Fremtidens grunnskole har behov for lærere med mastergrad

I slutten av februar publiserte Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (Nokut) en rapport hvor grunnskolelærerutdanningene evalueres. I den forbindelse har grunnskolelærerstudentene svart på en rekke spørsmål. 

På spørsmålet «Forstår du hvorfor du skal skrive en masteroppgave?» svarer 23 prosent nei, 56 prosent ja, delvis, og 21 prosent helt klart. Noe som er tankevekkende, som rapporten selv også påpeker, er at andelen som svarer nei, ikke synker med økende årstrinn. Det er rundt 20 prosent, uavhengig av hvor langt eller kort de har kommet i utdanningen, som ikke forstår hvorfor de, som fremtidens grunnskolelærere, skal skrive en masteroppgave. 

Så hvorfor skal dagens grunnskolelærerstudenter gjennomføre en femårig mastergrad? Et kort svar på dette er at en femårig mastergrad gir den kunnskapen og de ferdighetene fremtidens grunnskolelærere behøver. Ikke bare neste år, men også om fem år og om 35 år.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid hvor fremtidens lærere får førstehånds erfaring med å stille et spørsmål som er relevant for skolen og jobbe systematisk med å finne svar. Dermed vil fremtidens grunnskole bestå av lærere med relativt bred kompetanse i bunn, som de har brukt til å spesialisere seg innenfor en tematikk. Denne tematikken vil på ulike måter være relevant for deres fremtidige arbeidshverdag og deres bidrag til utvikling av lærerprofesjonen. For ja, man må ha to tanker i hodet samtidig når man skal komme med kritikk eller begrunnelser for hvorfor fremtidens grunnskole har behov for lærere med mastergrad.

Skolen skiller seg ikke nødvendigvis så mye fra andre store organisasjoner både i det private og det offentlige næringsliv innenfor kompetanseutvikling. Som organisasjon ønsker man individer som sammen og alene kan drive egen og andres læring fremover. En måte å sørge for at skolen evner det, er å sikre at de som kommer inn har med seg en kompetanse som setter dem i stand til å analysere nåsituasjonen, se hvor det behøves utvikling og ha konkrete tanker, forslag og gjennomføringsevne til hvordan en selv kan bidra inn i arbeidet for å skape denne utviklingen.

Gjennom masteroppgaven får dagens grunnskolelærerstudenter førstehånds erfaring med hvordan kunnskap skapes og hvilke vitenskapelige prinsipper som må ligge til grunn for at denne kunnskapen skal være til å stole på. For å kunne få denne erfaringen må de først ha såpass innsikt innenfor et tema at de kan stille et relevant spørsmål på en slik måte at det går an å finne svar på, eller i hvert fall komme nærmere i å finne svar. 

Jeg ønsker at mitt barns fremtidige lærere skal være i stand til å både stille spørsmål og gjennomføre et systematisk arbeid for å komme nærmere et svar. Dette kan være spørsmål om hvordan man kan tilpasse opplæring til en utvalgt elevgruppe, eller hva som ligger bak et politisk forslag, og hvordan det kan påvirke skolehverdagen til elevene og kollegaer, eller hvordan man forholder seg til kommersielle aktører som stadig tilbyr læremateriell til en skole som ikke har økonomi til å kjøpe oppdaterte læreverk.

Det er selvsagt at jeg som jobber innenfor lærerutdanningen og selv har en mastergrad, vil si at fremtidens grunnskolelærere behøver en mastergrad, men jeg savner stemmer fra skolen. Relevansen og nytten av dagens mastergrad må få muligheten til å synliggjøres i skolen, og det evner ikke lærerutdanninga alene. Nå er det kun tre kull som har gått ut med den nye mastergraden, men hvordan skolen evner å ta i bruk kunnskapen og ferdighetene til nyutdannede grunnskolelærere. vil være med å belyse viktigheten av den. 

For at skolene skal lykkes med dette, kreves det tid og ressurser, noe vi alle vet det ikke er flust av. På ett nivå kan det være spørsmål om prioriteringer og organisering innad på skolene. På et annet nivå kan det være spørsmål om hensiktsmessige lange tanker av skoleeiere og politikere om hvordan skolen skal kunne nyttiggjøre seg av dagens mastergrad i grunnskolelærerutdanningen.

Kilde

• Evaluering av grunnskolelærerutdanningene: Spørreundersøkelse blant studenter. (2024) 

Lærerstudentenes motivasjon synker mye gjennom studietiden

Kan få over 100 000 kroner for å utdanne seg til lærer