Slik rydder hun i Rosengård

Trusler, bråk og elendige resultater gjorde at elever og lærere rømte fra Värner Rydén-skolan. Rektor Lise-lott Nilsson har ansatt flere lærere og innført nulltoleranse for bråk.

Publisert

Elendige elevresultater, trusler og sykmeldte lærere er drømmeskolen til Lise-lott Nilsson.

Lise-lott Nilsson (43)

  • Ferdig utdannet lærer i 2000, rektor i 2008. Har arbeidet i Lund og Helsingborg.
  • Hentet inn til Rosengård skole for å ordne opp der.
  • Nå er hun hentet inn for å ordne opp ved Värner Rydén-skolan i Malmö.

 

Vold og trusler i grunnskolen i Malmö

  • 16 prosent av de ansatte i skolen har det siste året vært utsatt for vold på jobb.
  • Blant andre kommunalt ansatte svarer 9 prosent det samme.
  • 28 prosent har kjent uro for vold eller trusler på jobb i skolen, øvrige ansatte 21 prosent.
  • 23 prosent har det seneste året vært utsatt for trusler på jobb. 16 prosent av kommunens øvrige ansatte har opplevd det samme.
  • Én av fire oppgir at de ikke får den hjelpen de behøver når de utsettes for trusler eller vold i skolen.

Kilde: Malmö stad

 

Rapporterte volds- og trusselhendelser i Oslo-skolen, pr. år

  • 2014: 802
  • 2013: 788
  • 2012: 756
  • 2011: 824
  • 2010: 762
  • 2009: 749

Kilde: Oslo kommune

– Har ikke dere time nå?

Lise-lott Nilsson ser strengt på to jenter som slanger seg i skinnstolene i gangen utenfor lærerværelset. Jentene ser på hverandre og slutter å fnise.

– Nææi, jeg tror ikke det, sier den ene. 

– Et øyeblikk, sier Lise-lott Nilsson og løper bort til tavla med timeplanene.

– Dere har svensk, og nå går dere til time, sier hun og peker på døra. Jentene forsvinner ut døra og inn i nabobygget.

Utdanning besøker Värner Rydén-skolan i Rosengård i Malmö. Lise-lott Nilsson er nyansatt rektor. Hun skal rydde opp, få ro og bedre resultater på ungdomsskolen hvor mer enn halvparten av elevene stryker. I vinter måtte skolen stenges grunnet trusler og bråk. Senere kom væpnede vakter i skolegården. 95 prosent av elevene har innvandrerbakgrunn. Mange er nyinnflyttet, og halvparten går ut uten godkjent vitnemål.

Les også: Nyankomne elever får intensiv språkopplæring

 

 

Ryddejobben

– Det var en gjeng her, de bråkte, skrek og truet lærerne. Lærerne likte jo ikke det så godt, sier Amed Obayd, (15) og legger til: – Da Lise-lott kom til skolen, ble det ro.

Ahmed har gått på Värner Rydén-skolan i fem år.

Skolen ligger i Rosengård i Malmö, et område som er kjent for sine mange blokker, innvandrere og for å ha fostret opp fotballesset Zlatan. I vinter ble området også kjent for noe annet. En fredag i februar blusset en konflikt mellom elevene opp. Ungdommer utenfra blandet seg inn. Det var dråpen som begeret ikke kunne romme.

Sveriges lærerforbund mente at situasjonen på skolen truet sikkerheten til både elever og ansatte. Skolen ble stengt.  

Påfølgende mandag åpnet skolen igjen. Elever ble omplassert, og en ny rektor ble hentet inn. Nå går Ahmed på en roligere skole. Målet hans er å få bestått i alle fag, et mål under halvparten av elevene ved Värner Rydén-skolan når. I fjor fikk 52 prosent av elevene strykkarakteren F i ett eller flere fag. Med en F på vitnemålet kommer man ikke inn på videregående skole i Sverige.

– Før hadde jeg mye F. Nå ligger jeg mellom C og E i de fleste fag, sier Ahmed. 

Kantina ble stengt mellom friminuttene. Flere lærere er ansatt. Andre tiltak er nulltoleranse for bråk, pedagogikk og klasseledelse i sentrum, leksehjelp, politibesøk hver onsdag og, ikke minst, tydelig skoleledelse.

– Det er allerede stor forskjell fra i vinter, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Lise-lott Nilsson. Målet med alt arbeidet er det samme som Ahmeds mål: 

– Vi har tre mål: Bedre karakterer, studiero og trygghet, og at alle som går ut herfra skal komme inn på gymnaset, sier Lise-lott Nilsson. 

 

Overser ingen

I skolegården møter rektor en jente i mørke klær, hijab og et bredt smil. Jenta holder opp hånda, og Lise-lott Nilsson gir henne en high five. Deretter kommer en gutt i forkle og med en tallerken i hånda.

– Du skal ikke være her ute. Nå må du gå inn igjen til klassen, sier Lise-lott Nilsson strengt.

Hun stanser for å se at gutten gjør som hun sier. Det gjør han. Inne på lærerværelset igjen røper rektor tanken bak handlingene sine. 

– Vi voksne må aldri lukke øynene og late som om vi ikke ser. Er du lærer her, må du gripe fatt i alt: en elev som bråker, er ute og går mens det er time eller plager noen. Du må ordne opp. Overser du en hendelse, mister du respekten, sier hun.

– Er ikke det veldig slitsomt?

– Jo. Men orker man ikke dette, skal man kanskje ikke jobbe ved Värner Rydén-skolan, sier rektor: – Hender det noe en fredag, tar vi møtet da. Vi venter ikke til mandag.

Bak dette ligger rektors ideologi: 

– Ledelse er viktig. Jeg må være en tydelig leder og vise hva jeg venter av lærerne. Og de skal være tydelige ledere og vise hva de venter av elevene, sier Lise-lott Nilsson.

To av lærerne som har jobbet ved skolen i mange år, tar seg tid til å snakke med oss.

– Vi har fått tydelige handlingsplaner. Alle vet hva som gjelder, sier lærer Margaretha Ekelöf. Hun jobber på ungdomstrinnet og stod midt oppe i bråket i vinter.

– Da ungdomstrinnet på naboskolen ble lagt ned, fikk vi mange nye elever: ungdommer med store utfordringer som trengte mye omsorg, sier hun.

Disse ungdommene kom i konflikt med dem som var på skolen fra før, og Margaretha skulle undervise dem alle.

Verken i Norge eller i Sverige finnes tall på hvor mange lærere som utsettes for trusler eller vold, men både Oslo og Malmö har statistikker.

Relasjonene mellom elever og lærere i Norge har blitt bedre over tid, sier forsker Anders Bakken ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, som står bak Ungdataundersøkelsen.

 

Margaretha Ekelöf og Eva Normann Persson har jobbet henholdsvis 16 og 18 år ved skolen. Da de startet var dette en bra skole. Det har de som mål å bli igjen. Foto: Kari Oliv Vedvik, Utdanning

Margaretha Ekelöf og Eva Normann Persson har jobbet henholdsvis 16 og 18 år ved skolen. Da de startet var dette en bra skole. Det har de som mål å bli igjen.

 

Stor utskifting av ansatte

Ved Värner Rydén-skolan i Malmö var situasjonen veldig prekær i vår. Med mange sykemeldinger og mye uro, ble det flere ganger leid inn ufaglærte.

– En nyansatt lærer sluttet etter én uke, en annen etter to. Elevene var så bråkete og stemningen så ubehagelig at det ble veldig vanskelig å undervise, sier Margaretha Ekelöf.

Likevel var de to lærerne aldri redde.

– Det skjedde så mye, og man mister fotfestet når det er så mye bråk. Jeg var sliten og trøtt. Fryktelig stresset, men aldri redd, sier Margaretha Ekelöf.

Eva Normann Persson har jobbet som lærer ved skolen i 18 år og vært med på nedturen.

– For ti-femten år siden var dette en bra skole med gode resultater. Nedgangen kom gradvis. I vinter var vi på bunn, sier hun.

Skolen har hatt store utskiftninger både i lærerstaben og ledelsen. 

– Nå sist hadde vi tre rektorer, én var sykmeldt, én i utdanning og den siste sluttet, sier Eva. De siste årene har sykefraværet blant lærerne vært høyt, og mange lærere har sluttet. Også elever skiftet skole for å komme bort fra bråket.

– Det kom stadig nye vikarer, mange av dem manglet utdanning og kjente ikke elevene. Som om hvem som helst kunne jobbe i skolen vår, sier Margaretha Ekelöf.

Nå er det roligere. Margaretha Ekelöf takker den nye rektoren for det.

 

Tett dialog

Det var hovedtillitsvalgt Catharina Niwhede ved skolen som sørget for at skolen ble stengt.

Leder av Lärarförbundet i Malmö, Roine Selind, har vært involvert i snuoperasjonen.

– Ofte pålegger Arbetsmiljöverket skoler eller barnehager å stenge. Her innså de at de måtte det. Et miljø på omtrent ti elever forårsaket mye av bråket. I tillegg tok disse elevene med seg kompiser utenfra, forteller han.

Med ujevne mellomrom må skoler eller barnehager stenge i Malmö, som oftest grunnet helsefarlige bygninger. I tiden etter stengingen av Värner Rydén-skolan var Selind ofte i møter ved skolen.

– Hver uke, noen ganger mer. Elevene som stod bak bråket, ble flyttet til andre skoler.

– Flyttet en da ikke bare problemet?

– Nei, jeg har ikke hørt noe om at det har blitt nye konflikter ved de skolene elevene ble flyttet til.

Fra flere av skolene i Malmö rapporterer lærere om store belastninger over tid. Det er ikke tillatt å gi lærere differensiert lønn etter hvilken skole de jobber ved.

– Det ble satt inn masse ressurser, og en ny leder kom på plass. Vi har ikke hørt om nye hendelser ved den skolen, men helt lugnt er det nok ikke.

Lærerne ved Värner Rydén-skolan fremhever også at den nye skoleledelsen er tydelig.

 

Etter bare noen måneder merker (f.v.) Amerah Al-Kefagy, Miriam Higali og Amed Obayd store forbedringer ved Värner Rydén-skolan, og alle har fått bedre karakterer.

Etter bare noen måneder merker (f.v.) Amerah Al-Kefagy, Miriam Higali og Amed Obayd store forbedringer ved Värner Rydén-skolan, og alle har fått bedre karakterer.

 

Tar tid

– Vi vet hva vårt oppdrag er, og vi får tydelig veiledning, sier Margaretha og legger til: – Men å forandre noe tar tid og krever tålmodighet.

– Mange elever som byttet skole på grunn av bråket, kommer tilbake nå. Det er vi glade for, sier Margaretha.

Tidligere var det mye fravær fra timene. Elevene satt i kantina, gikk rundt i skolegården eller ble hjemme. 

– Vi jobber med å høyne elevenes nærvær, sier Eva Normann Persson.

Skolen har nå tre lærere til to klasser og en mentorordning hvor en lærer har ansvaret for halve klassen.

– Dersom én av mine 12 elever er borte, har jeg ansvar for å ringe og høre hvorfor han ikke er på skolen, sier Margaretha Ekelöf.

Begge lærerne og rektor er glade for å få delta i skolens opptur.

– Vi skal være den beste skolen for hver elev, sier Lise-lott Nilsson.

Og Eva Normann Persson legger til:

– Mange av elevene våre lever i et tøft miljø. De vil gjerne prestere på skolen, men hjemmesituasjonen forhindrer dem, sier hun.

 

Leksehjelpen

Ved skolen startet man sist vinter prosjektet «En billett til framtiden» sammen med det kommunale boligbyggelaget, MKB. En nasjonal stiftelse har satt i gang leksehjelp ved skolen.

– Vi tar et samfunnsansvar. Dette er Malmös barn. Vi har alle et ansvar for at de har det bra, sier Mats Nilsson, leder for MKB i Malmö.

Elever på ungdomstrinnet blir invitert til noen timers leksehjelp tre ettermiddager i uka. De får mat, hjelp til leksene av universitetsstudenter, og de får sommerjobb. Det siste krever at de har deltatt uten mye fravær og forbedret karakterene sine.

– Vi vil gi elevene en virkelighetsforankring og vise dem at gode karakterer kan gi dem en god jobb og en god framtid, sier Mats Nilsson.

I dag deltar nær 80 av 120 elever på ungdomstrinnet i leksehjelpen.

– Hvorfor har dere engasjert dere i dette prosjektet?

– Vi ser på leksehjelpen og sommerjobben som en investering. De som bor her, blir boende dersom det er en god skole i nærmiljøet, sier lederen for MKB.

I sommer malte, snekret og lukte omtrent 100 ungdommer i Rosengård. 70 av dem var unge fra leksehjelpen.

– Når lokale ungdommer maler benker og vegger, er terskelen høy for andre ungdommer å spraye og ødelegge dem. Det blir mindre hærverk av å ha lokale ungdommer ute på jobb, sier Mats Nilsson i MKB.

Ingeniørstudent Jesper Svensson organiserer leksehjelperne. Men han har også vært leksehjelper selv, og nå frister læreryrket like mye som ingeniørjobb.

– Å hjelpe unge med å lære og være med på å gi dem en god framtid er veldig givende, sier Jesper Svensson. For barna i Rosengård er karakterer og utdanning spesielt viktig.

– Mange av elevene her vet ikke at de kan gå på høgskole eller universitet. De tror de må betale det selv, og det har de ikke råd til.

De har ikke noe kontaktnett, og de kan ikke få hjelp til å skaffe seg jobb slik mange andre med lange slektsrøtter i Sverige har, sier Jesper Svensson.

Amerah Al-Kefagy (13) følger leksehjelpen. Hun møter vennene sine der og forbereder allerede gode karakterer.

– Det er viktig at lærerne er bra. De må kunne forklare. Og det føles som om vi har bedre lærere også, sier Amerah og smiler.

Miriam Higali (16) har allerede forbedret karakterene sine og fortsetter å følge leksehjelpen. Hun håper også på sommerjobb.

Sommerjobben er en motivasjon for mange av elevene. Den eneste for noen av dem.

– Løftet om sommerjobb motiverer dem som ikke melder seg frivillig til leksehjelp. Det er de som behøver det aller mest, sier Jesper Svensson.

 

Rydder videre

Rektor Lise-lott Nilsson har rukket å spise lunsjen sin mens hun prater med Utdanning. Hun er travel, og har fortsatt mye å utrette før hun skal videre.

– Jeg ble hentet inn som rektor til Rosengård, hvor jeg har jobbet i tre år. Jeg kan området og har god erfaring med å snu en negativ trend, men det finnes ikke et ferdig konsept som fungerer for alle skoler, sier hun og tar en skje av yoghurten.

– Skolen har et utrolig potensial. Dette er veldig kult. Vi som jobber her, får gjøre en forskjell, sier hun.

Lise-lott Nilsson kan tenke seg å bli ved skolen ett år til. Etter det regner hun med at hun blir bedt om å redde en annen skole. Før den tid skal imidlertid målet om bedre resultater nås. 

– Vi går ut fra at alle elever vil. Da skal vi hjelpe dem som ikke klarer det.

 

– Rosengård er en getto

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo har selv vært i Malmö og Rosengård.

 

– Rosengård er en getto, hvor grupper har tatt helt over. Rosengård fremstår som et egen stat innenfor landet. Til tider har ikke brannbiler og politibiler kommet inn der. Sånn som vi bosetter i dag, kan ikke noe lignende skje i Norge, sier Bjørnebekk.

Med stadig større folkegrupper som kommer til Norge, mener Bjørnebekk at man må tenke  helhetlig når man bosetter.

– Er tiltakene ved Värner Rydén-skolan nok til å få en varig endring?

– Det er viktig å jobbe tett på elevene, konsentrere seg om fag og mestring i tillegg til å ha tydelige regler, og få foreldrene med på laget, sier Bjørnebekk.

 

Nye retningslinjer

I vår ble det innført nye retningslinjer for hvordan man skal håndtere vold og trusler ved alle Malmö-skolene.

– Det skal være kjent for alle hvordan man skal reagere og hvor man kan få hjelp og støtte. Dette er noe vi følger opp utover høsten for å sikre at alle får den støtten de skal ha. Vi kommer til å holde øye med alle kommunale grunnskoler for å sikre et godt arbeidsmiljø, skriver Susanne Lindberg i en epost.

Hun jobber i avdeling Arbeid og helse i grunnskoleforvaltningen i Malmø.

Videre skriver hun at de satser mye på å forebygge vold og trusler både mot lærere og elever.

 

 

  • Dette er hovedsaken i Utdanning 18-2015. Den var publisert i papirutgaven, som du leser elektronisk her