– De ansatte gjorde en formidabel innsats for å beskytte barna

Å samarbeide med gisseltakeren er det eneste riktige å gjøre hvis du blir tatt som gissel, sier Egil Eriksen.

Publisert   Sist oppdatert

Alle sakene om gisseldramaet i Hjelmeland finner du her

– Gjør du som gisseltakeren sier, ikke får panikk eller prøver å rømme, så har du og de andre gislene en mulighet til å overleve, sier Egil Eriksen (60).

Han var forhandlingsleder under gisselaksjonen i Hjelmeland.

– Er du avvisende til noe gisseltakeren ber om, og blir sett på som en som ikke samarbeider, kan du bli utvalgt som martyr hvis det er behov, eller du kan bli låst inne på et kontor for at gisseltakeren skal ha kontroll. Du må akseptere at du er et gissel, og ikke en leder for en barnehage eller kaptein på et fly, forteller Eriksen.

I en gisselsituasjon

Gjør som gisseltakeren sier. Da har du størst sjanse for å overleve.

Prøv ikke å få panikk eller å rømme. Det kan føre til trusler mot dem som er igjen.

Ivareta gisseltakeren. Lytt til personen og forsøk å komme inn på personen.

Fortell hvem du er, hvis du får muligheten. Det kan føre til at du får sympati fra gisseltakeren, som vil se deg som et menneske, ikke bare middel for å nå målet.

Det såkalte «stockholmsyndromet» kan oppstå. Det betyr at ofre får sympati for sine kidnappere. Begrepet oppsto etter at ansatte ble tatt som gisler i en bank i Sverige i 1973.

Kilde: Egil Eriksen, tidligere seksjonsleder for samfunnssikkerhet og beredskap i Sør-Vest politidistrikt i Stavanger.

Han har utdannelse i forhandlingsteknikk hos FBI og Scotland Yard og er en av de fremste i landet innen faget. Eriksen husker godt 15. mai 2000.

Han var bindeleddet mellom politimesteren i Stavanger og forhandlingsteamet, som satt og forhandlet direkte med gisseltakeren.

– Gisseltakeren ville ha kontakt med sine barn, ha en advokat, men ville ikke ha kontakt med det lokale politiet. Det var et defensivt krav. Det betyr at hvis politiet ikke gjør noe, så kan det være at det ikke skjer noe. Vår strategi var derfor ikke å gjøre noe som kunne provosere frem handlinger, minnes politimannen.

Les også: Helga Hope var en av de andre ti barnehageansatte som satt som gissel i Hjelmeland barnehage sammen med 25 barn. Det var krevende å velge ut hvilke barn som skulle bli, forteller hun.

Fryktet selvmord

Et vanlig verktøy i gisselsaker er å forsøke å komme inn på gisseltakeren. Ved å vise empati, bygge tillit og forsøke å forstå gisseltakerens handlinger kan forhandleren få bedre innflytelse.

– Gisseltakeren sa han kjente taktikken, at dette var nøye planlagt, og at vi ikke måtte lure ham. Det overrasket oss, forteller Eriksen.

Gjør du som gisseltakeren sier, har du størst sjanse for å overleve, sier Egil Eriksen (60). Han ledet forhandlingene med gisseltakeren i Hjelmeland barnehage for 20 år siden. Foto: Marie von Krogh
Gjør du som gisseltakeren sier, har du størst sjanse for å overleve, sier Egil Eriksen (60). Han ledet forhandlingene med gisseltakeren i Hjelmeland barnehage for 20 år siden. Foto: Marie von Krogh

Politiet måtte sperre fasttelefonen inne i barnehagen fordi media ringte. Politiet kommuniserte via gisseltakerens mobiltelefon og var svært kritisk til at gisseltakeren slapp til i det direktesendte tv-programmet til Per Ståle Lønning på TV 2.

– Du kan ikke sende personer live på tv for å drive terapi for å få gisler løslatt. Vi var redd for at det personene i tv-debatten sa til gisseltakeren, skulle føre til at han tok livet sitt, sier Eriksen.

Da gisseltakeren overga seg en time etterpå, var forhandlingslederen glad og lettet.

Barnepsykolog Magne Raundalen var en av dem som var svært kritisk til Per Ståle Lønnings dekning av gisseldramaet på TV 2.

– Å gå inn i en gisselsituasjon er et eget fag. Det finnes seks hovedpunkter man må følge. Bryter man disse, kan det gå veldig galt. Lønning brøt alle, sier han.

Viktig med øvelser

– De ansatte gjorde en formidabel innsats for å beskytte barna, sier gisseleksperten. Han har reist verden rundt for å dele sine erfaringer fra gisseldramaet i Hjelmeland. Nå har han gått av med pensjon fra jobben som stabssjef og seksjonsleder for samfunnssikkerhet og beredskap i Sør-Vest politidistrikt i Stavanger. Han holder sikkerhetskurs for barnehager.

Les også om barnehagelærer Heidi Hetland, ble uføretrygdet som følge av gisselsaken:– Jeg tenkte hver dag at dette går over, men det gikk ikke over, selv ikke nå 20 år etter, forteller Heidi.

Hennes kollega Christia Ylvisaker Olsen (45) slet med angst og depresjon etter gisseldramaet og flyttet fra Hjelmeland. I dag er hun en av tre ansatte som fortsatt jobber i barnehage.

Beredskapsøvelse

Dere trenger ikke øvelser live. Ha skrivebordsøvelser der dere diskuterer hva dere vil gjøre i ulike situasjoner. Det kan føre til at du er mentalt forberedt på ulike hendelser.

Ha en to timers øvelse på slutten av dagen uten barna til stede.

Hør med det lokale politiet om de kan bli med og diskutere ulike scenarioer på et personalmøte.

39 prosent av landets 6000 barnehager har aldri gjennomført en beredskapsøvelse, viser en ny undersøkelse. Eriksen kjenner seg godt igjen i tallene.

Han sier verken politiet eller barnehagene har ressurser til å delta på og holde kurs. Den tidligere forhandlingslederen mener det er viktig med beredskapsøvelser og sier det er en myte at det skaper større bekymring.

Per Ståle Lønning sier i dag at han ikke angrer på at han lot gisseltakeren slippe til på direktesendt TV mens han holdt barn og ansatte fanget i barnehagen.