Gisselsaken i Hjelmeland barnehage 20 år etter: Hva nå, Hjelmeland?

Kommunalsjef Sigrund Kleppa sier kommunen fikk ros for å følge opp barn og ansatte rett i etterkant av gisseldramaet, men at barna burde blitt fulgt opp over tid for å fange opp mulige senskader. Foto: Marie von Krogh
Kommunalsjef Sigrund Kleppa sier kommunen fikk ros for å følge opp barn og ansatte rett i etterkant av gisseldramaet, men at barna burde blitt fulgt opp over tid for å fange opp mulige senskader. Foto: Marie von Krogh

Barn og ansatte som trenger det, kan ennå få hjelp av kommunen

Barn og ansatte som trenger hjelp etter gisselsaken, kan kontakte kommunen, sier kommunalsjef Sigrund Kleppa.

Publisert   Sist oppdatert

Hun var rektor på Bjørheimsbygd skule i Strand under gisseldramaet.

– Det har ikke vært nok fokus på senvirkninger. Hvis noen har senskader, har vi åpne dører, sier Kleppa.

Levende kriseplan

Kommunalsjefen sier de har tatt lærdom av Hjelmeland-saken, og at kommunen med 2700 innbyggere har en levende kriseplan i dag. Da en elev ved skolen tok livet sitt på en skole for en stund siden og ble funnet av medelever, ble samtlige tilbudt hjelp. De vil også bli fulgt opp frem til de er 18 år, selv om de sier de ikke trenger det i dag.

Første steg

Denne dokumentaren har stått på trykk i Første steg nummer 3 2019.

– Kommunen fikk ros for hvordan de håndterte gisselsaken for 19 år siden, men konkret hva som ble gjort for å følge opp de involverte etterpå, vet jeg ikke. Jeg kjenner til at noen har hatt senreaksjoner, og da har man også et ansvar for å oppsøke hjelp selv. Men jeg tenker nok at barna burde blitt fulgt opp over tid, slik at man kunne ha fanget opp eventuelle senskader, sier Kleppa.

Barnehagelærer Heidi Hetland, ble uføretrygdet som følge av gisselsaken:– Jeg tenkte hver dag at dette går over, men det gikk ikke over, selv ikke nå 20 år etter. Det har ikke gått bra med meg, forteller Heidi.

Også barnehagelærer Christia Ylvisaker Olsen (45) slet med angst og depresjon etter gisseldramaet og flyttet fra Hjelmeland. I dag er hun en av tre ansatte som fortsatt jobber i barnehage.

Ulike behov

Kommunalsjefen legger til at det for mange ikke er lett å ta inn over seg det tilbudet man får i en krisesituasjon.

– Noen føler at det er mer enn nok, mens andre opplever at de ikke har fått noe som helst, til tross for at de ble tilbudt det samme, sier kommunalsjefen. Hun jobbet ikke i Hjelmeland kommune da gisseldramaet skjedde, og var derfor ikke involvert i de personlige tragediene som oppsto.

– Du skal være sterk for å gå med en slik redsel i elleve timer, og samtidig ha ansvar for så mange barn, sier Kleppa.

Les også: Tidligere ordfører Terje Thornquist sier barna burde blitt fulgt opp bedre i ettertid etter gisseldramaet i Hjelmeland barnehage: -Det har nok dukket opp ting i ettertid som vi ikke har fanget opp, sier han.

Alle sakene om gisseldramaet i Hjelmeland finner du her