Utdanningsbyråd Tone Tellevik Dahl fikk tirsdag overlevert fire fagforeningers skolepolitiske dokument i rådhussalen. Med på overleveringen var fra venstre, Roger Dehlin fra Fagforbundet, Roy Pedersen fra LO og Aina Skjefstad Andersen fra Utdanningsforbundet. Foto: Marianne Ruud
Utdanningsbyråd Tone Tellevik Dahl fikk tirsdag overlevert fire fagforeningers skolepolitiske dokument i rådhussalen. Med på overleveringen var fra venstre, Roger Dehlin fra Fagforbundet, Roy Pedersen fra LO og Aina Skjefstad Andersen fra Utdanningsforbundet. Foto: Marianne Ruud

Fire fagforeninger vil endre Osloskolen

Norm for lærertetthet, mindre testing og ny inntaksordning. Dette er noen av kravene i et felles skolepolitisk dokument byråd Tone Tellevik Dahl (Ap) fikk overlevert på rådhuset tirsdag.

Publisert

For aller første gang har fire fagforeninger gått sammen om å lage et fire siders skolepolitisk samarbeidsdokument der de er enige om noen mål for Oslos skoler og barnehager. Dokumentet ble 25. oktober overlevert til Oslos byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl fra Arbeiderpartiet.

De fire organisasjonene er Fagforbundet Oslo, LO i Oslo, Skolenes landsforbund Oslo og Utdanningsforbundet Oslo.

Utdanningsforbundet Oslos leder Aina Skjefstad Andersen sier til Utdanning at etter 18 år med borgerlig styre i Oslo forventer fagforeningene nå endringer: – Vi vil ha en skole der elevene får en likeverdig opplæring, sier hun.

 

Vil dempe konkurranseutsettingen

 De fire organisasjonene peker på at Oslo er i ferd med å bli en delt by. «Prestasjonsforskjellene mellom elever basert på sosial bakgrunn, kjønn og etnisitet er altfor store. Disse forskjellene må utjevnes», heter det i samarbeidsdokumentet.

 – I LO, som i de andre fagforeningene, vil vi verne om fellesskolen. Vi er også opptatt av å få dempet konkurranseutsettingen blant annet i barnehagesektoren. Det var bakgrunnen for at vi tok initiativ til å få til et slikt felles skolepolitisk dokument, sier Roy Pedersen, leder for LO i Oslo.

– I Fagforbundet er vi opptatt av å se helheten i skolepolitikken, siden vi organiserer både barne- og ungdomsarbeidere, lærere, barnehagelærere, skolevaktmestere og administrativt personale. Her i Oslo samarbeider fagforeningene i utdanningssektoren allerede godt fra før. Det at vi prioriterer noen felles mål i et slikt dokument, gjør at vi står sterkere, sier Roger Dehlin fra Fagforbundet.

I tillegg til de tre organisasjonene som møtte opp på rådhuset i dag, har også Skolenes landsforbund vært med på å utarbeide det skolepolitiske dokumentet.

 

Mener det haster å få til endringer

– Mange av oppgavene byrådet skal ta fatt på, for eksempel eget mobbeombud for Osloskolen, er det avsatt midler til i budsjettet for 2017. Har dere hastverk med å få ting gjort?

– Vi har lest byrådserklæringen, hatt flere møter og samtaler med byråden og vet at ting er på gang. Men vi er utålmodige. De politiske signalene som gis må følges opp i praksis, sier Andersen.

– Noen av kravene dere stiller, som egen norm for lærertetthet, er vel egentlig et rikspolitisk tema. Hvorfor har dere tatt med slike krav i dokumentet dere overleverer til byrådet?

– Det er ikke noe i veien for at byrådet i Oslo kan iverksette tiltak på egenhånd uten at det har skjedd politiske vedtak på riksplan. Det har det forrige byrådet ved en rekke anledninger vist at er mulig. Osloskolen har ofte gått foran og vært et eksempel for andre kommuner i landet. Det bør Osloskolen fortsatt kunne være, men nå med en endret politikk, svarer Andersen.

– På riksplan sier blant annet stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) nei til en norm for lærertetthet. Dere slår dere tydeligvis ikke til ro med det?

– Politikerne er sikkert ikke enige med oss i alt som står i vårt skolepolitiske dokument, verken på kommuneplan eller på riksplan, men fra fagforeningenes side har vi nå prioritert hva vi mener er viktig og forankret de ulike punktene i våre organisasjoner. Vi kommer fortsatt til å jobbe for det vi mener byrådet bør prioritere, sier Andersen.

– Da Tone Tellevik Dahl overtok som byrådsleder, lovet hun å lytte til organisasjonene og til å ha en åpen dør. Har hun fulgt opp den intensjonen i ettertid?

– Ja, det kan vi bekrefte, sier Andersen og ser på sine kolleger i LO og Fagforbundet. De nikker. Alle tre mener samarbeidsklimaet har bedret seg med det politiske skiftet.

– Med det forrige byrådet hadde vi rett og slett ingen dialog, fastslår Andersen.

 

Ny inntaksordning

De fire fagforeningene vil ha en ny inntaksordning i videregående skole. Målet er å hindre A- og B-skoler. På spørsmål til byråden om hva hun mener om dagens inntaksordning, sier hun:

– Først vil jeg si at det er flott at fire fagforeninger har klart å samarbeide om et slikt skolepolitisk dokument. I byrådet er vi ikke enige i alt som står der, men mange av punktene sammenfaller med vår politikk, sier Tellevik Dahl og fortsetter:

– Blant lærerne i videregående skole er det delte meninger om inntaksordningen. Rundt halvparten vil beholde dagens inntaksordning. Den andre halvparten vil avvikle den. Per i dag ser jeg ingen grunn til å endre det karakterbaserte inntaket vi har i Osloskolen. I stedet vil vi la de videregående skolene få utvikle ulike faglige profiler, noe de allerede er i gang med. Ved å tilby ulike programmer kan de videregående skolene tiltrekke seg elever fra hele byen, sier Tellevik Dahl.

Hun nevner Ullern videregående, Edvard Munch videregående og Kuben videregående som eksempler på skoler med spesielle fagprofiler.

– Jeg vil heller redusere sosiale skiller gjennom mer tverrfaglighet og kompetente lærere, sier hun.

 

Sjokkert over Torbjørn

– Trond Giske var sjokkert over at 600 lærerstillinger forsvinner fra ungdomstrinnet når forsøksordningen opphører. Men dette ble varslet allerede i februar. Er det grunn til å være sjokkert?

– Jeg er også sjokkert over at Torbjørn Røe Isaksen først stopper følgeforskningen, og deretter hele forsøksordningen, uten at den er evaluert. Etter press fra oss fortsetter nå forskningen, men resultatene vil ikke foreligge før tidligst i desember. Regjeringen burde ventet med å ta en beslutning om lærerstillingene til etter at forsøksordningen er evaluert, sier hun og legger til:

– Vi har etablert en egen lærersatsing med 200 flere lærere. De 35 første var på plass til skolestart. 35 nye er foreslått neste år. I tillegg har vi som mål å fullfinansiere grunnskoleplassene. Fra 1. januar 2016 økte vi finansieringen av skoleplasser i grunnskolen fra 80 prosent til 85 prosent. Så trapper vi opp til vi når 100 prosent fra 1. januar 2018, sier hun og legger til at hun også forventer flere elever.

– Vi har beregnet at de neste ti årene får Oslos grunnskoler 9000 flere elever. De videregående skolene får 4000 flere elever. Byrådets budsjettforslag er derfor å sette av 10 milliarder kroner til å etablere 5800 nye skoleplasser og rehabilitere like mange før 2020.

 

– Prøver må vi ha

– Det skolepolitiske dokumentet foreslår færre prøver i skolen. Senterpartiet, SV og Utdanningsforbundet vil dessuten ha slutt på at Norge deltar i PISA-testene. Hva mener du?

– Prøver må vi ha. Vi foreslår ikke færre. De nasjonale prøvene er blitt gode og har bred støtte blant lærerne. Skal vi utvikle gode skoler, trenger vi et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag, sier byråden.

Byråden støtter også forslaget om å tilby flere hele og faste stillinger til assistenter. Hun vil dessuten være med på å bygge opp laget rundt eleven med flere helsesøstre, miljøarbeidere og andre støttefunksjoner.

Men forslaget om en vikarordning i regi av Utdanningsetaten får ikke byrådens støtte.

– Mange skoler er fornøyde med de vikarene de selv har gjort avtaler med, sier Tone Tellevik Dahl.

 

Flere barnehageplasser og bedre aktivitetsskole

Men satsingen på barnehagene og på aktivitetsskolen (AKS), får fagforeningenes støtte.

– Vi oppretter i år 648 flere barnehageplasser i Oslo. Vi har opphevet forrige byråds forbud mot flere kommunale barnehageplasser og har bestilt 18 kommunale barnehager med til sammen 1600 flere barnehageplasser. Disse åpner i 2017 til 2019. Da er vi godt i gang med målet om 3000 flere.

Forrige byråds massekartlegging av alle barn er dessuten fjernet, og erstattet med systematisk språkarbeid i barnehagen. Fagpersonalet kan nå velge hvilke metoder og verktøy de vil bruke.

Blir budsjettet vedtatt, vil dessuten 44 av byens 99 barneskoler få tildelt midler til økt deltakelse og kvalitet i aktivitetsskolen. Ved skolene som i 2016 fikk midler til økt deltakelse og bedre kvalitet, økte deltakelsen fra 66 prosent i snitt til 90 prosent i snitt i løpet av dette året.