UDF-leder: – Lønn kan løse lærerflukten

– Det lønner seg ikke å bli lærer. Derfor kan lønn bli avgjørende for å beholde og rekruttere lærere til barnehage og skole, sier avtroppende fylkesleder i Utdanningsforbundet Vest-Agder, Åse Løvdal.

Publisert

Hun reagerer på at Norge, som et av verdens rikeste land, ikke klarer å garantere en kvalifisert lærer for alle barn.

Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Vest-Agder avholdes i Sørlandsparken i Kristiansand onsdag og torsdag, 27. og 28. mai 2015.

– Det bør være et tankekors for politikerne. Det er vanskelig å forstå at det er slik når vi har nok lærere, vi klarer bare ikke å få dem til å jobbe i barnehage og skole, sa Løvdal i åpningstalen under fylkesårsmøtet i Kristiansand i formiddag.

 

– Lærerkompetansen blir lavt verdsatt

I dag er det 37.000 lærere og 10.000 barnehagelærere i jobb utenfor skole og barnehage.

– Det er den reelle utfordringen. Denne reservestyrken kan bli viktig for rekrutteringen, og da er lønns- og arbeidsforhold viktig.

For å bli værende i yrket, svarer lærere at god mulighet til å utføre kjerneoppgavene er viktigst. Lønn kommer på annenplass, ifølge en undersøkelse Respons gjorde for Utdanningsforbundet i 2013.

– Dette er klare svar. Lønn er blitt elefanten i rommet, noe politikere ikke vil forholde seg til.

Løvdal mener at lønn kan være avgjørende i alle faser av en lærers yrkesliv.

– Det er viktig for rekruttering til studiet, for om læreren blir værende i yrket og for å få lærere tilbake til barnehagen og klasserommet etter en annen yrkeskarrière, sier hun.

– Likevel er realiteten den at det ikke lønner seg å bli lærer. Lærerkompetansen blir lavt verdsatt. I en nasjonal undersøkelse havner lærerutdanningen på 43. plass, mens barnehagelærerutdanningen kommer 49 plass – av 50 studier.

 

– Må ha bedre kommunikasjon i forbundet

Vi ser oftere enn før eksempler på et tøffere arbeidsliv, der sterke krefter presser arbeidstakere på rettigheter som arbeidsforhold og lønn. Da er sterke fagforeninger viktig å ha.

I mange valgkamper har det vært sterk politisk oppmerksomhet rundt våre saker, og våre saker har vært nevnt i flere nyttårstaler. Samtidig har lærermangelen vært et tilbakevendende tema, likevel har vi, så langt, ikke sett gode resultater. Det skyldes ikke at vi ikke har prøvd.

Derfor må vi nå og på landsmøtet i november finne de nye, gode ideene og strategiene for å nå målene som skal gi mer drahjelp, fortsetter Løvdal.

Hun snakket også om misnøyen grasrota hadde med ledelsen i forbundet etter tariffoppgjøret i fjor.

– Vi må bedre den vertikale kommunikasjonen i forbundet. Streiken utløste et engasjement vi ikke har sett maken til, og evalueringen ga noen svar på hvorfor vi havnet der. Oppgjøret ble opplevd som en forsvarskamp – en kamp om å unngå forverringer.