Staten hjelper skolene hvor det er mest mobbing

Nesten 60.000 skoleelever ble mobbet i fjor. Myndighetene skal nå hjelpe skolene der det er mest mobbing.

Knapstad skole i Hobøl er en av skolene som har hatt høye mobbetall over lang tid. Rektor er glad for å få være med i Læringsmiljøprosjektet.

Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?

  • Flere ganger i uka: 6163 (1,57 %)
  • Omtrent 1 gang i uka: 4297 (1,09 %)
  • 2 eller 3 ganger i måneden: 7272 (1,85 %)
  • En sjelden gang: 40.444 (10,28 %)
  • Ikke i det hele tatt: 335.059 (85,21 %)

 

 

 

 

 

 

Skoler som er med i «Læringsmiljøprosjektet»:

*siste tilgjengelige poengtall fra Elevundersøkelsen:
«Elever som svarer at de er blitt mobbet de siste månedene.»

Skala fra 0 til 4.
0 er best og 4 er dårligst.
Landssnittet er 1,4

 

Notodden:
Tinnesmoen skole 1,9

Hobøl:
Knapstad skole 1,7
Tomter skole  1,8
Ringvoll skole 1,1

Bjerkreim:
Bjerkreim skule 1,7
Vikeså skule 1,8

Masfjorden:
Matre skule (unntatt)
Nordbygda skule 1,8
Sandnes skule (unntatt)

Frøya:
Dyrøy Oppvekstsenter (unntatt)
Sistranda skole 1,7

Leka:
Leka barne- og ungdomsskole (unntatt)

Tysfjord:
Drag skole 1,7
Kjøpsvik skole 1,5

Målselv:
Bakkehaug skole (unntatt)
Bardufoss ungdomsskole (unntatt)
Fagerlidal skole 1,7
Olsborg skole 2,0

Alta:
Rafsbotn skole 1,8
Elvebakken skole 1,2

Tromsø:
Skjelnan skole 1,1
Ramfjord skole 1,8
Selnes skole 1,6 

Christer Høyning står i snøføyken og myser. Han rekker fram hånda og ønsker oss velkommen til Knapstad skole, en av skolene som er med i Læringsmiljøprosjektet.

– Rett før skolestart i høst fikk vi vite at vår skole var plukket ut til å delta i satsingen, og vi fikk spørsmål om vi ville være med i prosjektet, sier rektor Christer Høyning.

Å få høre at han er leder for en av skolene i landet med høye mobbetall over lang tid, var ikke hyggelig. Men likevel, og kanskje derfor, var han ikke i tvil: Klart Knapstad skulle være med. Samme reaksjon hadde rektoren da Utdanning ringte og ba om en prat om mobbing.

 

Høyfrekvent mobbing

– Når skoler har høye mobbetall over lang tid, er det prosjektets ambisjon å gi gode bidrag til å avdekke og stoppe mobbingen, sier direktør ved Læringsmiljøsenteret, Einar Christiansen. Elev-undersøkelsen for 2012/2013 viser at 5673 elever på ungdomsskolen blir mobbet oftere enn to ganger i måneden. Nesten 2000 blir plaget flere ganger i uka.

– Enkelte skoler og kommuner utpeker seg og  har hatt høye mobbetall over lang tid, sier Christiansen.

For omtrent ett år siden fikk Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene i oppdrag å finne skolene og kommunene som trenger hjelp. Etter at svarene i Elevundersøkelsen for de siste seks årene var analysert og klagesaker til Fylkesmennene var gjennomgått, sto man igjen med 23 skoler, fordelt på ti kommuner. Det er disse som nå har fått tilbud om profesjonell bistand.

Knapstad skole er én av dem. Skolen ligger i Hobøl kommune i Østfold, har 345 elever fra 1. til 10. klasse, og har altså slitt med læringsmiljøet. I Elevundersøkelsen i 2011 og 2012 fikk skolen en score på 1,7  når det gjelder elever som føler seg mobbet. Landssnittet var 1,4 (se faktaboks på side 17). Utdanning har fått tilgang til tallene for fjoråret for Hobøl, og de viser at det finnes elever på ungdomsskolen som rapporterer at de blir mobbet flere ganger i uka. Dette karakteriseres som høyfrekvent mobbing.

Rektor Høyning skjenker kaffe og viser vei til kontoret. Utenfor det store vinduet leker barn og ungdom i snøen. Det smeller i veggen. En snøball bommer så vidt på ruten.

– De tar sjanser, sier han og smiler.

På Knapstad skole er snøballkasting ikke lov, og det er ikke mobbing heller. Likevel skjer det. Der, som på nærmest alle skoler rundt om i landet, og enda litt mer.

– Det har antagelig ligget der hele tida, som en kultur vi ikke har fått bukt med, sier Høyning.

Han begynte i jobben for litt over ett år siden, og selv om skolen har jobbet med læringsmiljø og forebygging mot mobbing, har de ikke fått bukt med problemet. 

- Vi har vært en Zero-skole i mange år, og i tillegg startet vi arbeidet med bevisstgjøring og fokus på kjerneverdier. Men vi har ikke kommet helt i mål, sier rektor.

Både antimobbeprogrammet Zero og verdifokuset fortsetter. I tillegg kommer veiledergruppene, som utelukkende fokuserer på de voksnes ansvar.

 

Lære å se

– Skoler med høye mobbetall har voksne som ikke har intervenert i tilstrekkelig grad til å stoppe det. Et godt læringsmiljø gir ikke rom for mobbing i et så stort omfang som enkelte skoler har, sier Einar Christiansen ved Læringsmiljøsenteret.

Veiledergruppenes mål er blant annet å få lærerne til å avdekke mobbing, se og analysere det som skjer. Men kampen mot mobbing forankres høyere opp i systemet.

– Vi ønsker at læringsmiljø skal bli et tema for hele kollegiet, noe man diskuterer og deler erfaringer om. Dette skal også være på agendaen hos skoleeier i kommunen, sier Christiansen.

Å få hele skolesystemet til å erkjenne at man har utfordringer i læringsmiljøet, har ikke vært bare enkelt. Dette er ikke den lista man gjerne vil figurere på.

– Enkelte kommuner erkjenner kanskje ikke at problemet er så stort som det vi mener at det er, men vi opplever ikke at de synes det er stigmatiserende å være i prosjektet. De vil gjerne delta i et skoleomfattende utviklingsarbeid, sier Christiansen.

– Vi er glade for dette tilbudet, men å være blant disse skolene er jo selvfølgelig ikke det vi ønsker. Vi opplever at vi har et godt læringsmiljø, men det skal bli enda bedre, sier rektor Christer Høyning.

«Læringsmiljøprosjektet» skiller seg fra andre prosjekter ved at det jobbes med hele systemet; lærere, skoleledere, pedagogisk-psykologisk tjeneste og skolesjefene er alle med i endringsarbeidet. 

– Prosjektet har tre mål. Det skal stanse pågående mobbing, styrke klasseledelsen og utvikle skolen som organisasjonen, sier direktør ved Læringsmiljøsenteret, Einar Christiansen.

Og teamene har brukt mye tid på å bli kjent med skoler og kommuner.

– Veldig ulike skoler og kommuner er med i prosjektet, men det som kjennetegner dem, er utfordringer innenfor systematisk skoleutvikling de siste årene, sier Christiansen.

 

De voksnes ansvar

– Visjonen om null mobbing er bra. Den er ikke lett å nå, kanskje umulig, men vi skal beholde den, sier rektor Christer Høyning.

Han er spent på hjelpen de får for å nå målet.  

– Veiledningsteamet kommer hit tirsdag, sier rektoren og smiler.

Han gleder seg. Prosjektet for å bedre læringsmiljøet startet for et halvt år siden, og til nå har skolelederne og lærere vært på seminar. Det ga mersmak.

– De gikk inn på hvordan vi skal oppdage barn som sliter, og hvordan en skal arbeide systematisk med skoleutvikling. Det var veldig konkret, sier han.

Veilederne ga også skolene hjemmelekse. De ble bedt om å utarbeide en ståstedsanalyse og selv finne ut hva de ønsker å bli bedre i.

– For det første skal vi bli bedre i erfaringsdeling, rett og slett snakke mer sammen. Det andre vi skal gjøre, er å utarbeide en sosial læreplan for hvert trinn, med sosiale mål for elevene, sier Høyning.

Å plassere ansvaret hos de voksne er en sentral del av prosjektet. Lærer ved Knapstad skole, Inga Solhaug, er spent.

– Det er nyttig å bli sett utenfra. Dette er noe vi har bruk for. Å kjempe mot mobbing i skolen er et evigvarende prosjekt, sier Solhaug.

Hun er ikke overrasket over å se Knapstad på lista over skoler med høye mobbetall.

– Egentlig ikke. Tendensen har vært der lenge. Vi jobber og forsøker å motvirke at det skal skje, men vi har ikke helt klart å snu trenden, sier hun.

Både hun og rektor har tro på at veiledningsteamet kan hjelpe dem med akkurat det.

– De voksne i skolen har ansvar for å oppdage mobbing og for å få slutt på den. Det skal vi klare, sier Høyning.

Skolene og kommunene som nå er i gang med prosjektet, har gitt positive tilbakemeldinger. 

– De utvalgte skoleeierne får hjelp til å sette i gang tiltak mot mobbing, og tilbakemeldingene vi får, er svært positive. Både veiledningsgruppene og de som får hjelp, virker veldig fornøyde med ordningen, sier avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Marit Hognestad.

Til høsten skal nye kommuner og skoler få hjelp av veiledningsgruppene. Denne gangen er det bare små kommuner på lista. I nord er det Alta, Målselv og Tysfjord. I Trøndelag er Leka og Frøya på lista, mens Masfjorden i Hordaland, Bjerkreim i Rogaland og Notodden i Telemark også er i prosjektet.

 

Mest mobbing på små skoler

Rektor Christer Høyning har sett på Elevundersøkelsen at elever ved skolen føler seg mobbet, men lurer på om skolen relativt sett ligger så dårlig an som det kan se ut. 

– Det er mindre skoler og kommuner som blir plukket ut, og det kan jo skyldes at noen få elever som blir mobbet, gir store utslag i statistikken. At elever hos oss oppgir at de blir mobbet, tar vi veldig alvorlig, og allerede for halvannet år siden startet vi et prosjekt for å få bukt med dette, sier han.

Hos Fylkesmannen i Østfold vet de heller ikke hvorfor de fleste skolene på lista er små.

- Statistikk er vanskelig, og jeg vet ikke helt hvordan man har regnet og analysert seg fram til skolene som er trukket ut. Det er NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, red.anm.) som har gjennomført analysen for Utdanningsdirektoratet. Skolene på lista er takknemlige for å få være med i dette prosjektet, sier Grete Reitan hos Fylkesmannen.

I Hobøl er Ringvoll skole med på lista, selv om denne skolen ikke har høyere mobbetall enn landssnittet. Bakgrunnen var at kommunen ønsket å gjøre dette til en felles satsing.

Dette kan være tilfelle for flere skoler i kommuner med mange skoler på lista.

– Det er veldig fint at vi kan skape en felles praksis i Hobøl kommune, sier Høyning.

 

Ikke et antimobbeprogram

– Dette er ikke et antimobbeprogram, det er et prosjekt som veileder kommunene og skolene, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Østfold, Grete Reitan, som følger opp arbeidet. Hun skal se til at skolene gjør det de skal, og at veiledningsgruppene gjør sitt. Til nå har hun hatt en grei jobb.

– Fylkesmannen og skolene har en god dialog. Jeg tror at prosjektet kan få endret negative tendenser som man har sett over tid. Teamene jobber med hele systemet og vil ha fokus på læringsmiljø  i alle ledd, sier Reitan.

– Dersom et barn henvender seg til en voksen på skolen, skal de bli tatt på alvor og bli møtt med samme reaksjon uansett hvem de prater med, sier rektor Christer Høyning.

Sammen med veiledningstemaet skal han ruste de voksne til å takle mobbesaker.

– Det er følelsesmessig tunge saker, også for lærerne, sier han.

I Elevundersøkelsen opplyser elevene selv hvordan de har det på skolen. At flere elever oppgir at de blir mobbet hver uke, gjør vondt.

– Vår oppgave er å trygge elevene og hjelpe både den som blir mobbet og den som mobber, sier Christer Høyning.

Rektor ved Knapstad kjemper mot mobbingen, og tror han skal vinne. Men en ting hadde gjort jobben hans lettere.  

– Man må starte tidligere. Allerede i barnehagen. Femåringer kan de også, sier han og ser ut på snøføyken. Lista som man ikke vil være på til tross, rektor Christer Høyning er fornøyd.

– Sånn jeg ser det, er vi heldige som fikk bli med på dette prosjektet.

 

– Se på lokalmiljøet

Mobbing er ikke bare et skoleproblem, mener professor i psykologi, Terje Ogden.

 

– Det er for snevert å lukke mobbing inn som et skoleproblem. Mobbeproblematikken er en del av et større bilde, sier Terje Ogden, forskningsdirektør ved Atferdssenteret.

Han mener mobbing bør sees i sammenheng med fysisk utagering, hærverk, vold, rus og kriminalitet i lokalmiljøet.

– Når man får vedvarende problemer på skoler, finner man forklaringen i skolens lokalmiljø, sier Ogden.

Kulturen og tonen i samfunnet rundt preger skolen.

– Eldre ungdommer i nærmiljøet kan være dårlige rollemodeller for skoleelevene og prege skolemiljøet, sier Ogden.

Kommunalt problem

At enkelte kommuner og skoler har problemer med dårlig læringsmiljø over flere år, overrasker ikke forskeren.

– Lokalmiljøer og skoler må innse at de har et problem for å kunne få bukt med det, sier Ogden.

Han er overrasket over at det bare er små kommuner på listen over dem som har hatt dårlig læringsmiljø over tid. 

– I forskningen ser man at problematferd blant barn og unge er jevnt fordelt. Det er ikke bedre i store byer, men heller ikke verre, sier Ogden.

En forklaring på at ukulturer får vokse fram på små steder ser han likevel:

– Vi har jo sett flere eksempler på at sterkt negative miljøer har fått utvikle seg i lokalsamfunn. I et storbymiljø har man alltid kryssende impulser. Dersom det vokser fram en dårlig kultur, vil man få motkrefter. Det samme skjer ikke alltid på mindre steder, sier Ogden.

 

– Det er alvorlig

Elevorganisasjonen er bekymret over mobbetallene.

– Det er alvorlig at noen kommuner og skoler har høye mobbetall over tid, sier leder i Elevorganisasjonen, Liv Holm Heide.

Kommunene som kommer dårlig ut år etter år, får nå hjelp, og organisasjonen etterlyser en forklaring.

– Man lurer jo på hvorfor det er sånn. Hvorfor enkelte ikke klarer å få stanset mobbingen, sier Heide.

Hun er fornøyd med at disse kommunene og skolene nå får hjelp.

– Mobbing er noe man må jobbe med langsiktig og kontinuerlig. Det holder ikke med en kampanjedag hvis man glemmer det resten av året, sier Heide.

Organisasjonen mener rektorene må ta mer ansvar for eksempel ved å lage egne sosial læreplaner

– Vi kan begynne med å stille strengere krav til skolelederne våre. Det er altfor få rektorer og skoleledere med synlige visjoner om mobbearbeidet på skolene, sier Heide og forklarer:

– Rektor har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Rektors rolle må ikke undervurderes, en rektor som er engasjert i mobbeproblematikken, har positiv påvirkning på både lærere og elever.

 

Læringsmiljøprosjektet

Kvalifiserte veiledergrupper skal vende vonde vaner. 

Prosjektet het i utgangspunktet «Målrettet støtte og veiledning til kommuner/skoler med vedvarende høye mobbetall», men har endret navn til «Læringsmiljøprosjektetsmiljø». 

- Kommuner og skoler som gjennom flere år har hatt høye mobbetall, får hjelp av tett oppfølging av en veiledningsgruppe for å få et bedre læringsmiljø, sier avdelingsdirektør ved Utdanningsdirektoratet, Marit Hognestad.

Teamet består av ansatte ved Læringsmiljøsenteret og personer fra veilederkorpset. De sistnevnte er pedagoger som selv har jobbet i skolen og som er kurset gjennom Utdanningsdirektoratet. De første er forskere, psykologer eller pedagoger ansatt ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger eller Porsgrunn.

Fire regioner

Landet er delt inn i fire regioner som har hver sin veiledergruppe bestående av 4–6 personer. Det holdes tre samlinger for kompetanseutvikling og nettverksbygging for kommuneledelsen, PPT og skoleledelsen. I tillegg har Læringsmiljøsenteret veiledningsgrupper som besøker kommunene to ganger hvert semester. Målet er å få redusert antall elever som opplever krenkelser og mobbing.