Fellesskolen - vel verdt å ta vare på
Det er en sammenheng mellom nedskjæringer i de kommunale skolene og framvekst av friskoler, skriver Utdannings redaktør på lederplass i nr. 5/2005.
Avisen Göteborgs-Posten skriver at i
bydelen Biskopsgården økte andelen friskoleelever fra 19
til 26 prosent fra våren 2003 til høsten 2004. - Dette
har sammenheng med beslutningen om nedskjæringer i de
kommunale skolene, skriver avisen. I en annen bydel, Majorna, sier
en foreldrerepresentant at friskolene tidligere ikke var noe
alternativ, men nå er det blitt hovedalternativet for mange
bekymrete foreldre.
Denne utviklingen har vi også sett i
deler av Danmark, og vi mener det er all grunn til å frykte at
Norge vil følge etter. Hittil har andelen friskoleelever
vært lav, bare snaut to prosent, men nå er det kommet
så mange nye søknader om å etablere friskoler at
andelen trolig vil stige relativt raskt. Både i grunnskolen og
i videregående opplæring.
Statsminister Kjell Magne Bondevik (Kristelig
Folkeparti) advarte i Stortingets spørretime 9. februar i
år mot at det blir etablert for mange friskoler, fordi det vil
kunne svekke det offentlige skoletilbudet.
Det er bra at det ble påpekt av
statsministeren, men vi er ikke overbevist om at hans syn deles av
alle i regjeringen. For flere av dem er det selvsagt viktig å
få gjennomført mest mulig av sin politikk før
perioden er omme.
I Sverige blir det pekt på at
nedskjæringer i de offentlige skolene er en viktig årsak
til at flere og flere velger friskolealternativet. - Jeg synes de
kommunale skolene skal ha skikkelige ressurser, men for vår
del heller det nå i retning av friskole, sier Gunnar Lindgren
- pappa til en elev i sjette klasse i Majorna.
Foreldrene mener det er viktig at
lokalpolitikerne og de administrativt ansvarlige bør kunne
begrunne hvorfor de skjærer ned på skolebudsjettene. Da
det for to år siden kom forslag om å øke
klassestørrelsen opp til 35 elever for de eldste elevene, kom
det sterke reaksjoner fra foreldrene.
De peker også på at det er
nødvendig å ta med alle sider og konsekvenser ved den
utviklingen som nå skjer. Blant annet i forhold til elever med
særskilte behov.
De kuttene som er kommet i Sverige, er
også kommet i Norge. Fra hele landet kommer det meldinger om
nedskjæringer i kommunale og fylkeskommunale skoler, og
foreldrene begynner å lete etter andre alternativer for sine
barn.
En del av friskolene lokker med gratis pc til
elevene, gratis bøker, utenlandsreiser og bedre
oppfølging av hver enkelt elev. Vi klandrer ikke foreldrene,
men vi er helt overbevist om at de aller fleste av dem heller vil
ha et godt, offentlig skoletilbud enn et mer privatisert og
oppsplittet skoletilbud.
Det har vært - og er - en viktig kvalitet
ved det norske samfunnet at barn fra alle samfunnslag og med ulik
etnisk, religiøs og politisk bakgrunn går i den samme
skolen. Den kvaliteten må vi ikke miste.