Det juridiske rundt en digital arena som skal tilby digitale læremidler i grunnskolen, er ennå ikke på plass. Årsaken er striden rundt NDLA. Arkivfoto: Utdanning
Det juridiske rundt en digital arena som skal tilby digitale læremidler i grunnskolen, er ennå ikke på plass. Årsaken er striden rundt NDLA. Arkivfoto: Utdanning

Treg start for digitale læremidler i grunnskolen

I to år har det vært jobbet med å få på plass en kommunal digital arena som skal tilby læremidler til elever i grunnskolen. Striden rundt NDLA har ført til at KS fortsatt ikke har det juridiske på plass.

Publisert

Da striden rundt nasjonal digital læringsarena (NDLA) i videregående skole var oppe til behandling i Stortinget i desember 2017, ble det klart at politikerne ikke ønsker seg NDLA i grunnskolen.

Politikerne frykter en monopollignende situasjon. For å forhindre at prosjektet NDLA-G ble en realitet, valgte regjeringen å bevilge 55 millioner kroner i utviklingsmidler til grunnskolene. Men fortsatt ønsker politikerne en nasjonal ordning. Så arbeidet er ikke stoppet opp.

Norunn Tveten Benestad (H) i kommunalkomiteen uttalte følgende høsten 2017:

– Vi ønsker en nasjonal ordning for digitale læremidler som stimulerer kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler. Ordningen skal øke innovasjon og utvikling i et åpent og mangfoldig marked. Regjeringen vil få i oppdrag å finne en god modell for dette.

Benestad gå råd om å se til den danske statlige ordningen. Også Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet liker den danske modellen. Men de norske politikerne vil ikke ha en kopi.

 

Trykket på pauseknappen, men prosjektet ikke lagt på is

Startskuddet for NDLA-G gikk allerede i juni 2016. Flere store kommuner meldte sin interesse og var med fra start. KS tok regi i det såkalte «Digi 10» prosjektet.

IKT-ansvarlig i Kristiansand kommune Ole Wongraven var pådriver for «Digi 10» og NDLA-G fra start.

– Kristiansand og de andre kommunene er fortsatt med, men vi har i første omgang overlatt ansvaret til Trondheim og Fredrikstad for at KS skal få avklart det juridiske, sier Wongraven til Utdanning.

Alt bråket rundt NDLA i videregående høsten 2017 førte til at det ble stille rundt NDLA-G.

– Etableringen av et interkommunalt samarbeid for å tilby digitale læremidler åpent og innloggingsfritt til elever i grunnskolen er fortsatt under planlegging, sier seniorkonsulent Sigmund Brenna i Fredrikstad kommune.

Han bekrefter at Fredrikstad og Trondheim venter på en avklaring av det juridiske rundt det å bygge opp en interkommunal organisasjon.

– I kommunene har vi lenge jobbet med å framforhandle avtaler med ulike tilbydere både av utstyr og av digitale tjenester. Samtidig forhandler vi med forlagene om lisenser. Målet er at kommunene skal ha en samarbeidsarena, så man slipper å forhandle alle avtaler hver for seg. Samtidig må vi sikre at vi opprettholder en konkurranse mellom tilbyderne slik at lærere og elever har valgfrihet, sier han.

– Hva skjer med de juridiske avklaringene?

– Det er her det har stoppet opp. Vi ønsker ikke samme problemer som NDLA hadde i videregående. Derfor avklarer KS nå det juridiske rundt organiseringen, noe som har tatt lengre tid enn forventet. Vi har ikke fått svar på når KS kommer til å konkludere, men tidsplanen vi har lagt opp til er før jul i år, sier Brenna.

Han har bakgrunn fra læreryrket og er pedagog og IKT-veileder.

 

Forventer kamp om utviklingsmidlene

– Hva er de største utfordringene knyttet til utvikling og salg av digitale læremidler til elever?

– Det økonomiske byr på størst utfordringer. Mange trodde at skolesektoren kom til å spare store pengesummer på å erstatte lærebøker med digitale læremidler. I stedet viser det seg at det faktisk er dyrere å utvikle digitale læremidler enn å utvikle lærebøker på papir, sier Brenna.

Elever både i grunnskolen og i videregående har lovfestet rett til gratis læremidler. Men forfatterne og utviklerne må ha honorarer for å gjøre jobben. Dessuten er forlagsbransjen avhengig av inntjening på lisenser dersom de skal utvikle digitale læremidler.

– En annen utfordring er ulike utstyrsløsninger. I Fredrikstad har vi valgt et forholdsvis nytt opplegg med bruk av Skooler og Office 365 i stedet for Fronter som vi brukte før. Vi ser det som en fordel å basere oss på Microsofts verktøy fordi elevene kommer til å møte dette i arbeidslivet, sier Brenna.

– Hva med kommuner og elever som ønsker å bruke Apples løsninger?

– Noe av utfordringen med det, er at IKT-drift i kommunene må kunne tilby vedlikehold og oppdateringer av to typer utstyr, både Microsoft sitt og Apple sitt. En del kommuner ønsker at elever og lærere skal få velge fritt, sier Brenna og legger til:

– I Fredrikstad vurderer vi akkurat nå om vi skal tilby spesielle ordninger for de yngste, siden mange i barnehagesektoren ønsker nettbrett fra Apple, mens elever har tatt i bruk PC. Det som vil gjøre slike avgjørelser enklere på sikt, er at det ser ut til at Microsoft etter hvert vil kunne tilby digitale løsninger som gjør at det blir mulig å velge for eksempel utstyr fra Apple.

 

Innlogging og lisenser hindrer delingskultur

Ulike koder for å logge seg inn på ulike plattformer som It’s Learning, Fronter, Feide 2.0, samt bruk av forskjellige forlagslisenser, kompliserer den digitale hverdagen, for elever, foreldre og lærere.

– Etter hvert håper vi å kunne koble ulike digitale løsninger sammen. Vi må få til en moderne delingskultur. I dag ser vi at lærere og elever samarbeider om å utvikle undervisningsmateriell, oppgaver og presentasjoner. Delingskulturen er naturlig nok omstridt i forlagene, sier Brenna.

Men IKT-systemene må kunne håndtere ulike samarbeidsarenaer mellom lærere og elever, mellom lærere og foreldre og mellom skoleledelse og lærere. Derfor håper kommunene på enklere tilgang.

– Ulike innlogginger og lisenser kan hindre etableringen av gode samarbeidsarenaer. Vi har nå lansert en kommunal «app-store» der elever kan laste ned apper de trenger til skolearbeidet. Vi har også begynt å tenke på om det er mulig å få til en slags «Spotify for learning». Også dette er omstridt, sier Brenna.

– Vi har dessuten gitt forlagsbransjen beskjed om at vi ønsker oss modulbaserte opplæringsopplegg. Det er slutt på den tiden da alle mål i læreplanen kunne dekkes av ett lærerverk, mener Brenna.

Fredrikstad har også nå fått et helt nytt digitalt administrativt system, kalt Vigilo. Det er utviklet av et norsk firma på Karmøy. Til nå har det vært mest benyttet i barnehagesektoren. Vi tar det i bruk fra 1.1. 2019, sier Brenna.

 

Lærere ønsker valgfrihet

Da arbeidet med NDLA-G startet opp i 2016, sa direktør for utdanning i KS, Erling Barlindhaug:

– KS er opptatt av at fylkeskommunene og kommunene som skoleeiere skal ha mulighet til å organisere seg og samarbeide om å kunne tilby digitale læremidler.

KS gjorde en undersøkelse blant lærerne om hvordan de opplever kvaliteten på og mangfoldet av digitale læremidler i NDLA for videregående. Hovedfunnene var:

  • Omtrent ni av ti lærere vurderer at de har tilstrekkelig kompetanse til å velge og vurdere læremidler selv.
  • Rundt sju av ti lærere opplever at deres skole bruker et større mangfold av læremidler enn tidligere.
  • Lærerne mener at de digitale læremidlene holder høy faglig kvalitet.
  • Halvparten mener at det viktigste som kan gjøres for å øke bruken av digitale læremidler er bedre tid og mulighet til å prøve ut.

 

KS utreder grunnskolesamarbeid

Noen av «initiativkommunene» har bedt KS om å utrede et interkommunalt samarbeid om digitale læremidler til elever i grunnskolen.

– KS-advokatene utreder ulike sider ved en mulig organisering av et innkjøps- og utviklingssamarbeid primærkommuner imellom. Utover det har vi ingen flere detaljer å gi nå, sier kommunikasjonsrådgiver Tonje Torsgard i KS.

 

Oppdatert 27.08. kl 14.50 med kommentar fra Tonje Torsgard i KS. Red.