Annonse
Debatt

- Selv om jeg kan gå ut på skoleplassen for å leke «Kongen befaler» som en praktisk innlæring av enkel algebra, eller ha natursti, quiz-stafett eller 50-leken med pensumspørsmål innimellom, klarer jeg ikke å legge inn en time aktivitet ofte nok til å dekke min andel av timer som må til for å nå aktivitetsmålet, skriver Monica Skjold. .

Mat og helse: Når det kun er tanken som er god

Formålet med skolefaget mat og helse er blant annet at det skal redusere helseforskjeller i befolkningen. Tanken er at elevene skal få kunnskap om mat og måltid, som igjen skal fremme gode matvaner. Dette er en god tanke. Problemet er at det for mange elever blir med tanken.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Faget har en så liten plass i norsk skole at det er langt fra alle elever som går ut 10. klasse med nok kunnskap til å fremme gode matvaner for seg selv. Familiens matvaner vil fremdeles veie tyngst, og dermed klarer ikke faget å utjevne sosiale forskjeller, slik som intensjonen er. Hvis målet er å ikke lengre kunne se en sammenheng mellom kosthold og helse og familiens sosioøkonomiske status, trenger faget å bli høyere prioritert.

Jeg opplever meg selv privilegert som får være lærer i mat- og helsefaget på ungdomsskolen. De fleste elever liker faget godt, det er hyggelig å dele opplevelsen av å arbeide med en praktisk oppgave for å nå et felles mål, og det er meningsfullt å få dele et måltid med elevene en gang i uken. Det ene året i løpet av ungdomsskolen de har faget.

 

Varierende kompetanse

Som med alle andre fag som også undervises i barneskolen, ser vi den samme utfordringen i mat og helse; elevene møter til undervisning med veldig varierende kompetanse i faget. Dette er det flere grunner til. Hvor mye eleven fulgte med på undervisningen som ble gitt på barneskolen er en faktor, men også hvor stort fokus faget fikk på skolen hen kom fra. Vi som underviser ser hvert år at grunnleggende ferdigheter på kjøkkenet som redskapsvalg, hygienetiltak, skrelling, og kutting ikke er innarbeidet hos mange av elevene.

Vi begynner derfor undervisningen på et grunnleggende nivå, slik at alle elevene skal få en grundig innføring. For noen elever er realiteten at de har ett skoleår, med 2,25 timer i uken, til å tilegne seg nok kunnskap om mat og ernæring til å ta gode og helsefremmende valg for seg selv og sin familie når de vokser opp. Vi ser av forskning på folkehelse at det helt tydelig ikke er nok.

Norkost 3 konkluderer med at det er variasjoner i kostvalg med bakgrunn i sosiale forskjeller. De så at deltakere med lang utdannelse oftere hadde et kosthold som ble regnet som gunstig for helsen, sammenlignet med deltakere med kortere utdannelse. Siden samfunnet trenger en befolkning med variert utdanning, er det avgjørende at alle lærer nok om ernæring i løpet av skoletiden til å kunne ta kostvalg som er gunstige for helsen.

 

Fysisk aktivitet og helse

Det har vært gjennomført mange undersøkelser som viser sammenhengen mellom fysisk aktivitet og livsstilssykdommer som diabetes type-2, hjerte- og karsykdommer og overvekt. Timetallet til kroppsøvingsfaget i skolen viser at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og folkehelse har blitt tatt med i vurderingen når timene har blitt fordelt. Like fullt er det langt fra nok til å dekke behovet barn og unge har for fysisk aktivitet.

Anbefalingene fra helsestyresmaktene er på minst 60 min hver dag. Da sier det seg selv at elevene har behov for mer fysisk aktivitet enn to timer i uken, samlet på en ukedag. Stortinget ba derfor regjeringen om å komme med et forslag til hvordan skolen kan legge til rette for å få dekket denne anbefalingen. Foreløpig er forslaget at elevene skal ha krav om 60 min fysisk aktivitet hver dag, innbakt i de ordinære skolefagene, uten at det blir bevilget ekstra tid eller ressurser til dette. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, synes forslaget er lite gjennomtenkt. Jeg må si meg enig med Handal.

Jeg underviser også i matematikk og naturfag, og selv om jeg kan gå ut på skoleplassen for å leke «Kongen befaler» som en praktisk innlæring av enkel algebra, eller ha natursti, quiz-stafett eller 50-leken med pensumspørsmål innimellom, klarer jeg ikke å legge inn en time aktivitet ofte nok til å dekke min andel av timer som må til for å nå aktivitetsmålet. Ikke uten at det går sterkt utover faget og kravet om å dekke kompetansemålene. En time fysisk aktivitet hver dag er et godt mål for å bedre folkehelsen, men da må det bevilges tid og penger til å lage et ordentlig opplegg. 

 

Et godt kosthold er en viktig faktor for god helse

Vaner barn legger seg til blir ofte tatt med inn i voksenlivet. Ved å øke mengden fysisk aktivitet i skolen, kan det bidra til at barn og unge tar med seg en aktiv livsstil som en vane når de trår inn i voksenlivet. Dette vil igjen kunne minske de samfunnsøkonomiske utfordringene livsstilssykdommer gir i befolkningen. For noen barn vil mer fysisk aktivitet i skolen hjelpe til å gi en livsstilsendring umiddelbart.

Overvekt blant barn og unge har økt de siste 20 årene, og foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for overvekt og fedme hos barn og unge. Fysisk aktivitet alene er dog ikke nok til å oppnå god helse, det er også viktig å ha et balansert kosthold. Kunnskap om mat og ernæring er avgjørende for at mennesker skal ha forutsetning til å kunne ta helsefrembringende valg. Valg som å redusere sitt inntak av salt, mettet fett og tilsatt sukker, og øke inntaket av frukt og grønnsaker, fisk og grove kornprodukter. For å kunne følge helsedirektoratets kostholdsråd trengs nemlig kunnskap.

Kunnskap om forskjellen på ulike produkter, hvilke som bør velges og hvilke som bør unngås. Denne kunnskapen skal sikres gjennom kompetansemålet «samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene». Videre må elevene lære å bruke disse anbefalte råvarene til å lage mat som de både mestrer å lage og liker å spise. De må få mange nok erfaringer til at de får prøvd ut en variert meny, og øvelse i å selv komponere retter. De må få opparbeide seg glede over å lage, spise og sette pris på sunn og ernæringsmessig god mat.

Alt dette kan plasseres innunder ett kompetansemål, nemlig «planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld».

 

Den nye læreplanens tverrfaglige temaer

Mat- og helsefaget inngår i alle de tre tverrfaglige temaene i den nye læreplanen. Folkehelse og livsmestring har jeg gitt mange eksempler på allerede, men også bærekraftig utvikling («vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium») jobbes det mye med, både teoretisk og gjennom arbeidet på kjøkkenet. Kildesortering av avfall, kortreist mat, konservering, mat lavt i næringskjeden og etisk handel er elementer det er viktig at den oppvoksende generasjon tar med seg inn i voksenlivet. Demokrati og medborgerskap («lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet») er gjeldende både i arbeid med kompetansemål, samt i det praktiske arbeidet hvor eleven skal forholde seg til, og lage mat for, mennesker som ofte er ganske forskjellig fra dem selv.

Da skulle man gjerne tro at faget ble ansett som viktig, og dermed fikk en sentral plass i skolen. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Faget er grunnskolens tredje minste fag, kun større enn valgfag og utdanningsvalg, to fag som bare undervises på ungdomsskolen. Blant fagene som elevene møter gjennom hele grunnskolen er mat og helse det minste.

 

Forebyggende arbeid

I forslaget til den nye læreplanen i mat og helse er det satt opp et kjerneelement som heter «Kosthold har innvirkning på helsen». Begrunnelsen for dette kjerneelementet er at «kostholdet er en av de største faktorene som påvirker egenhelse og folkehelse» og «samfunnsøkonomi». Når det er funnet en tydelig sammenheng mellom helse i ungdomstiden og trygdeytelser senere i livet, når man ser en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og forventet levealder, og når det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og ernæring og livsstilssykdommer, da kan man lure på hvordan faget fremdeles kan få en så liten plass i skolen.

Konsekvensen er en økning av pasienter med livsstilssykdommer, hvilket er en stor økonomisk belastning for samfunnet. I tillegg til en dårligere livskvalitet for dem det gjelder. Hva har skjedd med tanken om forebyggende arbeid? Hvorfor bevilges det ikke mer penger i opplæringen, slik at faget faktisk kan være et viktig bidrag til å utjevne sosiale forskjeller og helseforskjeller i samfunnet? Det vil gagne samfunnsøkonomien, men mye viktigere vil det gagne menneskene som får forutsetningene til å ta gode valg, og dermed har større sannsynlighet for å få beholde en frisk og funksjonell kropp.

 

Fremtidens mat og helsefag

Mitt håp er at fagets posisjon i et samfunnsøkonomisk perspektiv blir tydeligere, slik at det kan oppnå et timetall som gjør det mulig å oppfylle fagets formål; et allmenndannende fag som skal kunne redusere helseforskjeller i befolkningen.

Jeg ønsker rene skoletimer som kan brukes til å undervise faget på fagets premisser. Ikke en repetisjon av hva som skjedde når det skulle mer fysisk aktivitet inn i skolen. Et halvhjertet forsøk på å få mer kostholdsundervisning inn i de resterende skolefagene vil ikke løse utfordringene.

 

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!