95 prosent av lærerne vil tilbake til staten

En uformell rundspørring viser at 95 prosent vil vekk fra KS og tilbake til staten som forhandlingsmotpart.

Publisert

Følg Utdanning på Facebook og Twitter.

Utdanning har gjort en uformell rundspørring med Questback blant mottakere av nyhetsbrevet vårt. Nyhetsbrevet sendes ut på epost, hovedsakelig til Utdanningsforbundets medlemmer.

927 personer har valgt å svare.

Vi stilte 3 spørsmål:

1. Mener du Utdanningsforbundet bør jobbe for å overføre forhandlingsansvaret fra KS til staten?
95,3 prosent svarer ja. 4,7 prosent svarer nei.

2. På en skala fra 1 til 5, hvor viktig er denne saken for deg? 1 er ikke viktig, 2 er lite viktig, 3 er nøytral, 4 er viktig og 5 er svært viktig.
1,1 prosent svarer «ikke viktig», 1,3 prosent svarer «lite viktig», 4,8 prosent svarer «nøytral», 27,3 prosent svarer «viktig» og 65,6 prosent svarer «svært viktig».

3. Hvor har du ditt daglige virke?
Barnehage: 2,8 prosent
Grunnskole: 64,4 prosent
Videregående skole: 21,2 prosent
Høyere utdanning: 1,6 prosent
Student: 1,1 prosent
Annet: 9,1 prosent.

 

Behandling på fylkesårsmøtene

17 av Utdanningsforbundets fylkeslag har så langt hatt sine årsmøter. 2 fylker har ennå ikke avholdt sine årsmøter (Agder-fylkene).

7 av fylkene behandlet forhandlingsansvaret for lærerne som egen sak.
- 4 fylker vedtok mistillit til KS: Nordland, Møre og Romsdal, Telemark og Akershus.
- 3 fylker vedtok å beholde dagens ordning: Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Hordaland.

10 fylker behandlet ikke forhandlingsansvaret som egen sak.

 

– Det toget har nok gått, sier Fafo-forsker Bård Jordfald.

Ifølge rundspørringen som bladet Utdanning har gjort, vil 95 prosent av de som svarer at Utdanningsforbundet bør jobbe for å overføre forhandlingsansvaret fra KS til staten. 93 prosent av dem som svarte sier at dette er “viktig” eller “svært viktig” for dem.

Les også: Ingen politisk vilje til å endre fra KS til staten

– Langt mellom topp og grasrot

Saken om forhandlingsansvaret ble tatt opp på flere av Utdanningsforbundets fylkesårsmøter, men bare fire av dem gjorde vedtak på at de vil flyttes fra KS til staten. En av dem som gikk på talerstolen for å få staten tilbake som arbeidsgiver og forhandlingsmotpart, var lokallagsleder i Porsgrunn, Geir Evensen.

Geir Evensen

– Når vi er ute og kurser medlemmer og tillitsvalgte er holdningen at folk er frustrerte, så tallene overrasker meg ikke, sier Evensen om rundspørringen fra Utdanning.

– Er det vanskelig for grasrota å nå gjennom med sine meninger oppover i systemet i Utdanningsforbundet?

– Ja, svarer han kontant.

– Verken sentralledelsen eller fylkesledelsen har tatt inn over seg mistilliten mot KS blant medlemmene. Mange oppfatter at toppledelsen står fjernt fra grasrota. Vi prøvde å få denne saken inn i sakspapirene på fylkesårsmøtet, men fylkesstyret sa nei.

– Er det politisk vilje til å få endret fra KS til staten?

– I etterkant av konflikten i fjor var det en del sentrale politikere som sa at tiden er moden for å se på forhandlingsansvaret. Da tenkte jeg at «nå tar forbundet ballen og lager en sak på dette». Det ble en del undring da det ikke skjedde, sier Evensen.

 

– Samling i stat vil gi mer tyngde

Fra 1986 leser vi om staten som ønsker å binde mer av lærernes arbeidstid, og 1991 sa staten opp arbeidstidsavtalen. Målet var å gi staten mer styringsrett.

– Det var harde kamper den gang også. Hvorfor er staten en bedre motpart?

– Nå har det politiske systemet endret seg en del siden den gang. Vi vil stå sterkere dersom vi får samlet hele lærerstanden, fra barnehage til skole, hos staten. En samling vil føre til mer tyngde. Vi ønsker en enhetlig behandling fra storting og ned i forvaltningsorganene. Vi har gitt KS mye arbeidsrom og tillit, men de har ikke vist seg den tilliten verdig.

– Handler mostanden mot KS på grasrota om mer enn at folk er lei KS og vil prøve noe nytt?

– Jeg har en oppfatning av uredelighet, og det går på saker som strekker seg utenfor tariff og arbeidstid. Dette er ikke med på å bedre forhandlingsklimaet mellom de sentrale partene.

– Hva håper du skjer på landsmøtet i november?

– At landsmøtet gjør et fornuftig vedtak om å overføre forhandlings- og arbeidsgiveransvaret fra KS til staten. Jeg er klar til å gå på talerstolen for å framsnakke denne saken. Den er viktig for medlemmene.

 

– Åpent og demokratisk

Fylkesleder Harald Johansen uttaler til Utdanning at Porsgrunns forslag om å overføre forhandlingsansvaret til staten fikk ikke støtte i fylkesstyret.

– Hvordan sakene skulle behandles på årsmøtet fikk derimot en enstemmig tilslutning, også Geir Evensens støtte. Forslaget fra Porsgrunn ble gjengitt i sin helhet i sakspapirene utsendt fra fylkeslaget til årsmøtedelegatene. Fylkesstyret argumenterte i sitt saksframlegg på årsmøtet for hvorfor de ikke støttet forslaget. Fylkesstyrerepresentanten som ledet redaksjonsnemnda for lønns- og arbeidsvilkår la fram forslag til vedtak i denne saka, der det ble foreslått å stemme særskilt over punktet om overføring av forhandlingsansvaret til staten. 60 stemte for overføring til staten, 45 stemte mot, sier Johansen.

Han sier det er vanskelig å skjønne hvordan fylkesstyret kunne ha behandlet denne saka åpnere og mer demokratisk.

 

 

– Toget har gått

Bård Jordfald i forskningsstiftelsen Fafo mener imidlertid at det er en kamp lærerne ikke skal regne med å vinne.

– Det toget har nok gått, sier han.

Etter at tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet (H) tok lærerne over i KS, var det åtte år med rødgrønn regjering.

– Selv ikke kunnskapsministre fra SV gjorde noen forsøk på å reversere dette. Det er vel heller ingen signaler om at den sittende regjeringen vil gjøre noe. Som ledd i kommunesammenslåingsplanen ønsker de flere oppgaver til større kommuner – ikke færre. Da blir det nok ønsketenkning å tro at man kan føre forhandlingene tilbake til staten, sier Jordfald.

Det er kommunene som er arbeidsgiver for lærerne i KS-systemet. Da forhandlingsmotparten var staten hadde lærerne tarifforhandlinger med en part som ikke var arbeidsgiveren deres.

– Så vidt meg bekjent er det kun skoleverket som i norsk sammenheng har hatt en ordning hvor de har forhandlet lønn og arbeidsbetingelser med andre enn egen arbeidsgiver, sier Jordfald.

 

– Husker det som var moro

Noe av bakgrunnen var at dårlig kommuneøkonomi ikke skulle gå ut over skoleverket, og at enhetsskolen skulle bevares.

– Har lærerne grunn til å tro at de får det bedre med staten som motpart?

– Det var harde kamper på 1990-tallet også, bare spør Helga Hjetland og Gudmund Hernes. Det blir litt som når man tenker tilbake på militærtjenesten for tjue år siden – du husker det som var moro, ikke at du sto og frøs på innlandet i Troms, sier Jordfald.

 

– Kommunalt eid

Administrerende direktør i KS, Lasse Hansen, minner om at grunnskolen i Norge er kommunalt eid og drevet, og at lærerne er ansatt i kommunene.

– Når det er slik, er det også naturlig at arbeidsgivers organisasjon forhandler lønn slik prinsippet er for alle andre områder i samfunnet, sier Hansen i en kort kommentar til Utdanning.

 

Landsmøtet avgjør

Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier at ledelsen og sentralstyret i Utdanningsforbundet jobber med denne saken fram mot landsmøtet i november.

– Er en endring i forhandlingsansvaret en jobb du mener det er fornuftig å jobbe med?

– Vi følger med på diskusjonene og hva som skjer både i tradisjonelle medier og i sosiale medier, og vi ser at det er misnøye mot KS der ute. Hvordan Utdanningsforbundet skal jobbe i denne saken er det landsmøtet i november som bestemmer, sier Lied.

– Hva synes du personlig?

– Det ønsker jeg ikke å svare på nå. For meg er det viktigst at vi har en god prosess i organisasjonen.

 

– Har ikke gitt føringer

– Grasrota er svært misfornøyd med KS. Til tross for det har bare seks fylkeslag behandlet forhandlingsansvaret som egen sak, og gjort vedtak. Klarer ledelsen å fange opp signalene fra grasrota?

– Ja, absolutt. Vi følger med og er oppdatert. Selv om det ikke er kommet vedtak om forhandlingsmotpart, så har de aller fleste fylkesårsmøtene hatt debatter om dette som vi har fulgt nøye med på.

 

– Prestasjonslønn vil nok føre til misnøye

På fylkesårsmøtene til Utdanningsforbundet valgte noen få å behandle denne saken som egen sak, og å gjøre vedtak.

10 fylker hadde ikke dette som egen sak, blant annet Troms. De fattet ikke vedtak. Gjenvalgt fylkesleder Thomas Nordgård sier til Utdanning at tilliten til KS er tynnslitt.

– Det er ingen tvil om at tilliten til KS er på et lavmål. KS har ikke vist seg oppgaven moden, sier han.

Oslo er eget forhandlingsområde; her forhandler lærerne direkte med Oslo kommune. Å flytte forhandlingsmotpart fra Oslo kommune til staten var heller ikke tema her.

– I Oslo har nok ikke situasjonen vært så spisset som i KS-området. Men saken som Oslo Høyre nylig fremmet om prestasjonslønn vil nok kunne gjøre at en del lærere vil bli misfornøyd med Oslo kommune som arbeidsgiver og forhandlingsmotpart, sier Terje Vilno, leder i Utdanningsforbundet Oslo, til Utdanning.

 

Saken er redigert 20.5.2015.
Spørsmålet til Ragnhild Lied om det er lagt føringer fra toppen og ned til fylkeslagene for å unngå at saker som handler om forhandlingsansvaret bør ligge hos KS eller stat blir behandlet, ble stilt på feil premisser.
Både spørsmål og svar er derfor fjernet.

Avsnittene med tilsvar fra fylkesleder Harald Johansen er lagt inn i ettertid. De burde ha vært en del av den opprinnelige saken. Det beklager vi.
Red.