– De ansatte gjorde en formidabel innsats for å beskytte barna
Å samarbeide med gisseltakeren er det eneste riktige å gjøre hvis du blir tatt som gissel, sier Egil Eriksen.
Publisert
Sist oppdatert
Alle sakene om gisseldramaet i Hjelmeland finner du her
– Gjør du som gisseltakeren sier, ikke får panikk eller prøver å rømme, så har du og de andre gislene en mulighet til å overleve, sier Egil Eriksen (60).
Han var forhandlingsleder under gisselaksjonen i Hjelmeland.
– Er du avvisende til noe gisseltakeren ber om, og blir sett på som en som ikke samarbeider, kan du bli utvalgt som martyr hvis det er behov, eller du kan bli låst inne på et kontor for at gisseltakeren skal ha kontroll. Du må akseptere at du er et gissel, og ikke en leder for en barnehage eller kaptein på et fly, forteller Eriksen.
Han har utdannelse i forhandlingsteknikk hos FBI og Scotland Yard og er en av de fremste i landet innen faget. Eriksen husker godt 15. mai 2000.
Han var bindeleddet mellom politimesteren i Stavanger og forhandlingsteamet, som satt og forhandlet direkte med gisseltakeren.
– Gisseltakeren ville ha kontakt med sine barn, ha en advokat, men ville ikke ha kontakt med det lokale politiet. Det var et defensivt krav. Det betyr at hvis politiet ikke gjør noe, så kan det være at det ikke skjer noe. Vår strategi var derfor ikke å gjøre noe som kunne provosere frem handlinger, minnes politimannen.
Les også: Helga Hope var en av de andre ti barnehageansatte som satt som gissel i Hjelmeland barnehage sammen med 25 barn. – Det var krevende å velge ut hvilke barn som skulle bli, forteller hun.
Fryktet selvmord
Et vanlig verktøy i gisselsaker er å forsøke å komme inn på gisseltakeren. Ved å vise empati, bygge tillit og forsøke å forstå gisseltakerens handlinger kan forhandleren få bedre innflytelse.
– Gisseltakeren sa han kjente taktikken, at dette var nøye planlagt, og at vi ikke måtte lure ham. Det overrasket oss, forteller Eriksen.
Politiet måtte sperre fasttelefonen inne i barnehagen fordi media ringte. Politiet kommuniserte via gisseltakerens mobiltelefon og var svært kritisk til at gisseltakeren slapp til i det direktesendte tv-programmet til Per Ståle Lønning på TV 2.
– Du kan ikke sende personer live på tv for å drive terapi for å få gisler løslatt. Vi var redd for at det personene i tv-debatten sa til gisseltakeren, skulle føre til at han tok livet sitt, sier Eriksen.
Da gisseltakeren overga seg en time etterpå, var forhandlingslederen glad og lettet.
Viktig med øvelser
– De ansatte gjorde en formidabel innsats for å beskytte barna, sier gisseleksperten. Han har reist verden rundt for å dele sine erfaringer fra gisseldramaet i Hjelmeland. Nå har han gått av med pensjon fra jobben som stabssjef og seksjonsleder for samfunnssikkerhet og beredskap i Sør-Vest politidistrikt i Stavanger. Han holder sikkerhetskurs for barnehager.
39 prosent av landets 6000 barnehager har aldri gjennomført en beredskapsøvelse, viser en ny undersøkelse. Eriksen kjenner seg godt igjen i tallene.
Han sier verken politiet eller barnehagene har ressurser til å delta på og holde kurs. Den tidligere forhandlingslederen mener det er viktig med beredskapsøvelser og sier det er en myte at det skaper større bekymring.
