Hva er en god skole?

Mange har forklaringer på hvorfor det er sånn, og mange kommer med innspill til hva som må gjøres for å ta opp kampen med Finland, Taiwan og andre. 

Går vi litt bak tallene så finner vi raskt ut at det er noen viktige nyanser som ikke er kommet så klart fram: Vi har mange elever som er flinke, og som scorer høyt, men vi har for mange med svake resultater! 

Som lærer/skoleleder gjennom en mannsalder er jeg ikke det minste overrasket over at det er blitt slik: Vi trenger generelt ikke å anstrenge oss så voldsomt for å klare oss noenlunde i dette verdens rikeste land. Vi er mette og selvfornøyde. Det er lett å oppnå det vi ønsker – for mange, men ikke for alle.

For skoleelevers motivasjon skjedde det etter mitt skjønn noe negativt da vi innførte den 13-årige skolen, der alle skulle inn på videregående – samtidig som skolen ble gjort mye mer teoretisk. Bortfallet av valgfagene i grunnskole, og teoretiseringen av grunnkursene i videregående skole, var en konsekvens av manglende økonomi; teorifag er billigere, gruppene kan være større og lærertettheten mindre – og flere og flere ungdommer faller fra!

Det er trist å registrere at vi skaper flere skoletapere, at vi får flere elever med svake skoleprestasjoner, og jeg er svært engstelig for hvilken ”medisin” som forordnes fra regjeringshold. Jeg håper inderlig at statsministerens utsagn i nyttårstalen om flere obligatoriske skoletimer for elevene ikke blir virkelighet uten at det følges opp med økte personalressurser. Strekker vi de samme ressursene utover en lengre skoleuke, vil det på nytt ramme de svakeste og gå ut over den individuelle tilpasningen. 

Fra GSI-statistikken kan vi finne det meste når det gjelder utviklingen i grunnskolen, og de siste 10 årene har elevene fått stadig mindre pedagogressurs: 

(Her uttrykt i lærerårsverk per 20 elever i 1998-99 og 2007-2008
I hele landet: 1.77 /1,65
Nord-Trøndelag:1.80/1,63   ”
Frosta: 1.97/1,53
I denne 10-årsperioden er elevenes skoleår utvidet med ca. 8 prosent (fra 18 – 23 t/uke i småskolen)

I bedriftssjargongen kan den reduserte lærertettheten i denne perioden for Frosta sitt vedkommende kanskje kalles 30 prosent effektivisering (flere elever og timer og en reduksjon av lærerårsverk fra 33,6 til 29), men jeg tror dessverre det i dag er ”smurt” så tynt på med pedagoger at det er svært lite effektivt for elevene. Skolen burde ta elevene på alvor og hjelpe når behovet er der. Vi må utnytte skoletida for elevene bedre når de er på skolen!

Så kjære Jens – ikke smør oss enda tynnere utover!

Det sies at vi bruker mer på skole enn mange andre land. Statistikken viser at vi bruker en stadig mindre andel av brutto nasjonalprodukt til grunnskole. Det er kanskje som med matvareprisene; de er høye sammenlignet med lavkostland – men vi har aldri brukt så liten del av lønna vår til mat!