Har ressurssituasjonen i grunnskolen blitt bedre eller dårligere de siste årene? Det strides om dette, og det brukes forskjellige statistikker og beregningsmåter for å fremheve de ulike synspunkter.
Den viktigste ressursen er læreren, derfor må vi se på timetallsutviklingen og lærertettheten i klassen for å få et riktig svar på dette spørsmålet.
De første årene etter at 9-årig grunnskole ble innført, ble det hvert år satt opp en detaljert søknad om lærertimetall for hver skole. I denne søknaden ble det søkt om tilleggstimer i enkelte fag på de enkelte årstrinn. Dessuten ble det søkt om timer til hjelpeopplæring. Søknaden ble behandlet og avgjort av skoledirektør og departement.
Dette var en meget arbeids- og tidkrevende behandlingsprosedyre. Etter flere år i arbeid med å finne fram til en enklere beregningsmåte for tilleggstimer, ble rammetimetallet innført for hele grunnskolen fra skoleåret 1974/75.
Undervisningstimetallet på barnetrinnet, 1. til 6. årstrinn skulle ligge innenfor 129 til 147 uketimer. Innenfor dette intervallet bestemte kommunen timetallet. De fleste kommuner gjorde vedtak om 138 timer per uke med for eksempel. følgende fordeling mellom klassene; 15-15-21-27-30-30. Til undervisningstimetallet på barnetrinnet ble det gitt et tillegg på 18 eller 23 prosent, avhengig av elevtallet.
For ungdomstrinnet ble beregningen av rammetimetallet meget enkelt, i tillegg til undervisningstimetallet på 30 uketimer fikk hver klasse 17,5 tilleggstimer.
Med innføringen av den 9-årige grunnskolen fikk altså skolene et nasjonalt vedtatt timetall – rammetimetallet. Det skulle sikre en mest mulig lik og rettferdig ressurstildeling til alle landets skoler, en sikring av enhetsskolen. Departementet utga årlig rundskrivet F-3 som beskrev timetildelingen til den enkelte skole.
Barnetrinnet
På dette trinnet ble rammetimetallet beregnet ved å summere følgende tre komponenter:
A. Kommunalt vedtatt timetall – 138 t/u.
B. Hjelpetiltak, 10 prosent av kommunalt vedtatt timetall.
C. Elevressurs som ble beregnet ut fra to tabeller.
I tillegg til disse ressurser kunne skolen etter sakkyndig vurdering søke skoledirektøren om timer til spesialpedagogiske tiltak, de såkalte;
D. B-timer.
Ungdomstrinnet
På ungdomstrinnet med mer enn 90 elever ble skolen tildelt 47,5 t/u per klasse med følgende fordeling:
A. Vanlig undervisning, 30.0 t/u.
B. Gruppedeling, 7,0 t/u.
C. Hjelpetiltak, 5,0 t/u.
D. Klassestyrertjeneste, 1,0 t/u.
E. Pedagogiske- og sos.ped. styrkingstiltak, 4,5 t/u.
I tillegg til disse timene kunne skolen søke om ekstra ressurs fra skoledirektørens pott;
F. B-timer, spesialundervisning.
Noen elever var på dette tidspunkt plassert på statlige institusjoner – spesialskoler som fikk egne refusjoner. Slike elever går nå i den ordinære grunnskolen.
Nytt inntektssystem
Fra 1. januar 1986 ble det innført et nytt inntektssystem for kommunene. Tilskuddet ble gitt som et rammetilskudd. Fra dette tidspunktet skulle kommunestyret fastsette kommunens rammetimetall for grunnskolen etter innstilling fra skolestyret.
På forhånd fastsatte Kirke- og undervisningsdepartementet et veiledende minstetimetall. Dette blant annet for å sikre at nivået/timetallet kunne videreføres, altså sikkerhetsventil overfor kommunene.
I de første årene etter at det nye inntektssystemet var innført, ble skolens totale timetall opprettholdt takket være den veiledende rammetimetallsordningen fra departementet. Men etter hvert som den veiledende normen forsvant og kommuneøkonomien ble dårligere og dårligere, måtte kommunen redusere rammetimetallet.
Det var tilleggstimer/delingstimer som ble kuttet og muligheten for tilpasset opplæring ble redusert. Dette resulterte i økte forskjeller mellom grunnskolene i landet, enhetsskolen forsvant.
Da Stortinget opphevet klassebegrepet og klassedelingstallet, ble det en ytterligere forverring. Flere skoler har nå ikke tilleggsressurser til delingstimer. Fra dette tidspunktet forsvant også regelen om at det skulle være to pedagoger ved mer enn 18 elever i klassen på første trinn. Da 6-åringene gikk i barnehagen kunne det være en pedagog og to assistenter per 18 barn. Hva har skjedd med 6-åringene etter at de kom inn i skolen?
Tidligere statsråd Kristin Clemet (H) har sagt at grunnskolen aldri har fått flere ressurser enn nå, det satses på skolen. Det kan nok være riktig, men da må en spørre hva pengene brukes til. Det må være til økte driftsutgifter, blant annet til lønninger, oppvarming, vedlikehold av nedslitte skolebygg, fritt skolemateriell, læremidler og økt timetall på barnetrinnet.
Ulike statistikker som Grunnskolens informasjonssystem (GSI), Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Kostra viser at timer til gruppedeling og spesialundervisning har blitt redusert de siste årene til tross for økt elevtall i grunnskolen. Per Inge Ruud, Sola, har i innlegget Økt satsing på skolen? 16. mars i år beregnet at det i løpet av siste stortingsperiode burde ha vært 4500 flere lærerårsverk i dag dersom lærertettheten skulle vært opprettholdt fra skoleåret 2001 – 02.
I økonomisk vanskelige tider for kommunene ønsker stortingspolitikerne å delegere mest mulig avgjørelsesmyndighet ned til lokalpolitikerne. De hevder at kommunene får nok penger til å opprettholde de gode tjenestetilbudene, det er bare spørsmål om å prioritere riktig.
I dagens økonomiske situasjon vil jeg hevde at kommunepolitikerne er handlingslammet, det blir mest snakk om hva som skal beskjæres. Det er mindre debatt om skolepolitikk nå enn da rammetimetallet ble bestemt fra sentralt hold. Det virker som om stortingspolitikere vil fraskrive seg ansvaret for skolepolitikken, det settes ikke nasjonale standarder for grunnopplæringen.
Skolen er blitt deregulert som betyr at mange av de statlige forskrifter er opphevet og det er opp til skoleeier å fastsette regler lokalt - for å øke forskjellen? Det ser ut til at deregulering, liberalisering og privatisering har overtatt for inkludering, fellesskap og samhandling.
Nå har vi fått ny regjering som lover å rette på dette. Det er derfor store forventninger i kommunene til en styrking av grunnskolen med flere lærere i arbeid, større lærertetthet. Men vil dette skje så lenge det er snakk om frie midler? Vil det bare skape ennå større ulikheter mellom kommunene?
For å rette på de skjevheter som har oppstått, bør man for en periode øremerke midler til skoleverket og dessuten gjeninnføre et veiledende minstetimetall.
Konklusjon
Min konklusjon på det innledende spørsmålet er at grunnskolen er blitt tappet for ressurser de siste årene. Det er blitt færre timer per klasse til gruppedeling, tilpasset opplæring og spesialundervisning.
Hvor mange ungdomsskoleklasser kan i dag skilte med 47,5 uketimer og tilleggstimer til spesialundervisning?
En oppfordring til stortingspolitikerne:
1. Større overføringer til kommunene for å ivareta de velferdsgodene innbyggerne har krav på.
2. Gjeninnfør et minsterammetimetall, inkludert tilleggsressurser.
3. Gjeninnfør klassebegrepet og klassedelingstallet.
