Hva står på menyen i Norsk Lektorlag?

I innlegget "Hummer og kanari" på nettstedet Utdanning 09.06.2008 hevder Henning Wold, fylkesleder i Norsk Lektorlag Vestfold, at jeg i mitt tidligere innlegg skal ha kommet med "udokumenterbare påstander".

Hvilke påstander i innlegget "Utdanningsforbundet – for alle lærergrupper" dette skulle være, unnlater han imidlertid å si noe om.

Tenker han kanskje på min påstand om at det er en sammenheng mellom Unios og Utdanningsforbundets krav om store sentrale tillegg og høyere minstelønner for lektorer, og de store minstelønnshevingene til deler av lektorgruppen i årets tariffoppgjør? La meg i så fall ile til med noen ubetinget dokumenterbare påstander:

Unio og Utdanningsforbundet fremmet i årets forhandlinger krav til KS om 5,3 prosent i generelt lønnstillegg til alle, samt minstelønnshevinger ut over dette, jf. pkt. B Økonomiske krav i Unios kravdokument til KS:

I sitt første og andre kravdokument til KS fremmet Akademikerne og Norsk Lektorlag på sin side ingen konkrete lønnskrav, bortsett fra at all lønn for medlemmene i Norsk Lektorlag skulle forhandles lokalt. I sitt tredje og siste kravdokument fremmet Akademikerne og Norsk Lektorlag krav om 3,5 prosent i generelt lønnstillegg, ut over dette fremmet man krav om at all øvrig lønnsforhandling skulle skje lokalt. Heller ikke i dette kravet nevnes et eneste ord om minstelønnshevinger.

Resultatet av oppgjøret ble et generelt tillegg på 2,5 prosent og minstelønnshevinger ut over dette – riktignok ikke like store som de Unio og Utdanningsforbundet hadde krevd, selv ikke for lektorene.

Med utgangspunkt i ovenstående overlater jeg til den uhildete leser å selv gjøre seg opp en mening angående hvilken organisasjon som med størst rett kan ta på seg æren for lektorenes minstelønnsheving i årets tariffoppgjør.

Når det gjelder hvorfor Norsk Lektorlags årvisst gjentatte krav om at all lønn for lektorene skal forhandles lokalt ikke har blitt tatt til følge av KS, har jeg, for å bruke Wolds egne ord, som hovedtillitsvalgt ingen forutsetning for å uttale meg om dette, og for øvrig ville det uansett vært taushetsbelagt.

Utdanningsforbundet ønsker størst mulig grad av sentral lønnsdannelse for sine medlemmer, men personlig ville jeg ikke hatt noe imot at Lektorlagets medlemmer fikk all sin lønn forhandlet lokalt, hvis de måtte ønske dette. Jeg noterer meg imidlertid at Akademikerne og Norsk Lektorlag så langt har valgt å ikke gå til streik for å få dette kravet innfridd – kanskje fordi man, liksom undertegnede, føler seg noe usikre på om kravet egentlig er forankret i Norsk Lektorlags medlemsmasse?

Når det gjelder Venstres forslag om å innføre 5-årig allmennlærerutdanning på masternivå, noe som altså støttes av bl.a. Utdanningsforbundet og NOKUT, uttaler Wold at det "heldigvis ikke er flertall for [dette] på Stortinget i denne perioden". Hans begrunnelse er at "man trenger ikke mer av en type lærerutdannelse som ikke fungerer tilfredsstillende, men derimot mer spesialisering."

Ja vel. Jeg siterer fra det forslaget Venstres representanter fremmet for Stortinget 17.12.2007: "Utdanningen bør også gjøres mer fagrettet, og det bør stilles høye fagkrav til den enkelte lærer for at han eller hun skal kunne undervise i det enkelte fag og trinn." Det åpenbare spørsmålet er etter dette om Wold over hodet har brydd seg om å sette seg inn i forslaget før han uttaler seg. Og, hvis han har studert forslaget, hva er det egentlig han finner problematisk med det?

Selvsagt har vi i dag mange dyktige lærere, adjunkter, lektorer og ledere i norsk skole – men som alle vet, er gjennomsnittsalderen høy, særlig i videregående opplæring. Vi har derfor et langsiktig behov for å rekruttere både flere og dyktigere studenter til en karriere i grunnskole og videregående opplæring. Dette er for meg og Utdanningsforbundet en viktig begrunnelse for at det er nødvendig å heve lønnsnivået i skolen. Det er mulig at Wold og Norsk Lektorlag mener at de lærerkreftene vi i dag rekrutterer til norsk skole er av en slik kvalitet at det generelle nivået umulig kan bli høyere. Det tror jeg – dessverre – ikke er riktig. Selv ikke når det gjelder lektorer.

Til slutt: Jeg har merket meg at forhandlingsleder Ole Jacob Knudsen i Akademikerne kommune har kommet med ubetingete gratulasjoner til Unio for det vi ved hjelp av streiken mot KS oppnådde for utdanningsgruppene i kommunal sektor. Er Wold og Norsk Lektorlag storsinnet nok til å gjøre det samme?