordelen jentene har i skolen er stort sett borte noen år senere, sier imidlertid kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen. Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen
Kjønnsforskjellene i skolen er veletablerte, og bare øker utover i skolelivet. - Den fordelen jentene har i skolen er stort sett borte noen år senere, sier imidlertid kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen. Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen

Kjønnsforskjellene bare øker utover i skoleløpet: - Ta det med ro, guttene klarer seg

SSB fulgte en klasse fra 5. til 10. klasse og kunne registrere at forskjellen mellom jente og gutt bare økte år for år. – Akkurat som vanlig, sier kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen.

SSB kunne tirsdag melde at gutter går ut av ungdomsskolen med dårligere karakterer enn jenter i nesten alle fag, og at forskjellene bare blir større jo eldre elevene blir.

Det kommer fram etter at SSB har fulgt en klasse fra 5. til 10. trinn. Mot slutten av ungdomsskolen er forskjellene mellom gutter og jenters karakterer langt større enn tidligere i skoleløpet.

Forskjellen er minst i matematikk, der guttene gikk ut med en snittkarakter på 3,5, mens jentene fikk 3,7. I norsk var forskjellene langt større. Jentenes snitt var 4,2 i standpunkt, mens guttenes var 3,5.

 

Mer bekymret for sosial forskjell

4 av 10 jenter SSB fulgte, gikk ut av ungdomsskolen med 5 eller 6 i norsk standpunkt. Bare 16 prosent av guttene gjorde det samme.

Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo har fulgt kjønnsforskjellene i skolen i flere år. Hun mener SSB-tallene er en bekreftelse på kjent nytt, og at det ikke er så dramatisk som det kan virke ved første blikk på tallene.

– Det man ikke skulle tro når man leser avisene, er at dette er veldig stabile fenomener. Derimot ser det ut til at betydning av sosial forskjell er dramatisk økende når det gjelder grunnskolepoeng, sier Nielsen.

I SSB-rapporten er det imidlertid ikke sett på sosiale forskjeller.

– Det er mange teorier om hva som skaper forskjeller i skolen. Når det gjelder kjønn, ser det ut til at jenter gjør mer lekser og er flittigere, og det er også en tese om at gutter har en litt seinere gjennomsnittlig modning. Hvis det stemmer, kan jentene tidlig få et forsprang guttene aldri tar igjen, sier Nielsen.

 

Nå vil jentene også ha utdanning

Hun forklarer at forskjellene mellom gutter og jenter ble mindre i ungdomsskolealder tilbake på 1950- og 1960-tallet, men at det kan forklares med at jentene da kom i en alder der de så at karakterer ikke var det viktigste for en framtid som husmor.

Nå som videre utdanning er like viktig for både jenter og gutter, opplever ikke lenger jenter et fall i karakterene sine i ungdomstiden, forklarer Nielsen.

– Men når forskjellene er så fastsatte, hva gjøres det for å gjøre de mindre?

– Det er blitt gjort mange forsøk med å gi guttene ekstra leseopplæring og bøker som man antar at interesserer dem mer. Men det viser seg at det mest effektive er å ha en skole som egentlig ikke har spesielt fokus på kjønn eller klasse, men på generell kvalitet i undervisningen. Jo høyere kvalitet på undervisningen, jo mindre forskjeller blir det, sier Nielsen.

Hun understreker at det trolig alltid vil være forskjeller i skolen, for eksempel mellom sosiale klasser, men at tallene også viser at gutter får bedre karakterer nå enn for 20-30 år siden.

Forskjellene består imidlertid ettersom jentene har en litt større forbedring i samme periode.

– Det man vet, er at de med lave grunnskolepoeng oftere dropper ut av skolen. Men hvis man ser på overgangen skole, utdanning og yrke, ligger guttene fortsatt bedre an. De er sysselsatt i høyere grad, de får raskere jobb og raskere lederstillinger. Den fordelen jentene har i skolen, er stort sett borte noen år senere, sier Nielsen.

Hun mener kjønnsforskjellene også henger sammen med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og at man egentlig ikke kunne forvente at gutter skulle hatt så mye høyere karakterer.

– Man ser at de utdanningene jentene helst vil ta krever høyere karakterer enn de guttene helst vil ta. Man kan si at gutter og jenter reagerer helt rasjonelt ut fra de strukturelle rammene de har. Guttene kan ta det litt mer avslappet og likevel komme inn på det de vil, sier Nielsen.

Powered by Labrador CMS