Litt gnageskade på styrbord hekk. Det var dessverre ikke til å unngå. Foto: Kari Oliv Vedvik
Litt gnageskade på styrbord hekk. Det var dessverre ikke til å unngå. Foto: Kari Oliv Vedvik

"Når en må reddes i indre havn"

Dagen før den store jubileumsseilasen til Utdanning fikk journalistene ombord merke både sjø og vær.

Publisert   Sist oppdatert

Gnagelyden trengte seg inn i søvnen min. Jeg lå godt innpakket i lugaren. Regnet pisket og fortøyningene rykket, men det var helt normalt tatt i betraktning av at det var meldt over 10 sekundmeter vind, med opp mot 20 i kasten og betydelig mengder regn. Men den gnagende lyden som også gnisset litt, var uvant.

Vi lå fortøyd i Arendal, i Pollen. Vi hadde ligget der en uke og vært med på Arendalsuka, som hadde vært fylt med masse mennesker. Mange titusener hadde hver dag fylt område. Men nå klokka sju lørdag morgen var det ikke et menneske å se.

Utdanning feirer 150 år

16. januar 1869 kom første nummer av Norsk Skoletidende. Siden har det vært 150 år med en rekke forskjellige lærerblader, som fra 2002 har vært samlet i dagens Utdanning. Nå avslutter vi jubileumsfesten med en seilas fra Arendal til Oslo. Underveis gjør stopper vi for å lage reportasjer, og arrangerer også debatt på Bakkenteigen onsdag 21. august. Heng med med oss på tur! Fact: Click to add text

En rask sjekk viste at vi hadde vinden på tvers av båten, som lå på anker i front, med hekken fortøyd til brygga. Vinden gjorde at båten lå sånn at hjørnet på styrbord side gnagde i brygga. Treverket var mykt etter år med fuktighet, så store never med tremasse var skavet av. Fenderen jeg hadde hengt på hadde rullet bort fra hjørnet. På med bukse og T-skjorte, men barbeint hopper jeg i land og prøvde å skyve båten ut, for å få fenderen imellom. Regnet strømmet ned og vinden holdt stand. En seilbåt på over seks tonn er heller ikke lett å prøve å holde, så etter å ha blitt søkkvåt, hopper jeg inn i båten og prøver meg på et eldgammelt triks. «Ring en venn!» Men det er få venner som tar telefonen klokken sju på en lørdag morgen.

Utdanning har ligget i havn i Arendal i en uke. Nå går turen oppover kysten på jubileumsseilas. Foto: Kari Oliv Vedvik
Utdanning har ligget i havn i Arendal i en uke. Nå går turen oppover kysten på jubileumsseilas. Foto: Kari Oliv Vedvik

En person i fullt seileutstyr hopper ombord og stikker hode inn.

– Du gnager på brygge.

– Ja jeg vet, men jeg klarer ikke å buksere båten alene.

– Jeg skal hjelpe deg, men vi må ta å flytte noen båter som ligger ved siden av deg.

Han drar noen mindre båter bortover brygga og får tak i en mann til i en annen båt. Sammen løsner vi ankre og fortøyninger, mennene drar båten inn til brygga så den ligger langsmed og kan fortøyes i en mer behagelig posisjon.

– Takk for hjelpen!

Seilbåten vår hadde tatt en god jafs av brygga. Foto: Kari Oliv Vedvik
Seilbåten vår hadde tatt en god jafs av brygga. Foto: Kari Oliv Vedvik

– Jeg våknet selv at min båt gnisset mot brygga, så da er det bare hyggelig å kunne hjelpe noen andre i samme slengen, sier han og forsvinner i regnet sammen med han andre hjelperen.

Båtfolk altså, de er så himla hjelpsomme. Planen er at vi skal bruke uka på å seile opp til Oslo med innlagt stopp langs kysten, for å lage saker til Utdanning. Det er meldt bedre vær, men spørs hvordan det går, når en må berges i indre havn.

Våt journalist etter redningen. Foto: Kari Oliv Vedvik
Våt journalist etter redningen. Foto: Kari Oliv Vedvik

PS! Kollegaen min sov i lugaren sin og våknet til synet av at jeg vrengte av meg våte klær helt inn til skinnet, rett innenfor trappa i båten. Sånn at jeg slapp å tørke opp i hele salongen. Hun så mer av meg enn hun hadde sett tidligere, i og med at jeg omtrent hadde dusjet med klærne på og det rant vann fra meg. Nei det dryppet ikke, det rant.