Høyrepolitiker: Må kunne konvertere fagskolepoeng til studiepoeng
- Fagskolene må ikke oppleves som en blindvei. Derfor vil jeg gi fagskolestudenter mulighet til å konvertere fagskolepoeng til studiepoeng, sier stortingspolitiker Kent Gudmundsen (H).
- Vi må ta utgangspunkt i studentenes egne ønsker og næringslivets behov for arbeidskraft. Hvis fagskolestudentene ønsker å bygge videre på sin fagskoleutdanning i akademia og næringslivet har behov for at de tar videreutdanning, så er det vår oppgave å legge forholdene til rette for det, sier Kent Gudmundsen til Utdanning.
Utdanning møter Gudmundsen i Stortingets vandrehall. Han er medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Høyre. Der har han blant annet ansvar for fagskolene.
- Jeg mener at fagskolestudentene må få mulighet til å konvertere fagskolepoeng til studiepoeng, sier Gudmundsen og fortsetter: - Jeg er tilhenger av mest mulig skreddersøm. Samtidig må vi ha et system som er forutsigbart, sier Gudmundsen.
- NOKUT sier at dersom fagskolestudentene skal få studiepoeng så må det en lovendring til. Hva mener du om det?
- Det er absolutt mulig vi kommer til å foreslå en slik lovendring, sier Gudmundsen.
Foreslår en mellomløsning
- Fagskolestudentene ønsker å fjerne begrepet fagskolepoeng. De vil heller ha studiepoeng. Hva mener du om det?
- Hva vi kaller poengene er uviktig, det må være det faglige innholdet som er førende. Fagskolene må gjerne tilby fagskolepoeng, men da må vi samtidig sikre en forutsigbar konvertering til studiepoeng. Når et studium ligger på et nivå som NOKUT kan godkjenne som høyere utdanning, da må det være mulig å automatisk konvertere fagskolepoengene til studiepoeng. Innenfor enkelte studier, for eksempel noen oljerelaterte fag, får studentene allerede et fratrekk for fag de allerede har kompetanse i, påpeker Gudmundsen.
Han understreker at synspunktene hans ennå ikke er behandlet i Høyres stortingsgruppe.
- Så langt står disse synspunktene for min regning, understreker han.
- Utdanningsforbundet mener at studenter som vil inn på høgskole eller universitet må ha studiekompetanse før de eventuelt tar fatt på en treårig ingeniørutdanning. Hva mener du?
- Her er jeg totalt uenig med Utdanningsforbundet. For fagskolestudentene blir veien til ingeniørstudiet da alt for lang. Dette er folk som først har tatt to år i videregående, to år i lære, så fag- eller svennebrev og ofte har noen år praksis i tillegg. Da kan vi ikke forvente at de skal begynne helt på nytt. Vi må anerkjenne disse studentens yrkesfaglige kompetanse, sier Gudmundsen.
Akademisk snobberi
- Lektor på fagskolen innlandet, Vidar Lillehaug, sa til Utdanning at det grenser til akademisk snobberi når studentene som har fullført fagskole ikke får mulighet til å gå videre til bachelor- og mastergrader. Hva er din kommentar til det?
- Det ikke bare grenser til akademisk snobberi. Det er akademisk snobberi. Det teoretiske nivået på mange fagskoleutdanninger ligger svært høyt, fastslår Gudmundsen etter å ha gått nærmere inn på dette utdanningsfeltet de siste månedene.
- Hvorfor er du opptatt av å styrke fagskolenes status?
- Høyres mål er å skape en renessanse for fagskolene. Jeg mener at vi har behov for disse korte yrkesrettede utdanningene. Jeg er helt enig med Lillehaug i at samfunnet og næringslivet går glipp av viktig kompetanse dersom denne blandingen av praksisbasert kunnskap og fagkunnskap ikke verdsettes, sier han og legger til:
- I Norge har vi ikke for høy andel arbeidstakere med bachelor- og mastergrader sammenlignet med andre europeiske land.
- I november 2015 gikk seks offentlige fagskoler på Østlandet sammen om å danne aksjeselskapet Høyere yrkesfaglig utdanning as. De ønsker å teste ut en pilot med å tilby bachelorgrader innen yrkesfag. Hva mener du om det?
- Dette er svært interessant. Vi bør lytte til behovene ute i næringslivet, samtidig som vi skaper ettertraktede yrkesutdanninger på høyere nivå slik som denne «yrkesbacheloren». Dette prosjektet kan gi oss verdifull erfaring og er noe jeg mener vi bør åpne for, sier Gudmundsen.
Trenger opprydding
- NOKUT har per i dag godkjent rundt 1200 fagskoleutdanninger. Det er ikke lett å få oversikt over studiemulighetene. Hva bør gjøres?
- NOKUT ønsker å kunne akkreditere fagskoler i stedet for hvert enkelt fagskolestudium. Det mener jeg er fornuftig. Deretter må vi se nærmere på en grenseoppgang mellom hva som er fagskolestudier og hva som er yrkesrettede kurs. Det er ikke sikkert at alle institusjoner som i dag tilbyr korte yrkesrettede utdanninger skal få kalle seg fagskoler, sier Gudmundsen.
Samtidig mener han at akkrediterte fagskoler også skal ha mulighet til å drive kursvirksomhet innenfor sine fagfelt.
- Det viktigste er at studentene er kjent med hvilken kompetanse de oppnår og hvilke muligheter de har til å få konvertert fagskolepoengene sine til studiepoeng, sier han.
- Må få medlemskap i studentsamskipnaden
- Et annet viktig sak for fagskolestudentene er at de ønsker seg medlemskap i studentsamskipnaden, slik at de blir del av samme studentvelferdsordninger som andre studenter. Hva mener du om det?
- Her støtter jeg fagskolestudentene fullt ut. Dette må vi få til, sier Gudmundsen.
Stortingsmeldingen om fagskolene skrives nå i Kunnskapsdepartementet. Den vil bli lagt fram til høsten 2016.
