Kan ikke tvinges til gjensitting

I hvilken grad skolens personale har adgang til å bruke tvang og makt overfor elevene, er et spørsmål som dukker opp med jevne mellom. Siden de jussen på området kan synes uklar, ba byrådsavdeling for kultur og utdanning i Oslo bedt Kunnskapsdepartementet i 2008 forklare hvor grensene for bruk av tvang og makt går. I svaret på spørsmålet som det har tatt departementet over tre år å besvare, blir det slått fast at opplæringslova kun har én bestemmelse om bruk av fysisk makt, ransaking og lignende. Det er at skolens personale kan gripe inn dersom en elev blir utsatt for mobbing, diskriminering, vold eller rasisme.

Om og i hvilken utstrekning skolens personale kan bruke fysisk makt, er regulert av enkelte generelle bestemmelser i straffelova.

Videre blir det vist til forarbeidene til opplæringslova at svært lempelige former for maktbruk ikke regnes som straffbar legemsfornærmelse. Men hvor grensa går, er ikke departementet i stand til å gi noe klart svar.

-Det må utøves et konkret skjønn i det enkelte tilfellet. I skjønnsutøvelsen må flere momenter avveises i en totalvurdering, heter det i brevet.

Det blir trukket fram som et eksempel at en lærer kan ta tak i armen på en elev og føre eleven vekk fordi eleven ikke vil flytte seg. Det stiller seg annerledes dersom læreren er hardhendt.

I brevet vedgår departementet at det ikke er stand til å gi ei klar veiledning for hvert enkelt tilfelle som oppstår og at det i enkelte tilfeller kan være utfordringer knyttet til dette skjønnet.

Kunnskapsdepartementet mener at skolene håndterer vanskelige situasjoner på en tilfredsstillende måte. Departementet har heller ingen planer om å følge bruk av tvang og makt i skolen gjennom ytterligere lovregulering.

Vi har ikke lyktes å få noen kommentar verken fra departementet eller byrådsavdelinga.