De barnehageansatte

Tidligere leder i Norsk Lærerlag Helga Hjetland. Bildet er fra Utdanningsforbundets landsmøte i 2015. Foto: Tom Egil Jensen
Tidligere leder i Norsk Lærerlag Helga Hjetland. Bildet er fra Utdanningsforbundets landsmøte i 2015. Foto: Tom Egil Jensen

Barnehageansatte fikk ikke støtte av lærerlaget

Norsk Lærerlag advarte barnehagelærere mot å vitne i barnefordelingssaker etter gisselsaken.

Publisert   Sist oppdatert

Alle sakene om gisseldramaet i Hjelmeland finner du her

Pedagogisk leder Helga Hope synes det var vondt ikke å få støtte etterpå. Hun hadde vitnet i en barnefordelingssak i forkant av gisseldramaet i Hjelmeland barnehage.

– Det er leit hvis ansatte følte de ikke fikk støtte av egen fagforening, og det kan jeg bare beklage, sier Helga Hjetland tIl Første steg- et tidsskrift for barnehagelærere i dag. Hun vil likevel råde barnehagelærere til å tenke seg godt om før de vitner i barnefordelingssaker, med mindre ungene kommer med blåmerker og synlige tegn.

Kan ikke nekte å vitne

Barnehagelærere kan ikke nekte å vitne dersom de blir innkalt gjennom «forkynning av vitnestevning», som det heter i tvisteloven. Det forklarer nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet. Dette er likevel ikke den vanlige måten å bli innkalt som vitne i vanlige barnefordelingssaker på. I slike saker er det som regel partenes advokater som innkaller til vitneavhør.

GISSELDRAMAET I HJELMELAND

  • Ti ansatte og 25 barn ble tatt som gissel i Hjelmeland barnehage 15. mai 2000. Hvordan går det med barn og voksne som opplevde dette i dag?
  • Første steg har vært i kontakt med de ti ansatte som ble tatt til fange.
  • Vi har snakket med flere av barna og foreldrene, ansatte og ledelsen i kommunen den gangen, kriseteamet, psykologer, politiet, medieaktører, gjerningsmannen og advokater.
  • Her får du vite hvordan de opplevde den skjebnesvangre dagen, og hvordan det går i dag.

– Da har barnehagelærere anledning til å reservere seg, og det er god grunn til å avstå fra å vitne, sier Valås. Hun sier forbundet har klare betenkeligheter med at barnehagelærere skal brukes som vitne i vanlige barnefordelingssaker, med mindre det er helt nødvendig.

Fritak fra taushetsplikten

– I saker som omhandler mistanke om omsorgssvikt eller mishandling, er det annerledes, sier Valås. Skal en barnehagelærer forklare seg, må personen søke om og få fritak fra taushetsplikten.

Første steg

Denne dokumentaren har stått på trykk i Første steg nummer 3 2019.

– I forbindelse med Hjelmelandsaken uttalte Norsk Lærerlag at barnehagelærere bør tenke seg godt om før de vitner i barnefordelingssaker. Hva tenker Utdanningsforbundet i dag?

– Vi har den samme holdningen i dag. Og kanskje er det lurt å gjøre litt mer enn å tenke seg om. Det er alltid lurt å drøfte dette med sin leder, tillitsvalgte eller en god kollega. I vanskelig situasjoner kan det være riktig å rådføre seg med noen med juridisk kompetanse, som egen fagforening, svarer Valås.