Fellesskolen - vel verdt å ta vare på

Det er en sammenheng mellom nedskjæringer i de kommunale skolene og framvekst av friskoler, skriver Utdannings redaktør på lederplass i nr. 5/2005.

I Sveriges nest største by, Göteborg, går nå over en femdel av grunnskoleelevene i friskoler i stedet for kommunale skoler. I enkelte bydeler er andelen elever i friskoler over 30 prosent, og økningen har vært merkbar de siste to årene.
 
Avisen Göteborgs-Posten skriver at i bydelen Biskopsgården økte andelen friskoleelever fra 19 til 26 prosent fra våren 2003 til høsten 2004. - Dette har sammenheng med beslutningen om nedskjæringer i de kommunale skolene, skriver avisen. I en annen bydel, Majorna, sier en foreldrerepresentant at friskolene tidligere ikke var noe alternativ, men nå er det blitt hovedalternativet for mange bekymrete foreldre.
 
Denne utviklingen har vi også sett i deler av Danmark, og vi mener det er all grunn til å frykte at Norge vil følge etter. Hittil har andelen friskoleelever vært lav, bare snaut to prosent, men nå er det kommet så mange nye søknader om å etablere friskoler at andelen trolig vil stige relativt raskt. Både i grunnskolen og i videregående opplæring.
 
Statsminister Kjell Magne Bondevik (Kristelig Folkeparti) advarte i Stortingets spørretime 9. februar i år mot at det blir etablert for mange friskoler, fordi det vil kunne svekke det offentlige skoletilbudet.
 
Det er bra at det ble påpekt av statsministeren, men vi er ikke overbevist om at hans syn deles av alle i regjeringen. For flere av dem er det selvsagt viktig å få gjennomført mest mulig av sin politikk før perioden er omme.
 
I Sverige blir det pekt på at nedskjæringer i de offentlige skolene er en viktig årsak til at flere og flere velger friskolealternativet. - Jeg synes de kommunale skolene skal ha skikkelige ressurser, men for vår del heller det nå i retning av friskole, sier Gunnar Lindgren - pappa til en elev i sjette klasse i Majorna.
 
Foreldrene mener det er viktig at lokalpolitikerne og de administrativt ansvarlige bør kunne begrunne hvorfor de skjærer ned på skolebudsjettene. Da det for to år siden kom forslag om å øke klassestørrelsen opp til 35 elever for de eldste elevene, kom det sterke reaksjoner fra foreldrene.
 
De peker også på at det er nødvendig å ta med alle sider og konsekvenser ved den utviklingen som nå skjer. Blant annet i forhold til elever med særskilte behov.
 
De kuttene som er kommet i Sverige, er også kommet i Norge. Fra hele landet kommer det meldinger om nedskjæringer i kommunale og fylkeskommunale skoler, og foreldrene begynner å lete etter andre alternativer for sine barn.
 
En del av friskolene lokker med gratis pc til elevene, gratis bøker, utenlandsreiser og bedre oppfølging av hver enkelt elev. Vi klandrer ikke foreldrene, men vi er helt overbevist om at de aller fleste av dem heller vil ha et godt, offentlig skoletilbud enn et mer privatisert og oppsplittet skoletilbud.
 
Det har vært - og er - en viktig kvalitet ved det norske samfunnet at barn fra alle samfunnslag og med ulik etnisk, religiøs og politisk bakgrunn går i den samme skolen. Den kvaliteten må vi ikke miste.