– Man bør i alle fall ikke tvinge folk til å fullføre et studieløp som ender opp med at de går ut i et yrke de ikke vil jobbe i. Som ung trenger man litt tid til å finne ut hva man vil, sier Alva Amalie Eide, lærerstudent og lokallagsleder i Pedagogstudentene i Stavanger. Foto: Andreas Solbakken/Pedagogstudentene.
– Man bør i alle fall ikke tvinge folk til å fullføre et studieløp som ender opp med at de går ut i et yrke de ikke vil jobbe i. Som ung trenger man litt tid til å finne ut hva man vil, sier Alva Amalie Eide, lærerstudent og lokallagsleder i Pedagogstudentene i Stavanger. Foto: Andreas Solbakken/Pedagogstudentene.

Alva hoppet av psykologi for å bli lærer - nå skal slike som henne tape titusener av kroner i stipend

Over 4 av 10 lærerstudenter studerte noe annet før de hoppet over til lærerutdanning. Nå vil regjeringen at et slikt valg skal kunne koste kommende lærerstudenter mye penger.

Publisert

– Det er et tøft valg å bytte studium. Hvis det i tillegg skal gi en økonomisk kostnad, er det enda vanskeligere, sier Alva Amalie Eide.

Hun hoppet av psykologistudiet etter to år, og nå går hun tredje året på grunnskolelærerutdanningen 1–7 ved Universitetet i Stavanger. Nå vil regjeringen at denne type studiebytte skal koste rundt 17 000 kroner i stipendkutt per år for studentene. To år på psykologistudiet for så å bytte studieløp, vil i så fall føre til stipendkutt på rundt 34 000 kroner.

Regelendringen trer først i kraft til høsten, men en ny undersøkelse viser at den vil påvirke mange kommende lærerstudenter.

Respons Analyse har gjennomført en spørreundersøkelse med svar fra nesten fem tusen lærerstudenter. Hele 44 prosent av dem studerte noe annet før de begynte på lærerutdanningen.

Alva Amalie Eide tror at om hun hadde blitt rammet av de nye reglene, kunne det ført til at hun isteden hadde valgt å fullføre psykologistudiet.

– I så fall ville jeg neppe hatt mulighet til å ta lærerutdanning etter det, og jeg hadde endt opp med et yrke jeg egentlig ikke ønsket, sier hun.

 

Frykter for lærerrekrutteringen

Det var i statsbudsjettet for 2019 at regjeringen i fjor høst la inn et stipendkutt for alle studenter som bytter studieløp uten å ha fullført en grad. Studentene får ikke utbetalt mindre penger mens de studerer, men de får omgjort mindre av studielånet til stipend når de er ferdige med å studere. I praksis betyr det at de får kuttet stipendet.

I dag får studenter omgjort inntil 40 prosent av studielånet til stipend basert på studiepoengene de tar. Regjeringen vil kutte ned til 25 prosent, mens de gjenværende 15 prosentene kun omgjøres til stipend om studenten fullfører en grad. Staten håper å spare over 250 millioner kroner på endringen.

Når over 40 prosent av lærerstudentene kommer fra andre studier, vil innstrammingen sannsynligvis ramme mange av disse i framtiden. Pedagogstudentene frykter derfor at det vil bremse lærerrekrutteringen.

– Regjeringen må snu om stipendkuttet. Med den lærermangelen vi har trenger vi alle lærerne vi kan få, sier Frank Aleksander Bræin, leder av Pedagogstudentene. Det er de som har bedt Respons Analyse om å gjennomføre undersøkelsen blant lærerstudenter.

Bræin mener det er en fare for at motiverte studenter ender med å velge bort lærerutdanning fordi de vil tape titusener av kroner på å bytte studie. Samtidig peker han på at regjeringen har innført stipendordninger som skal stimulere flere til å ta lærerutdanning, mens de nå gjennomfører stipendkutt som rammer mange av de samme lærerstudentene.

– De gir stipend med den ene hånden og tar med den andre, sier Bræin.

 

– Trenger tid til å finne ut hva man vil

Alva Amalie Eide hadde jobbet en del som lærervikar, noe hun elsket. Men hun hadde også jobbet hardt på videregående og gått ut med toppkarakterer.

– Jeg tenkte da at jeg måtte utnytte de karakterene og studere noe som var vanskelig å komme inn på. Derfor fortsatte jeg også på psykologi i to år, men jeg fant etter hvert ut at jeg savnet lærerjobben, sier Eide.

Hun skjønte at det var lærer hun egentlig ville bli, og hun mener det er feil at staten skal straffe unge som bruker litt tid på å finne ut hvilken vei de ønsker å gå.

– Man bør i alle fall ikke tvinge folk til å fullføre et studieløp som ender opp med at de går ut i et yrke de ikke vil jobbe i. Som ung trenger man litt tid til å finne ut hva man vil, sier Eide.

Undersøkelsen fra Respons Analyse viser også at det er flere mannlige enn kvinnelige lærerstudenter som hopper av andre studieløp for å bli lærere.

– Et stipendkutt vil ramme de mannlige lærerstudentene ekstra hardt, mens regjeringen sier de ønsker å rekruttere flere menn inn i læreryrket. Det henger ikke sammen, sier Frank Aleksander Bræin i Pedagogstudentene.

Han mener man burde applaudere alle som tar med seg andre erfaringer inn i læreryrket.

– Å ha studert noe annet før man begynner på lærerutdanningen er bare en fordel. Det vil gi oss flere gode lærere, sier Bræin.

 

Fra ingeniør til lærer

Alexander Egner-Kaupang er en av de mannlige studentene som har forlatt et annet studium for å bli lærer.

– Jeg merket at det å jobbe med datamaskiner ikke var like gøy som å lære bort ting og se glimtet i øynene til noen som forstår noe for første gang, sier Egner-Kaupang.

Han gikk ett år på dataingeniørstudiet ved OsloMet før han hoppet av og begynte på grunnskolelærerutdanningen ved NTNU i Trondheim. Etter å ha jobbet ved siden av studiet som leksehjelper og mentor for videregåendeelever og hatt sommerjobb i barnehage, fant han ut at han ville bli lærer.

Han reagerer også på regjeringens stipendkutt.

– Jeg synes det er veldig rart fra regjeringens side. Å ta et studieår med noe annet, for eksempel filosofi eller økonomi, kan gi kunnskap som du uansett vil ha bruk for videre i studie- og yrkesliv, sier Egner-Kaupang.

Han mener regjeringen med dette tar fra studentene valgmuligheter og detaljstyrer hva slags utdanning studentene bør ta. Selv tror han at han ville byttet studieløp uansett om han visste at det ville koste han flere tusen kroner.

– Men for noen som har gått mer enn ett år på et annet studie vil det være verre, ettersom kostnaden da blir mye høyere, sier Egner-Kaupang.

Han håper regjeringen snur i saken.

– Jeg kan skjønne at de vil fortelle studenter at akademia ikke er gratis, og at det koster å få studenter gjennom utdanning. Men en slik straff henger ikke sammen med avgjørelsene studentene tar, og jeg har lite tro på denne type økonomisk avstraffelse, sier Egner-Kaupang.

 

– Kjempestyrke å ha studert noe annet

Egner-Kaupang sier han som lærerstudent har god nytte av det ene året på dataingeniørstudiet.

– Det er kjekt å kunne kjempe mot stereotypien om at lærere ikke kan teknologi. Det hjelper veldig å ha 60 studiepoeng innen dataingeniørteknikk. Der hadde vi også mye matematikk. Jeg lærte mye det året som jeg både direkte og indirekte bruker som lærerstudent, sier han.

Også Alva Amalie Eide er klar på at erfaring fra et annet studie er gunstig.

– Det er en kjempestyrke. Jeg har hatt bruk for det jeg lærte på psykologistudiet hele veien i lærerutdanningen. Det er nettopp det som er så gøy med læreryrket, at all kunnskap er nyttig kunnskap, sier Eide.

 

– Lærerstudenter går uansett i pluss

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) sier hun verken håper eller tror at et stipendkutt på 17 000 kroner per år vil føre til at noen velger bort å bytte til lærerutdanning om de ønsker å bli lærer.

– Regjeringen har innført egne stipendordninger for dem som tar lærerutdanning. Det gjør at en lærerstudent, selv med et bytte fra et annet studie, vil gå i pluss ved å velge lærerutdanning. Det er fordi det ekstra lånet veies opp av gode ordninger for nedskriving av lån for lærerstudenter, sier Nybø.

Hun peker på at den som fullfører en grunnskolelærer- eller lektorutdanning og jobber minst tre år som lærer kan få slettet fra 50 000 til 160 000 tusen kroner av studielånet.

– Vi ønsker at folk skal velge lærerutdanning, og disse økonomiske insentivene gjelder bare for lærerutdanningene, sier Nybø.

– Hva ønsker dere å oppnå med at studenter taper penger på å bytte studieløp?

– Vi ønsker at studenter skal fullføre det de begynner på. Så vil det fortsatt være slik at ikke alle treffer med det første studievalget de gjør, men vi håper dette vil bidra til færre omvalg, sier Nybø.

– Mener du det er en fordel for en lærerstudent å ha studert et annet fag eller yrke før de begynner på lærerutdanningen?

– Erfaringen du kommer inn med vil alltid bety noe, så det har selvfølgelig en verdi. Jeg vil aldri kalle det bortkastet om man studerer et år og så finner ut at det var feil og bytter studie, sier Nybø.

– Undersøkelsen fra Pedagogstudentene viser at over 4 av 10 lærerstudenter har studert noe annet tidligere. Stipendkuttet innebærer vel et ønske om at den andelen går ned?

– Ideelt sett vil vi at de som skal bli lærere begynner rett på lærerutdanningen. Men det er jo ingen krise om du har studert noe annet før. Og med de nye insentivene vi har lagt inn i stipendordningen for lærerstudentene, går de uansett i pluss, sier Nybø.

De nye reglene gjelder fra høsten 2019 og vil ikke gjelde de studentene som allerede er inne i et studieløp.