Barna kan fortsatt kreve erstatning etter gisseldramaet i Hjelmeland barnehage

Helga Hope var en av de andre ti barnehageansatte som satt som gissel i Hjelmeland barnehage sammen med 25 barn. -Det var krevende å velge ut hvilke barn som skulle bli, forteller hun.

Gisseltakeren fikk seks års fengsel og de ansatte mellom 30.000 og 60.000 kroner i oppreisning.

Atle Helljesen sier at straffen i dag ville vært strengere og beløpet høyere. Han var bistandsadvokaten til de ansatte og barnas foreldre.

Høyere erstatning i dag

Helljesen mener erstatningen var altfor liten den gangen.

– Det var dessverre ikke mer å hente etter datidens rettspraksis. Vi har ikke tradisjon for høye oppreisningskrav i Norge, bare for erstatning for påvist skade, sier Helljesen, som har deltatt i offentlige utvalg som har utredet fengselsloven, tvistemålsloven og domstolenes organisering.

Bistandsadvokaten peker på at barna ikke fikk medhold i sine krav og sier at de fortsatt har en mulighet til å kreve erstatning og oppreisning, dersom de kan vise til at de sliter etter hendelsen.

– Men det løper foreldelsesfrister, så de bør snarest søke bistand til å fremme sine eventuelle krav, sier Helljesen.

Helga Hope var en av de andre ti barnehageansatte som satt som gissel i Hjelmeland barnehage sammen med 25 barn. -Det var krevende å velge ut hvilke barn som skulle bli, forteller hun.

Viste forståelse for tiltalte

Bistandsadvokaten sier det fantes dem som viste forståelse for tiltaltes situasjon, og viser til Per Ståle Lønnings innslag på TV 2, samt hans vitneforklaring i retten.

Per Ståle Lønning sier i dag at han ikke angrer på at han lot gisseltakeren slippe til på direktesendt TV mens han holdt barn og ansatte fanget i barnehagen.

– Også lensmannen hadde en litt lunken holdning overfor de ansatte og pårørendes situasjon, sier han.

Daværende lensmann i Hjelmeland, Arne Haga, var den siste som snakket med gjerningsmannen, før han gikk inn i Hjelmeland barnehage og tok barn og ansatte som gisler.

– Jeg var på vei hjem til ham fordi vi trengte underskrift på noen papirer, sier Haga. Haga opplevde mannen som rolig og kontrollert og ble derfor svært overrasket da han bare en halvtime etter fikk telefon om gisseldramaet.

– Dere hadde tidligere fått henvendelser om at vedkommende hadde oppført seg truende?

– Ikke utover det som skjedde i barnefordelingssaken.

– Tenker du at politiet kunne gjort noe annerledes i forkant?

– Nei, det er mulig andre instanser kunne gjort mer, men ikke politiet, sier den daværende lensmannen.

Tidligere ordfører Terje Thornquist sier barna burde blitt fulgt opp bedre i ettertid etter gisseldramaet i Hjelmeland barnehage: -Det har nok dukket opp ting i ettertid som vi ikke har fanget opp, sier han.

Ville ha politivakt

– Ifølge bistandsadvokaten hadde du en litt lunken holdning til de barnehageansatte og foreldrene i etterkant?

– Jeg opplevde nok at noen av de ansatte var engstelige. Det virket på meg som om de var redde for at det ville skje igjen, og ville ha politivakt.

– Ser du annerledes på det nå nesten 20 år etterpå?

– Nei, jeg tror det var riktig å roe det ned, sier den tidligere lensmannen.

Gisseltakerens advokat, Oscar Ihlebæk, opplever at mange fedre er frustrerte etter barnefordelingssaker, men sier at hans klient gikk lengre enn de fleste.

Alle sakene om gisseldramaet i Hjelmeland finner du her