Asylsøkere fikk utdanningsråd på Universitetet i Oslo

I dag arrangerte Universitetet i Oslo informasjonsdag for flyktninger og asylsøkere. – Veldig nyttig, synes Saleh fra Syria, Anwar fra Etiopia og Sahil fra Afghanistan.

Publisert

- Dette er et veldig godt tiltak. Jeg vil gjerne få si tusen takk til Universitetet i Oslo som organiserte dette, sier Sahil. Han er fra Jalalabad i Afghanistan og har bakgrunn som lærer.

- Har du kommet direkte fra Afghanistan til Norge?

- Nei, jeg flyktet først til Pakistan. Der tok jeg utdanningen min. Etterpå underviste jeg i skolen i fem år. Senere tok jeg videreutdanning, blant annet i engelsk, og underviste i to år på universitetet. Etter det flyktet jeg videre til Iran, Tyrkia og så gjennom Europa til Norge.

Etter at Sahil (bildet under) fikk informasjon om norske godkjenningsordninger i høyere utdanning på dagens møte, er han glad han flyktet tidlig fra Afghanistan. Han har nettopp fått vite at Norge ikke anerkjenner noen utdanninger fra Afghanistan.

Sahil

 

 

- Det er jo ganske spesielt. Heldigvis har jeg dokumentasjon på at jeg har høyere utdanning fra Pakistan, sier han.

- Jeg snakker fem språk, blant annet pashto som er mitt morsmål, hindi, urdu, farsi og engelsk. I tillegg kan jeg en del arabisk og tyrkisk, forteller han.

Sahil har vært i Norge i fire måneder.

- På mottaket, der jeg bor nå, hjelper jeg til med å være tolk for andre flyktninger. Jeg har også vært støttekontakt for en psykisk utviklingshemmet gutt. Jeg passet på ham, matet ham, snakket med ham og hjalp ham praktisk. Nå har han nettopp blitt flyttet til et annet mottak, forteller Sahil.

- Hvordan fikk du vite om dette informasjonsmøtet?

- Jeg fant det på nettet og tenkte at jeg måtte delta. Jeg spurte om de dekket transportutgifter for meg, men fikk vite at det fantes det ikke budsjett til. Da bestemte jeg meg for å betale transportutgiftene selv og heller ha litt mindre penger til mat, sier Sahil og smiler.

 

Drømmer om å være lærer i Norge

- Med dine språkkunnskaper og undervisningserfaring kan du bli en nyttig person når Norge skal håndtere dagens store flyktningstrøm. Har du fått tilbakemelding på det?

- Ja, det er nettopp det alle sier til meg. Jeg får masse ros for den jobben jeg gjør. Men jeg er veldig usikker på hva som kommer til å skje med asylsøknaden min, sier Sahil.

- Hva er bakgrunnen for at du kom til Norge?

- Jeg hørte så mye pent om det norske samfunnet og om utdanningssystemet her, sier han.

- Kunne du tenke deg å være lærer i Norge?

- Jeg ville elsket det, sier Sahil.

 

Fra Etiopia til Norge

- For meg har dette vært en veldig interessant dag. Jeg synes det er så flott at Universitetet i Oslo har invitert oss hit, sier Anwar fra Etiopia. Han bor nå på asylmottak.

Anwar (bildet under) kommer fra hovedstaden Adis Abeba. Der har han allerede fullført en bachelorgrad i offentlig forvalting på universitetet.

Anwar

 

- Min første prioritet nå er å lære meg norsk. Etter det vil jeg gjerne fortsette studiene i Norge, sier Anwar.

Han har med seg kona si. Hun er også fra Adis Abeba og har allerede bodd 12 år i Norge. Hun har nettopp fullført videregående skole i Norgeog hennes plan er å ta sykepleierutdanning og deretter vil hun videreutdanne seg til jordmor.

- Vi er her for å finne ut av hvilke papirer NOKUT og Samordna opptak trenger og hva som kreves for at jeg skal kunne studere videre i Norge, sier Anwar til Utdanning på flytende engelsk.

 

Var revisor i Syria

Saleh (bildet under) har flyktet fra Damaskus i Syria. Han kom til Norge for ett år siden.

- Jeg har syv års praksis som revisor. Jeg fikk jobb før jeg hadde fullført studiene, så jeg vet at jeg er dyktig til det. Da jeg flyktet til Norge, var jeg i gang med det avsluttende studieåret, sier han.

Saleh

 

- Men for oss som har flyktet fra Syria, er det ikke enkelt å skaffe seg dokumentasjon på hva vi har av utdanning fra hjemlandet. Det er ingen institusjoner som fungerer normalt der lenger, og det kan rett og slett være farlig å spørre etter papirer og dokumentasjon for oss som har flyktet, sier han.

- Samtidig forstår jeg godt at norske myndigheter og norske arbeidsgivere har behov for gyldig dokumentasjon på vår utdanning. Og vi er klar over at dokumenter forfalskes. I dag kan man kjøpe falske universitetspapirer på gata i Istanbul, sier Saleh som snakker flytende engelsk.

- Konen min, som også er i Norge nå, er utdannet tolk og har heldigvis klart å bringe med seg alle sine papirer. Men også hun sliter med de norske godkjenningsordningene. Derfor er denne dagen veldig nyttig for oss. Vi har fått svar på flere spørsmål og råd om hva vi kan gjøre videre, sier Saleh.

Han mener norske myndigheter bør finne alternative måter å sjekke den enkeltes kunnskaper og kompetanse på. De norske godkjenningsordningene tar alt for lang tid, mener han.

- Jeg har bare vært i Norge i ett år og må lære meg norsk. Men snart vil jo alle vi som har flyktet fra Syria slutte å ha status som flyktninger. Da er det viktig at vi får mulighet til å studere og jobbe i Norge. Det er helt avgjørende for integreringen at vi kommer i gang så raskt som mulig. Jeg kjenner alt for mange som har enten har gitt opp eller er i ferd med å gi opp på veien, på grunn av trøbbel med å kunne dokumentere sin utdanning fra hjemlandet. Det er ikke bra verken for den enkelte eller for det norske samfunnet. Derfor bør man se på mulige forenklede prosedyrer, påpeker Saleh.

Og nå kan han bli hørt. For NOKUT foreslo nylig å innføre en flernasjonal hurtig godkjenningsprosedyre. Men på dagens møte ble det opplyst at ordningen ligger langt fram i tid.

 

Forslag om europeisk kvalifikasjonspass

For å gjøre det enklere for asylsøkere og flyktninger i det norske utdanningssystemet, har NOKUT foreslått en flernasjonal hurtig godkjenningsprosedyre av utenlandsk utdanning. Ordningen skal gjøre det enklere å komme raskt inn i arbeid eller studier.

Utstedelse av kvalifikasjonspass skal sikre at flyktningene kan flytte mellom europeiske land uten å måtte gjennomgå nye godkjenningsprosesser.

– Gitt situasjonen, virker det å bygge opp et godkjenningssystem for flyktningers kompetanse i hvert enkelt land både ineffektivt- og svært ressurskrevende, sier NOKUT-direktør Terje Mørland i en pressemelding.

Stadig flere flyktninger flytter seg mellom ulike land i Europa. Han tror derfor at et felles system må på plass for å håndtere det store antallet og utfordringene knyttet til mobilitet.

– Tidlig og effektiv vurdering av flyktningers kvalifikasjoner, også for de med manglende dokumentasjon, kan være avgjørende for å sikre at de raskere kommer inn i arbeid eller studier.

Et velfungerende godkjenningssystem, som også tar høyde for mobilitet mellom land, er en stor fordel for både mottakerlandene og for den enkelte flyktning, mener Mørland.

 

Arven etter Nansen-passet

Tidligere i høst presenterte NOKUT og søsterorganisasjonen UK NARIC ideen om «European Qualifications Passport for Refugees» for EU-kommisjonen og Europarådet. Forslaget er basert på arven etter Nansen-passet og har som mål å etablere et flernasjonalt, kvalitetssikret rammeverk i Europa for godkjenning av flyktningers kompetanse.

Utstedelsen av kvalifikasjonspass sikrer flyktningene et dokument som kan benyttes på tvers av europeiske landegrenser.

Dette er et dokument som skal inneholde informasjon om den høyeste oppnådde kvalifikasjon i hjemlandet, arbeidserfaring og språkkompetanse. I tillegg skal det inneholde informasjon om utdanningssystemet hvor utdanningen er tatt og informasjon om veien videre, eventuelt behov for autorisasjon, godkjenning med mer. Denne informasjonen skal bidra til at myndighetene i europeiske land skal ha bedre forutsetninger for å tilrettelegge for bosetting, arbeid eller studier.

 

Kompliserte godkjenningsordninger

Det er ikke enkelt å sette seg inn i hvilke godkjenningsordninger som gjelder i høyere utdanning i Norge og heller ikke hvilke utdanningsmuligheter flyktninger og asylsøkere har.

I samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og flere andre utdanningsinstitusjoner arrangerte derfor UiO dagens informasjonsmøte. Møtet er en del av den akademiske dugnaden for flyktninger og asylsøkere som UiO tidligere har tatt initiativ til.

Dagens møte åpnet med velkomsttale og et musikalsk innslag med Bjarne Magnus Jensen og Gjøril Songvoll.  Deretter fikk de oppmøtte informasjon fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Samordna opptak. Universitetet i Oslo informerte om ulike masterprogrammer.

Universitetsbiblioteket stilte med både faglitteratur og skjønnlitteratur til gratis utdeling. Det satte asylsøkerne og flyktningene stor pris på. Deltakerne fikk også servert gratis lunsj.