Gisselsaken i Hjelmeland barnehage 20 år etter: Media

Foto: NTB scanpix
Foto: NTB scanpix

Per Ståle Lønning angrer ikke at han slapp gisseltakeren til direkte i tv-debatt

TV-programleder Per Ståle Lønning sier han ikke turde avvise gisseltakeren da han tok kontakt for å fortelle hvorfor han tok gisler i barnehagen.

Publisert   Sist oppdatert

– Mange journalister forsøkte å komme i kontakt med gisseltakeren. Det gjorde ikke jeg, men det var meg han ville snakke med. Jeg turte ikke å avvise ham. Han holdt tross alt små barn som gisler, sier Per Ståle Lønning, som ledet programmet «Sentrum» på TV 2, der gisseltakeren fikk snakke på direkten.

I dag er programlederen 69 år og pensjonist.

Redd for å avvise

– Nå vet vi at saken fikk en lykkelig løsning. Jeg tror det var av betydning at gisseltakeren fikk slippe til i «Sentrum». Vi vet ikke hvordan det hadde gått hvis jeg ikke hadde gjort det. Det kunne gått veldig galt, sier Lønning.

TV 2 filmet også utenfor barnehagen, som var omringet av politi med finlandshetter og skarpladde våpen.

– Resten av pressen forsøkte å få tak i gisseltakeren mens det pågikk. Han ringte meg – og jeg tenkte: «Hva skjer hvis jeg avviser ham?» Han har kjempet lenge for bli hørt av sosialkontoret og andre instanser. Så lenge at han har gått til dette skrittet. Nå sto plutselig hele Norge på hodet i dette dramaet – og jeg var redd en avvisning kunne fått ham til å gjøre noe han ikke burde gjøre, sier Lønning.

Barnepsykolog Magne Raundalen var en av dem som var svært kritisk til Per Ståle Lønnings dekning av gisseldramaet på TV 2. – Å gå inn i en gisselsituasjon er et eget fag. Det finnes seks hovedpunkter man må følge. Bryter man disse, kan det gå veldig galt. Lønning brøt alle, sier han.

Desperat handling

– Sympatiserte du med gisseltakeren?

– Sympati er feil ord. Jeg har ingen sympati for handlingen, men forsto at det var en desperat handling. I en slik situasjon tror jeg ikke løsningen er 20 væpnede politimenn, svarer Lønning.

– Ville du løst det annerledes i dag?

– Vi vet ikke hvordan dette hadde endt hvis jeg hadde avvist ham. Jeg ville nok tenkt på samme måte i dag.

Dobbeltmoralsk

Lønning opplevde kritikken han fikk i ettertid, som dobbeltmoralsk og sårende.

– Jeg fikk til det «alle» journalister prøvde på.

– Men du fikk en fellelse i Pressens Faglige Utvalg.

– Ja, jeg fikk en dårlig begrunnet fellelse i PFU, og den har jeg ikke helt klart å ta på alvor. Lønning sier at mange pressefolk har støttet ham off the record, og sagt at de ville løst det på samme måte.

Samfunnsnyttig

Lønning mener han gjorde en samfunnsnyttig jobb.

– Jeg fikk til noe ingen andre medier klarte. Flere har sagt at om jeg hadde nektet ham å slippe til, så ville jeg ha fått sparken fra TV 2 på dagen.

– Har hendelsen preget deg?

– Ikke som pressemann, men jeg har ofte tenkt på hendelsen.

Lønning ble innkalt som vitne i rettssaken, men har ikke hatt kontakt med gjerningsmannen etterpå. Første steg har gjort Lønning kjent med kritikken fra blant annet barnepsykolog Magne Ranundalen for at han slapp gisseltakeren til på tv.

– Situasjonen var under kontroll da jeg snakket med gisseltakeren, slik at jeg visste at dette ikke ville sette barna i fare. Snarere tvert imot, sier Lønning.

TV 2 brøt god presseskikk

Innslaget om gisseltakeren i debattprogrammet på TV 2 ble felt for brudd på god presseskikk.

Pressens faglige utvalg (PFU) «vil sterkt advare pressen mot en aktiv og direkte inngripen i konflikter der menneskeliv kan stå på spill». Innslaget brøt også, ifølge PFU, med Vær Varsom-plakatens punkter om personvern ved at gisseltakeren navnga personer. Ifølge TV 2s tilsvar ble innslaget sendt «etter nøye overveining, hvor alle relevante interesser ble veiet mot hverandre».

– Min jobb den gang var i ettertid å få frem TV 2s egne vurderinger, fylle ut fremstillingen av hendelsesforløpet og diskutere de generelle problemstillingene som grunnlag for PFUs behandling av saken, sier TV 2-advokat Theo Jordahl. Han var ikke involvert i de redaksjonelle beslutningene i forkant av programmet.

Les mer om klagesaken her

Alle sakene om gisseldramaet i Hjelmeland finner du her

Første steg

Denne dokumentaren har stått på trykk i Første steg nummer 3 2019.