Clementinske vyer

Statsrådsstolen var ikke blitt særlig varm da Kristin Clemet starta sin nye gjerning med å påpeke at en del (høyrevelgende?) lærere hun hadde fått lykkeønskninger fra, ikke kunne skrive norsk. Sjøl kan hun ikke stave "kassett" riktig - hun skriver "kasett" -  som påpekt i pressen. Dersom hun som en nystarta sjef i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) hadde oppdaga at et mindretall av medarbeiderne etter hennes mening ikke holdt mål, ville hun ha gått ut i mediene med det? Men et lite mindretall av sine medarbeidere i skolen var det viktig å kviste på den måten. Snakk om politisk klokskap! 

Så gikk det  ikke mange dagene før ministeren fossrodde mot fast grunn i en hovedstadsavis. Plutselig var hun blitt "imponert  (!) over hvilket enormt (!) arbeid som pågår for stadig (!) å gjøre skolen bedre." Likevel kan vi ikke slå oss til ro med det, hevder hun i neste sekund overraskende. Hvorfor kan vi ikke slå oss til ro med at det foregår et enormt arbeid for stadig å gjøre skolen bedre?Hvorfor kan vi ikke slå oss til ro med at det foregår et enormt arbeid for stadig å gjøre skolen bedre? Bør det ikke være en oppgave å forhindre, som noen har sagt, at effektivitetshysteriet når nye, barokke høyder?Hvorfor kan vi ikke slå oss til ro med at det foregår et enormt arbeid for stadig å gjøre skolen bedre?

"Vi er for dårlige til å vurdere kvalitet og til å følge opp kvalitet." Hvem er "vi"? Clemet vil vel ikke ha oss til å tro at det å ikke kunne vurdere kvalitet er et norsk, nasjonalt  særtrekk? Det må da være en like stor overdrivelse og meningsløshet som Gro Harlem Brundtlands utsagn om at det er typisk norsk å være god.

Clemet vil særlig trekke fram to områder i skolen for at vi skal  konsentrere oss om kvalitet i alle ledd: InnholdetInnholdet i skolen, og læringsmiljøet (man hadde nær sagt, hva ellers?). For, "Skolen kan ikke være et sted hvor bråk, mobbing, rasisme, rusmiddelmisbrukmisbruk (framheva her), og diskriminering blir hverdagskost."  Det må være grunn til å undre seg over hvordan et borgerlig flertall på tinget har kunnet la slike tilstander passere år etter år etter år. Eller er det i anledning regjeringsskiftet at man plutselig er blitt klar over de (overdrevent)  rystende forholdene?Innholdetmisbruk

"Skolen er blitt tillagt for mange oppgaver (hvilke; har Høyre vært med på dette?) som enten hjemmet eller andre samfunnsinstitusjoner (hvilke?) bør ha hovedansvar for." Clemet er vel klar over at i forbausende mange tilfeller er ikke hjemmet særlig i stand til å ha et spesielt godt hovedansvar, og at det i disse tilfellene blir skolens oppgave å gi unge personer et fast holdepunkt i tilværelsen?

"Spesialpedagogikk kan tyde på at det ved lærerhøgskolene legges for liten vekt på grunnleggende lese- og skriveopplæring," skriver KUF, signert Clemet. Hvis Høyre har vært med på dette, er det alvorlig. Når ble det gjeldende omfang av grunnleggende lese- og skrivetrening ved lærerhøgskolene gjort gjeldende? Dersom Stortinget har hatt noe med dette å gjøre, så kan Høyre sjølsagt dokumentere at dette var partiet mot?

Så skriver Clemets hjelpere noe som sikkert høres som musikk i alt pedagogisk personells

ører: Skolelederens og lærerens status og autoritet måmå (framheva her) gjenreises."  I prinsippet utmerket, sjøl om utsagnet nok svartmaler stoda betraktelig. Men legg merke til den umiddelbare fortsettelsen: "Det kan og børbør skje med lønn lønn, men jeg trortror også at andre virkemidler måmå tas i bruk (mine uthevelser her)."  Høyre hadde jo i valgkampen kraftige forsikringer om satsing på skolen, og ettersom Clemet kommer fra en jobb der de mer enn noe annet sted har forstått forbindelsen mellom status og lønn, så hadde jeg venta at nettopp hun ville være krystallklar:  "Status og autoritet måmå gjenreises, og det skal skje ved lønnsøkningskal skje ved lønnsøkning og andre virkemidler." Hvorfor det visne "bør"? Det høres ut som "jo; men det er ikke noe vi kan gjøre"! Venter Høyre seg motstand mot nødvendig lønnsøkning i skoleverket for å hindre den nasjonale undervisningskrisen som er under oppseiling? Regjeringspartiene har ved hjelp av Frp flertall. Her bør det ligge an til nødvendig lønnshevning for å berge nivået i norsk undervisning! Dette var jo Høyres storestore sak i valgkampen.måbør lønntrormåmåskal skje ved lønnsøkningstore

Clemet omtaler også muligheten til å ta etterutdanning. Hun har så rett, så rett. Hvordan skal dette finansieres? Ved å senke de offentlige inntekter gjennom skattelette? Lykke til!

- Kvaliteten må styrkes i de eksisterende undervisningstimene, skriver Clemet og de gode hjelperne. Oj, oj! Hvordan? 5000-7000 lektorer går snart ut i pensjon. Det finnes ingen med tilsvarende faglig utdanningsnivå som kan erstatte dem. Norsk skole står overfor ei dramatisk nivåsenkning i den videregående skolen. Det har vært borgerlig flertall på Stortinget siden Kåre Willochs valgseier i 1981. Har Høyre et medansvar for at det har utvikla seg slike tilstander i skolen?  Hvorfor har for eksempel ikke Høyre stått opp for rentesatser i Statens Lånekasse som kunne gjøre det mer attraktivt å ta hovedfag?  Eller har Høyre det? Fortell, Clemet, fortell! Høsten 2001 observerer man imidlertid at  Høyre ønska å omgjøre den forrige regjeringas forslag om å øke stipenddelen til 40 prosent, og at Høyre måtte tvinges av stortingsflertallet til å opprettholde denne stipenddelen. Litt av en satsing på utdanningslengde og opprettholdelse av høyest mulig faglig nivå i skolen!

"Skolen bør (!) få større frihet til å organisere undervisningen, skolehverdagen og læringsmiljøet for dermed å stimulere til mangfold."  Hvorfor bare børbør? For å gjenta: Regjeringa har jo flertall sammen med Frp. Hvorfor skalskal ikke skolen få større frihet, osv? Venter Høyre seg motstand mot dette innen regjeringa eller fra Frp?børskal

Den artikkelen Kristin Clemet signerte i Dagbladet siste Allehelgensdag har overskriften 

"Kunsten å undervise". Tittelen synes å antyde at ministeren de siste åra i stor utstrekning har oppholdt seg i nærheten av et kateter. Man kunne hevde at en annen passende tittel kunne vært "Egget som skulle lære høna å verpe". Kanskje jeg burde skrive  artikkelen "Kunsten å ha en ledende stilling i NHO"? Der stiller jeg antakelig med samme kunnskapsnivå som Clemet gjør om skolen. Jeg tror imidlertid at jeg skulle ha klart å unngå en platthet om NHO tilsvarende den følgende som Clemet presterer om skolen i den omtalte artikkelen: "Skolens og lærerens viktigste oppgave er kunnskapsformidling." Dette, formodentlig, til orientering for alle oss i skoleverket som ikke visste det.