MEST LEST
Anders er den første sykkelmekanikeren med fagbrev i Norge
Anders Urset dy. (58) har tatt fagbrev i et av Norges nyeste yrker: Sykkelmekaniker. – Jeg er litt stolt, sier han.
Vi møter ham i Tolga Sykkelmekka, en stor sykkelbutikk og et verksted han driver på låven på gården der han bor, nord i Østerdalen.
Anders Urset Dy. tok sitt fagbrev i januar 2025 og er den første sykkelmekanikeren i Norge med fagbrev.
– Du er en pioner i sykkelmekanikerfaget!
– Ja, det har gått opp for meg etter hvert, noen uker etter at jeg tok fagprøven i januar 2025, at jeg er den første sykkelmekanikeren med fagbrev i Norge.
– Dette er et helt nytt fag. Det har ikke vært formelle læreplasser for lærlinger noen steder. Hvor har du lært å mekke sykler?
– Jeg begynte å skru for mer enn 20 år siden, før YouTube ble stort. Jeg måtte prøve og feile, være nysgjerrig og lære på den måten. Jeg har lært av meg selv.
Urset dy. begynte med det enkleste: å skifte slanger, dekk og wire til bremser og gir, og å justere girene.
Etter hvert skiftet han hjullager og styrelager. Så begynte han med drivverket. Senere utførte han service på støtdempergafler, skiftet olje inni støtdemperne og gjorde det som var nødvendig for å få dem til å fungere optimalt. Så kom elsyklene med batterier. Der blir det feilsøking med spesifikke dataprogrammer, i prinsippet som på biler.
– Hvordan er det å være sykkelmekaniker?
– Det er moro, utfordrende og litt kjedelig. Moro når jeg må tenke og bruke hodet for å finne feilen.
En gang søkte Urset dy. etter en feil som var utrolig vanskelig å finne på en elsykkel.
– Batteriet sluttet å virke når sykkelen kom i en spesiell vinkel i motbakke. Samme vinkel ga samme feil hver gang, sier han.
Han undersøkte kabler, kontakter og batteriet. Til slutt oppdaget han at batteriet forskjøv seg en millimeter i den bestemte vinkelen, slik at det ikke ble kontakt – strømmen ble brutt – mellom batteriet og batteriholderen. Han justerte batteriet på plass – en millimeter – og sykkelen fungerte igjen.
– Slike jobber er moro. Men å skifte slanger og dekk er litt kjedelig.
Fatbike og tusen kilometer
Anders Urset dy. er lidenskapelig opptatt av sykler, ikke bare som mekaniker, men også som aktiv syklist. Om vinteren sykler han med fatbike på fjellet, på snøen i skiløyper og scooterløyper.
Fatbike er en terrengsykkel med ekstremt brede dekk og felger. Når han vil trene inne, setter han seg på sin favorittsykkel i butikken og bruker en simulator. Plutselig er han på vei opp Strynefjellet. På skjermen ser han natur og vei, som om han var der. Han må gire og svinge, akkurat som i virkeligheten. Om sommeren er The Bright Midnight hans store mål. Løpet er på 1100 kilometer over grusveier, fjell og daler, ut til kysten og tilbake. Start og mål er på hjemstedet Tolga. Tolga er perfekt for sykkelentusiaster. Han kan sette seg på sykkelen på gården og sykle rett ut i naturen: på seterveier, stier, i skogen og opp på fjellet.
– Hvilken betydning har det at du er en aktiv syklist, i jobben som sykkelmekaniker?
– Det er veldig viktig å teste produktene. Jeg sykler på sykler jeg har satt sammen eller reparert. Da merker jeg om de fungerer som de skal. Jeg kan prøve en sykkel i stativet, og den virker. Så tar jeg en tur, og nei – den virker ikke likevel. Det er stor forskjell på en sykkel på bukken og når den får moment.
Pushet på
I sykkelmekkaet har han besøk av kameraten Even Erlien fra Tolga. Even jobber som veileder i bilfag ved Opplæringskontoret for Bil- og Transportfag i Vest-Oppland.
– Anders Urset dy. er Norges første sykkelmekaniker med fagbrev, fastslår Even Erlien.
Erlien har ansvar for sykkelmekaniker-faget i sin del av landet, men det er ikke samme område som Urset dy holder til. For å bli sykkelmekaniker må man ha minst fem års praksis, eller to år på videregående skole og to år som lærling. Anders Urset dy. tok fagbrev som praksiskandidat etter mye mer enn fem års praksis.
For å bli sykkelmekaniker må man ha minst fem års praksis, eller to år på videregående og to år som lærling. Urset dy. tok fagbrev som praksiskandidat med lang erfaring.
– Hvorfor tok du fagbrevet?
– Jeg fikk høre om det fra Even. Han sa: Du må ta det!
– Jeg pushet på Anders for at han skulle ta fagbrev, sier Even Erlien, som er imponert over Urset dy. og butikken på låven. Urset dy. var skeptisk først.
– Jeg tenkte det kom til å bli noe helsikes prakk. Men Even ufarliggjorde det for meg. Han sa: Ta teorien, og så kan du ta fagprøven.
Som sagt, så gjort.
– Leste du mye før du tok den teoretiske delen av eksamen?
– Nei, ikke noe i det hele tatt. Jeg hadde alt i hodet. Kan jeg ikke dette, fortjener jeg ikke fagbrev. Anders Urset dy. besto den teoretiske prøven.
Den praktiske fagprøven tok han på verkstedet sitt, mens to sensorer fulgte med. De var naturligvis ikke sykkelmekanikere, siden ingen i Norge hadde tatt utdannelsen før.
– Kom her, så skal jeg vise dere noe, sa jeg til dem flere ganger. Jeg tror de lærte litt om å mekke sykler av meg.
Første dagen av fagprøven monterte han en ny sykkel: satte på hjul og styre, justerte gir og bremser.
Andre dagen jobbet han med service på støtdemper og feilsøking på elsykkel.
Småguffent
– Hvordan opplevde du fagprøven?
– Litt småguffent. To karer sto og så på mens jeg skrudde. Det var litt press. Men jeg var trygg på jobben jeg gjorde.
Da fagprøven var over, fikk han beskjeden: «Du har bestått. Meget godt! »
Der og da ble Anders Urset dy. Norges første sykkelmekaniker med fagbrev.
– Jeg er litt stolt. Fagbrevet er et kvalitetsstempel.
– Du er ikke ansatt i en butikk eller et verksted, men driver selv. Da kan du vel ikke kreve høyere lønn med fagbrev?
– Nei, det er riktig. Men sensorene sa at jeg burde sette opp prisene. Foreløpig har jeg ikke gjort det.
Unngå problemer
Sykkelmekanikeren bruker vinkel, vater og målebånd for å tilpasse sykkelen.
– Justering til kunden er viktig. Jeg måler benlengde og justerer setet i høyde og lengde.
Justering er viktig for ham selv også:
– På en 100-milstur må sykkelen være perfekt justert for å unngå vond nakke, rygg, rumpe og bein. HMS er viktig, sier han.
– Jeg bruker hørselvern og verneutstyr når det trengs. Jeg sorterer oljer og væsker, og har sikkerhetsbladene samlet i perm. De gir god og detaljert info om produktene jeg bruker.
Miljøvennlig
Som sykkelmekaniker tar han vare på sykler som ellers kunne blitt kastet.
– Å reparere er bra for miljøet. Det er bortkastet å kaste en brukbar sykkel.
Rådet hans: – Kjøp sykkel med god kvalitet, der slitedeler lett kan byttes. Altfor mange sykler er for dårlig bygd, og da er det ikke verdt å reparere dem.
I Tolga Sykkelmekka selger han litt dyrere sykler av god kvalitet.
– Jeg selger 70 prosent vanlige sykler og 30 prosent elsykler.
Mer kunnskap
Rett etter fagbrevet tok Urset dy. kurs for å lære mer om støtdempere. Kurset ble holdt av en importør, og flere av instruktørene ville selv ta fagbrev.
Da vi møtte ham, hadde han ennå ikke mottatt diplomet. Men når det kommer, skal det henges godt synlig opp i Tolga Sykkelmekka – som bevis på at verkstedet har fagbrev.
Anders Urset dy. er også bonde, og driver gård noen hundre meter fra Tolga sentrum.
– Som bonde jobber jeg litt med rør, sveising, mekanikk og maskiner. Det har vært nyttig som sykkelmekaniker.
– Hvordan ser du for deg fremtiden for faget?
– Jeg tror det blir mye mer elektronikk. Elektriske støtdempere er allerede her.
– Det vil være en fordel om flere tar fagprøven. Da får de bevis på at de kan skru sykler og stille diagnose på elsykler. Reparasjon er bærekraftig, sier Norges første sykkelmekaniker med fagbrev, Anders Urset dy.
Hyggelig å gi beste karakter
– Anders Urset dy. er en utpreget god sykkelmekaniker. Det var veldig hyggelig at han kunne bli den første sykkelmekanikeren med fagbrev i Norge, sier Rune Vangen som er leder i prøvenemnda for sykkelmekanikerfaget i Innlandet fylke.
Vangen synes det var ekstra hyggelig å gi «meget godt bestått», den beste karakteren til denne kandidaten.
– Yngre personer som tar fagprøven i forskjellige fag, har vanligvis to år utdanning fra videregående skole, og to år i læretid. Ingen med en slik bakgrunn har en så stor tyngde i sitt fag som Urset dy. med alle sine år som sykkelmekaniker. Han er en god veiviser for fremtidens sykkelmekanikere, sier Vangen.
Motorsykkelfaget
Den som skal være sensor på fagprøven i sykkelmekanikerfaget, skal egentlig ha et slikt fagbrev selv, og ikke nok med det, vedkommende skal ha fem års erfaring med fagbrev. Men ingen i Norge var i nærheten av dette. Ingen hadde fagbrev, og selvsagt ikke i fem år.
Derfor måtte Vangen trå til med sin bakgrunn innen motorsykkelfaget.
– Jeg har bakgrunn fra motorsykkelnemnda. En sykkel er bygd opp på samme måte som en motorsykkel, med like fjæringskomponenter på de dyrere syklene. En sykkel har mye av den samme teknologien og geometrien som en motorsykkel, men sykkelmekanikk er et mye enklere fag enn motorsykkelmekanikk.
Sensorene lærte sykkelmekanikk av Urset dy. under fagprøven.
– Urset dy. kunne det sykkeltekniske mye bedre enn oss to som var sensorer. Men jeg tror vi kunne lære han en del om støtdempere, sier Rune Vangen i sykkelmekanikernemnda.
Kjempet for fagbrevet
Trond Evald Hansen er administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening.
– Vår bransjeforening tok initiativ til at sykkelmekaniker skulle bli et fag i siste del av 2021. Vi kontaktet Utdanningsdirektoratet. Det førte senere til at jeg, en gruppe med sykkelmekanikere og Utdanningsdirektoratet, lagde læreplaner for det nye faget sykkelmekaniker, sier Trond Evald Hansen.
Sportsbransjeforeningen er imponert over jobben som er gjort i Utdanningsdirektoratet.
– Det tok tid å få fagbrev til sykkelmekanikere på plass. Men Utdanningsdirektoratet har gjort en kjempesolid jobb. Sykkelmekaniker er blitt en gjennomarbeidet utdanning.
Foreningen hans har svært mange butikker med sykkelmekanikere som medlemmer, blant dem er de store sportsbutikk-kjedene XXL, Sport1, Anton Sport, OBS og Stadion kjeden.
– Behovet for sykkelmekanikere er kjempestort. Det er mange sykkelmekanikere i Norge, uten fagbrev. Vi anslår at det blir behov for 1000 sykkelmekanikere de nærmeste fem årene. Jeg håper så mange som mulig tar fagbrev. Høy kompetanse er viktig på mange måter. Vi håper at syklistene, forbrukerne etter hvert kommer til å spørre om fagbrev når de skal reparere sin sykkel, sier han.
Nordmenn elsker elsykler
Elsykler har tatt av i Norge de senere årene.
– Vi har solgt en halv million elsykler de siste 25 årene. Dette er mer avanserte sykler enn vanlige tråsykler. Elsykkelen har en liten motor og stiller høyere krav til både ramme, bremser og drivverk, sier han.
– Kravene til sykkelmekanikeren er blitt høyere de senere årene, i takt med den teknologiske utviklingen, både på vanlige tråsykler og elsykler. Større krav til syklene, både fra norske myndigheter og EU-krav har også ført til at det trengs høyere kompetanse til sykkelmekanikeren, understreker han.
Mange står i kø for å ta sitt fagbrev som sykkelmekaniker i Norge. Høsten 2024 tok 18 sykkelmekanikere teoretisk eksamen. Våren 2025 er planen at nye 38 skal opp til eksamen. Fagprøvene tas fortløpende, så snart sensorene og sykkelprøvenemndene er klare rundt omkring i Norge.
Det er i hovedsak to veier fram til å ta fagbrev som sykkelmekaniker. Den ene er to år på videregående skole, vg1 teknologi- og industrifag og vg2 kjøretøy, deretter to år som lærling. Den andre veien er som praksiskandidat, det vil si minst fem års praksis som sykkelmekaniker.
– Sykkelmekanikerfaget er et fag for fremtiden, understreker administrerende direktør Trond Evald Hansen i Norsk Sportsbransjeforening.
