VGS-resultater: – Eksamen er et dårlig mål for utvikling

Eksamenskarakterer er ikke noe entydig mål for utviklinga i matematikkfaget, ifølge professor Frode Rønning.

Publisert

En analyse som ble offentliggjort på Utdanningsdirektoratets nettsider onsdag, viser blant annet at  26 prosent av elevene fikk karakteren 1 i skriftlig eksamen i praktisk matematikk på Vg1 for studieforberedende utdanningsprogram. 77 prosent av elevene får svakere karakter på eksamen enn i standpunkt i dette faget.

– Har omtanken og innsatsen for bedre matematikkundervisning de siste åra ikke hatt noen effekt?

– Det kan være svært forskjellig hvor godt eksamensoppgavene treffer med det lærere og elever har arbeidet med. Dette vil påvirke karakterene, og gjør at karakterutvikling fra år til år ikke kan likestilles med utvikling i faget, sier Rønning, som er professor ved Institutt for matematiske fag på program for lærerutdanning ved NTNU.

Han minner om at eksamensoppgaver varierer fra år til år.

– Ved de store internasjonale undersøkelsene, som Timms og PISA, kvalitetssikres prøvene grundig. Det lages for eksempel alltid pilotprøver. Viser det seg at en oppgave ikke fungerer godt, for eksempel fordi svært få klarer den, så tas de ut av prøven. Da er den trolig dårlig formulert, eller i dårlig samsvar med undervisninga. Norske eksamener er ikke kvalitetssikra på samme måten, understreker han.


Går ikke ned

– Ser vi på de norske resultatene i PISA-testene, går de i hvert fall ikke ned, sjøl om de kanskje ikke går så veldig mye opp heller, legger Rønning til.

– På yrkesfag ligger snittkarakteren i engelsk under snittkarakteren i matematikk. Er det mer bekymringsfullt med lav matematikk-karakter enn lav engelskkarakter?

– Begge er svært viktige skolefag, sjøl om det er matematikk som har vært høyt oppe i debatten de siste åra, sier Frode Rønning.