Rekorddeltakelse på NKUL

Avdelingsdirektør Øystein Johannessen fra Kunnskapsdepartementet holdt konferansens innledningsforedrag, og temaet var: De unges medievanter – lærernes utfordringer. Han mente det er lite forskning på hvordan IKT påvirker de unge.

- Hvordan er det med myten om at de unge kan gjøre mange ting på en gang? Og hvordan virker videospill når det gjelder å senke terskelen for å utløse aggresjon og vold? spurte Johannessen.

Han hevdet også at man manglet metoder for å kunne påvise at digitale undervisningsmetoder fremmer læring. Pisa-resultatene viste imidlertid at de som hadde brukt PC i minst fem år, hadde bedre score enn de som hadde anvendt dette verktøyet i kortere tid.

- Pisa-undersøkelsene har også vist at hjemmet har fått større betydning, for hyppigere bruk hjemme har gitt bedre testresultater, sa avdelingsdirektøren.

Nytt nettfenomen

- Ungdommen er storforbrukere av internett. 96 prosent av de unge bruker nettet daglig, og 99 prosent av de i alderen 16-19 år har tilgang til internett. Å være med i et nettsamfunn er en av ungdommenes hyppigste aktivitet på nettet, og flere er med i flere slike "samfunn". Mange flytter til et annet nettsamfunn når noen av vennene gjør det, eller årsaken kan være at de synes det over tid blir kjedelig å være på samme "sosiale" nettsted, kunne Johannessen fortelle.

Betydning for skolearbeidet

Ifølge læreplanene i Kunnskapsløftet skal elevene arbeide med sammensatte tekster. Bruk av IKT i for eksempel prosjektarbeid kan være forankret i kompetansemålene i flere fag.

- Elever skriver mye mer enn de selv tror, for de regner ikke "digital skrift" som det å skrive. Gutter anvender mer dataspill enn jenter. En del mer seriøse spill har vinkling mot læring og dannelse. I noen spill er det også snakk om tekstproduksjon.

Hva med lærerne?

I Norge er ikke lærernes IKT-kompetanse målt siden 2002. I en nyere nordisk undersøkelse

mente en tredel av lærerne at de var kompetente IKT-brukere.

IKT brukes overalt i samfunnet, og derfor mente Johannessen at læreplanene på dette feltet må tas på alvor.

- Skolen er nemlig den eneste arenaen som kan tilby elevene et likeverdig tilbud når det gjelder opplæring i digitale ferdigheter. Viktig er det at skolen ikke skal kopiere de unges digitale kultur. Skolen må ikke være "kulere" enn verden utenfor skolen. Kronjuvelen i den nasjonale formuen er den humane arven. Den må pleies og dyrkes gjennom hardt arbeid, var direktørens konklusjon.

Hederspriser

Under åpningen av konferansen delte NKUL på oppfordring ut to hederspriser.

Den ene prisen gikk til Jan Wibe, som i 1970 begynte som matematikklærer ved Strinda gymnas i Trondheim. Han var en av de store pådriverne her i landet i dataundervisningens "barndom". I de siste årene har han arbeidet med å dokumentere historien om IKT i utdanningen. Det var Norsk Pedagogisk Dataforening som har foreslått Wibe.

Den andre prisen er foreslått av Ungdomsavisa på Skolenettet. Den gikk til Arne Vegard Sveen, som er lærer ved Åmot ungdomsskole. Han ivrer for å utvikle elevenes IKT-kompetanse, og han tar elevene med på arrangementer der de får prøve seg som journalister. Det startet i 1999 med å dekke Birkebeinerrennet. Og det var en elev fra Sveens skole som sammen med journalister fra verdenspressen i 2007 fikk adgang til å intervjue Al Gore.