Gisselsaken i Hjelmeland barnehage 20 år etter: Ny forskning

En skarpskytter utenfor Hjelmeland barnehage, der en bevæpnet mann tok barn og voksne som gisler for nesten 20 år siden. 39 prosent av landets barnehager har aldri gjennomført en beredskapsøvelse, viser ny undersøkelse. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
En skarpskytter utenfor Hjelmeland barnehage, der en bevæpnet mann tok barn og voksne som gisler for nesten 20 år siden. 39 prosent av landets barnehager har aldri gjennomført en beredskapsøvelse, viser ny undersøkelse. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

To av fem barnehager øver aldri på alvorlige hendelser

39 prosent av landets 6000 barnehager har aldri gjennomført en beredskapsøvelse, viser ny undersøkelse. Det bekymrer kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Publisert   Sist oppdatert

Jeg synes det er bekymringsfullt at to av fem barnehager i undersøkelsen svarer at de ikke har gjennomført en praktisk beredskapsøvelse. Barn og voksne skal være trygge i barnehagen, og øving er viktig for å kunne håndtere uønskede hendelser best mulig, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til Første steg.

Helga Hope var en av ti barnehageansatte som ble satt som gissel i Hjelmeland barnehage sammen med 25 barn for 20 år siden. -Det var krevende å velge ut hvilke barn som skulle bli, forteller hun.

Truer med våpen og vold

En femtedel av landets barnehager har gjennomført en praktisk beredskapsøvelse det siste året, viser den årlige spørreundersøkelsen i norske barnehager gjort av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet; TFoU-rapport 2019:2. Fire av ti barnehager har aldri gjennomført en beredskapsøvelse, ifølge undersøkelsen. Bare ti prosent av barnehagene har en fast politikontakt.

Kunnskapsministeren sier beredskapsøvelsene handler om gisselsituasjoner og hendelser der noen truer ansatte og barn i barnehagen med våpen eller vold.

– Barnehagene er ikke pålagt å ha øvelser, men det er viktig at barnehagene tar beredskapsarbeidet på alvor, påpeker Sanner. Utdanningsdirektoratet har sammen med politiet nylig oppdatert en veileder for beredskap og krisehåndtering.

Nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet tror mangel på tid og bemanning kan forklare hvorfor ikke alle barnehager har beredskapsøvelse. Foto: Stig Weston
Nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet tror mangel på tid og bemanning kan forklare hvorfor ikke alle barnehager har beredskapsøvelse. Foto: Stig Weston

– Den gir gode råd blant annet om hva barnehager kan gjøre selv inntil politiet kommer, sier Sanner.

Sanner sier det er viktig at øvelsene skjer uten at det uroer barna, og at foreldrene vet om det. Han oppfordrer barnehager som er usikre på hvordan de skal gjennomføre øvelsen, til å kontakte det lokale politiet.

Kan bli bedre

Kommunikasjonsdirektør Marius Iversen i Private barnehagers landsforbund (PBL) sier barnehagene tradisjonelt har vært gode på å gjennomføre brannøvelser og evakuering. 89 prosent av de private barnehagene har også forbedret sin beredskapsplan det siste året.

– Faren for andre alvorlige hendelser, som gisselsituasjoner og trusler om skyting, er fortsatt ganske nytt og noe sektoren må jobbe for å bli bedre på, sier Iversen. PBL anbefaler barnehagene årlige øvelser uten barn til stede og tilbyr kurs.

Nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet mener det er viktig at veilederen Alvorlige hendelser i barnehage og skole regelmessig gjøres kjent blant eiere og styrere, og at øvelsene bør tilpasses barnas alder. Hun tror mangel på bemanning og tid kan forklare hvorfor ikke alle barnehager har beredskapsøvelse.

– Det kan også være gode faglige og etiske vurderinger som ligger til grunn. Min erfaring er at styrere gjør jobben sin på best mulig måte, sier Valås.

Alle sakene om gisseldramaet i Hjelmeland finner du her

Første steg

Denne dokumentaren har stått på trykk i Første steg nummer 3 2019.