Annonse
Debatt

– I norske barnehager er leken det viktigste utgangspunktet for læring, skriver innspillforfatterne. Ill.foto: Kjersti Mosbakk, Utdanning

Hvilke valg tar vi for barndommen?

Valgene som tas for barna og barndommen i dag, har stor betydning for ungdoms- og voksenlivet for fremtidens barn.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

I Stortingsmelding nr. 24 (2012–2013) «Framtidens barnehage» blir det slått fast: «Den norske barnehagetradisjonen er verdifull. Den tar utgangspunkt i at barndommen har en verdi i seg selv. Det er viktig at barn har det fint her og nå og har gode opplevelser hver dag. I norske barnehager er leken det viktigste utgangspunktet for læring. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger å ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. At alle barn blir sett hver dag og at de får omsorg og oppmuntring, er viktig for en god kvalitetsbarnehage.»

 

Over 90 prosent av alle barn mellom ett og seks år går i dag i barnehage. Hvilken barnehage og hvilken barndom tilbyr vi barna? De valg som tas for barna og barndommen i dag, har stor betydning for ungdoms- og voksenlivet for fremtidens barn. Det er dagens barn som er framtidas forvaltere av fellesskapets goder. Et viktig spørsmål blir derfor: «Hva vil vi med barndommen»?

 

Dagens barnehagestruktur kan sies å starte i etterkrigstiden, da mødre også trengtes ut i arbeid. Etter hvert utviklet det seg til at flere ønsket barnehageplass for å kunne ta utdanning eller gå ut i arbeidslivet. Fra å være et supplement til hjemmet, er det nå mer fokus på læring og læringsmiljø, sosialisering, selvstendighetstrening og styrking av barnas selvfølelse og selvtillit. Barnehagen er blitt barnas «arbeidsdag».

 

Det er verdt å merke seg at bemanningen har vært uforandret eller er dårligere nå, enn det var i den tiden man kombinerte behov for leketilbud, korttidsplass eller heldagsplass. Samfunnsutviklingen har ført til at åpningstidene har endret seg i takt med familienes behov, og at de fleste familiene benytter seg av hele barnehagedagen.

 

Samtidig viser forskning at det gjennomsnittlig er tre timer midt på dagen at barnehagen er fullt bemannet (Trøndelagforskning og Utvikling: Spørsmål til barnehage-Norge 2014:26).

 

Innholdsmessig har barnehagene forandret seg betydelig. Barnehagen er nå underlagt Kunnskapsdepartementet og har blitt første steg i barnas utdanningsløp. Dette gjør at det stilles større krav til de som jobber i barnehagen. Ansatte må ha en større faglig bevissthet rundt de valg som gjøres for barnas hverdag. Barna tilbringer store deler av dagen i barnehagen, og en større del av barnas danningsprosesser foregår i gruppe med andre barn. Det er blitt et større fokus på læring, og utfordringene er å balansere læring opp mot barndommens egenverdi. Barnehageansattes kunnskaper, verdivalg, fokus i hverdagen og muligheter har stor betydning for hvordan barns barndomsopplevelser og hvem de blir.

 

Hvilke refleksjoner og bevisste valg har vi gjort for barndommen, når samfunnet har valgt åttetitimers «arbeidsdag» for de minste barna? Tenker vi at barna har det bedre i barnehagen enn hjemme med nære omsorgspersoner? Tenker vi at barnehagen/samfunnet forventer det? Er vi redd for at barna skal gå glipp av opplevelser i barnehagen, hvis de ikke møter hver dag? Hva gjør at vi velger bort mors/fars omsorg og overlater barnet til barnehagen også dager hvor foreldrene har fri? Hvilke signaler gir samfunnet her?

 

May Britt Drugli ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er en av våre fremste forskere på små barn i Norge. Hun understreker betydningen av de tette, nære relasjonene mellom barn og ansatte som må være til stede for å sikre trygge, gode rammer for barna. Travelhet har ingenting i en småbarnsavdeling å gjøre, sier hun, og framhever betydningen av voksne som fanger opp barnas uttrykk og signaler, og gir tilpassede svar på disse. Dessverre viser hennes observasjonsstudier at de yngste i barnehagen får for lite nærkontakt. Mange barn vandrer alene og må vente lenge på tilbakemeldinger og respons fra den voksne. Vi må ta med oss denne forskningsbaserte kunnskapen når vi tar valg for barna, både når det gjelder hvordan framtidas barnehage skal se ut strukturelt (størrelse, økonomi, bemanning, med mer), hvordan voksne i barnehagen skal arbeide og hvordan familiene skal prioritere sin fritid.

 

Vi som jobber i barnehagen, vet at det stort sett er de minste barna som har lengst dager og sjelden fri. Hvor gode er vi barnehageansatte til å kommunisere til foreldre betydningen av kortest mulige dager og behov for hjemmetid for de yngste, uten å påføre foreldrene dårlig samvittighet for at de benytter barnehageplass til barnet sitt?

 

Er situasjonen helt håpløs og uten løsning? Er vi på kollisjonskurs mellom barnas behov for hjemmetid og foreldrenes behov for å være i arbeidslivet? Nei da, vi må bare ha et bevisst forhold til de valgene som tas på alle nivåer. Tilgang på kunnskap er av stor betydning, både for foreldre, barnehageadministrasjon og politikere som skal ta overordnede valg, barnehageeiere og ansatte i barnehagene. Hver dag er verdifull for et lite barn.

 

Det går an å kombinere samfunnets behov for arbeidskraft, foreldrenes behov for å være ute i arbeidslivet og barnas behov for stabilitet og trygge omsorgssituasjoner. For å oppnå dette, må vi ha et samfunn som legger til rette for å ivareta barndommen. Vi må ha bevisste foreldre som tar de beste valgene for barna sine. Vi må ha gode barnehager med høy kvalitet og mulighet til å ivareta hvert enkelt barn på best mulig måte. Vi må ha gode og reflekterte politikere som kan og vil det beste for barn.

Barna må få oppleve at de mestrer, får bekreftelse og medbestemmelse. For barn er den gode barndommen at de voksne har tid, at de er oppmerksomme og til stede. En god barnehage har tid til omsorg og læring, hand i hand. En god barnehage tar vare på barndommens egenverd og gir barna mulighet til å lære gjennom erfaring, medvirkning og utforskning. En god barnehage lar seg ikke styre av krav og forventninger om kunnskap som skal være gjennomgått og forstått. En god barnehage tar utgangspunkt i barnas interesser, glød og engasjement, og ut fra dette skapes gode læringssituasjoner.

 

Læring på barnehagevis er ikke preget av testing og kartlegging over hva vi ikke kan, men stimulering til videre forskning og utvikling ut fra et glødende engasjement hos barna og den voksne som er sammen med barna.

 

Kvaliteten på ansatte og kompetanse, både formell og uformell, er avgjørende for at barna skal få et godt tilbud når de er i barnehagen. For å vedlikeholde og utvikle kompetansen er det også viktig med samarbeid og fellestid blant ansatte.

 

Leik, medvirkning og undring er det vanskelig å kvalitetsvurdere. Store deler av barnehagens innhold kan ikke formuleres som læringsmål. Det er lettere å dokumentere aktiviteter som er planlagt og styrt av voksne. Barn lærer og dannes gjennom erfaringer og opplevelser, gjennom hvordan vi forholder oss til hverandre og ikke minst hvordan barna selv blir møtt. Disse erfaringene tar de med seg inn i nye møter med andre mennesker og miljøer.

Den nye rammeplanen for barnehagen gir oss nye føringer for hva vi skal jobbe med framover. Planen bygger fortsatt på barnehagens verdigrunnlag, selv om nye momenter som blant annet bærekraftig utvikling og progresjon er blitt tydeligere. Rammeplanens mål er å gi styrere, pedagogiske ledere og det øvrige personalet i barnehagene en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, barnehageeier og tilsynsmyndighet.

 

Nære omsorgspersoner kan ikke erstattes av barnehagen, der det er mange barn i sårbar alder som deler på de samme voksne. Dette er foreldrenes område. Barnehagen er eksperter på barn i gruppe, mens foreldrene er eksperter på egne barn. Familien er den viktigste brobyggeren for barna når de skal ut i samfunnet. De lærer de viktigste normer og regler gjennom nære familiære relasjoner, og foreldrene har størst påvirkning.

 

I barnehagen får barna erfaring med mellommenneskelige relasjoner utenom familie og nær omgangskrets. I et nært samarbeid mellom hjem og barnehage lærer de å forholde seg til mange mennesketyper og lærer hvordan de skal innrette seg og påvirke omgivelsene. Dette er livsvarig kunnskap og ferdigheter som barn tar med seg videre i voksenlivet når de skal omgås venner, kollegaer, og samfunnet for øvrig.

 

For å være en god barnehage for barna, trengs tid og kunnskap. Vi må ikke la den verdifulle barndommen settes på vent, og la tidspress og praktisk gjennomføring styre oss i stedet for pedagogiske valg. Vi må sørge for at voksne som jobber med barn, har kunnskap og ferdigheter til å ha denne verdifulle oppgaven.

 

Som samfunn har vi et ansvar for å legge til rette for en best mulig barndom, slik at barna er ivaretatt og rustet for å møte verden. Foreldre må få tilgang til kunnskap slik at de kan ta et bevisst valg for sine barn. Forskning og erfaringer må bli tilgjengelig og vi må løfte fram diskusjonen om konsekvensen av de valgene som tas. Barnehageansatte må være i dialog med foreldrene om hva som er til barnets beste og kunne sette ord på det vi ser som pedagoger, og på denne måten gi foreldrene reelle valg ut fra hvert enkelt barn og familiens barnehagebehov.

 

Både statlige og kommunale mål virker inn på driften. Derfor må vi sikre at politikere har god nok kunnskap om barndom og barnehage, slik at de kan ta riktige beslutninger. Politikere har størst innflytelse på den strukturelle kvaliteten i barnehagen, som er barnehagens rammebetingelser. Rammebetingelsene har stor betydning for hvordan barnehagene kan organisere tid, ressurser og ha handlingsrom. Politikernes beslutninger kan gi utfordringer for den som skal lede virksomheten, med å ivareta alle interessene barnehagen har. Leder skal oppfylle/forvalte flere og kanskje motstridende og samfunnsmessige målsettinger.

 

Vi må sikre at grunnbemanning i barnehagen holder et akseptabelt nivå. Utdanningsdirektoratet fokuserer på tidlig innsats for å gi tidlig hjelp, særlig gjelder dette når problemer oppstår eller avdekkes. Dette er økonomisk besparende sammenlignet med å sette inn hjelp senere i livet. Dette kan gjerne overføres til å tenke at gode rammer/ høy kvalitet og en sterk allmennpedagogisk praksis i bunnen både tilrettelegger og forebygger, samt kommer alle barn til gode. De strukturelle valgene vi tar, er med på å forebygge eller skape behov for særskilte tiltak for enkeltbarna. En satsing på kompetanse, kvalitet og gode valg koster penger, men er besparende på sikt! Det er økt fokus på barnehagens rolle når elevene i skolen strever med dårlige resultat på kartleggingsprøver, når ungdommer ikke gjennomfører videregående opplæring og når vi som nasjon ikke skårer godt nok på PISA-tester. Det er en kjensgjerning at dagens ungdom strever mer med å tilpasse seg samfunnet og sliter i større grad med psykisk helse og tilfredshet. Hvordan skal vi greie å ruste barna for framtidens behov? Hvordan skaper vi robuste barn som er klare for det samfunnet som møter dem, og som gjør at de blir attraktive arbeidstakere i framtiden? La oss begynne med bevisste valg rundt barndom, barnehagehverdag og barnas skoleliv. Velg barnas framtid!

 

* Liv Damås, Lise Halsen, Bjørg Lehn og Elin Britt Hansen representerer fylkesprosjektet Morgendagens barnehage, Nord-Trøndelag.

Fakta

Dette innspillet ble først publisert i Utdanning nr. 11/2017.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Dette innspillet ble først publisert i Utdanning nr. 11/2017.