Arbeidstid for barnehagelærere: KS er 40 år på etterskudd

I mer enn 40 år har barnehagelærere hatt fire timer i uka til for- og etterarbeid knyttet til det pedagogiske arbeidet. På disse årene har barnehagen utviklet seg fra å være en forlengelse av hjemmet, til å anerkjennes som starten på utdanningsløpet med et forpliktende rammeverk for de ansatte.

Arbeidsgiverorganisasjonen KS ser ikke behovet for at barnehagelærere har nok tid til å forberede innholdet i hverdagen for de minste. Derfor ble det brudd i forhandlingene om ny arbeidstidsavtale. KS ønsker å videreføre dagens avtale til tross for åpenbare svakheter. Utdanningsforbundet mener det er nødvendig å legge bedre til rette for at barnehagelærere har en reell mulighet til å ta det ansvaret som er pålagt dem gjennom barnehageloven og rammeplanen. Derfor krever vi økt tid til planlegging, for- og etterarbeid, og en bedre sikring av at denne tiden faktisk blir brukt slik den skal.

Bruddet skal behandles i nemnd 13. mars. Dersom partene ikke blir enige om en ny avtale gjennom nemnda, flyttes forhandlingene inn i vårens tariffoppgjør. Det kan gi streik og stengte barnehager.

Full barnehagedekning er realisert. Fokus er nå flyttet til arbeidet med å styrke kvaliteten på innholdet i barnehagen. Både regjering og storting viser vilje til å satse. Flere barnehagelærere og krav til økt bemanning er et grep, et annet er midler til etter- og videreutdanning for ansatte. Skal ambisjonene på vegne av de minste gi de forventede resultatene, må kommunesektoren henge seg på utviklingen og ta sin del av ansvaret.

Styrerne mangler det handlingsrommet de bør ha fordi grunnbemanningen er for lav. De ønsker både flere barnehagelærere, en bemanningsnorm og mer tid til for- og etterarbeid for barnehagelærere. Styrerne opplever selv at tiden satt av til lærernes for- og etterarbeid iblant må vike på grunn av sykdom, møter eller andre årsaker. De opplever selv at ærekjære barnehagelærere forbereder seg på egen fritid fordi de har et sterkt ønske om å stille faglig oppdatert og forberedt i møte med barna.

Nylig skjerpet regjeringen pedagognormen i barnehagen. Daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, uttalte at det er viktig at flere av de ansatte i barnehagen er barnehagelærere. «De er faglige eksperter på å få barna våre til å leke, utvikle seg og trives. De er nøkkelen til å få til en god barnehage». Isaksen har et godt poeng, men dersom barnehagelærerens utdanning skal gjøre en forskjell, må arbeidstiden tilpasses barnehagelærernes behov for tid til planlegging, for- og etterarbeid og faglig oppdatering.

Barnehagen er en del av Kunnskapsdepartementet sitt ansvar. Regjeringen har gjort det klart at barnehagen ikke primært er et familie- eller likestillingspolitisk tiltak og slettes ikke en tilsynsordning. Barnehage er utdanningspolitikk. Barnehagen er en læringsarena for små barn innenfor et helhetlig utdanningsløp.

Samfunnet stiller stadig større krav til innholdet i barnehagen. På NHO sin årskonferanse nylig sa økonomiprofessor Katrine Vellesen Løken ved Handelshøgskolen i Bergen at «skal en hindre frafallet i videregående skole må en satse på kvaliteten i barnehagene». NHO-sjefen selv, Kristin Skogen Lund, gjentok senere samme budskapet. «En må satse svært tidlig, skal alle unge klare å skaffe seg nok kompetanse til å komme seg gjennom skolen og inn i arbeidslivet».

Økte forventninger er synliggjort i barnehagens nye rammeplan. Planen inneholder langt flere formuleringer enn tidligere planer om hva barnehagelærerne og det øvrige personalet skal gjøre. Samtidig har barnehagene bare på noen få tiår blitt et sted for omtrent alle barn i Norge. Stadig yngre barn går i barnehagen, åpningstiden er utvidet og både størrelse på barnegruppa og mangfoldet vokser. Barnehagelærernes utfordring øker også i takt med at flere barn trenger tilrettelegging fordi de har særskilte behov. Dette er utfordringer som forsterker behovet ytterligere for mer tid til for- og etterarbeid.

Relasjoner til det enkelte barnet og barnegruppen er avgjørende for kvaliteten i barnehagen. Å legge til rette for gode relasjoner krever tid. Å bli kjent med barna og barnegruppens dynamikk gjøres i det daglige arbeidet, men å bli kjent er ikke nok for å sikre at alle barn opplever trivsel og gis gode utviklingsmuligheter. Hvordan hvert enkelt barn skal sikres en trygg, god og utviklende barnehagehverdag må planlegges og vurderes underveis. Det trengs nettopp mer tid til dette med bakgrunn i dagens krav til barnehagelærere og barnehager med stadig økende mangfold og behov.   

Det er det på tide at KS også skjønner. Den 13. mars bør de komme til forhandlingsbordet med mer tid til planlegging for barnehagelærerne.