Vi trenger kreative statsråder!

I Dagsavisen hadde nylig utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet et innlegg med overskriften "Vi trenger kreative skoler" hvor hun fremhever mindre sentralstyring og mer handlingsrom for den enkelte skole og den enkelte lærer.

Utsagnet kan tolkes dit hen at skolene ikke er kreative nok, selv om statsråden skynder seg å si: "Jeg vil markere at jeg har tillit til rektorer, lærere og andre ansatte i skolen ved å gi dem større handlingsfrihet." 
Hvis statsråden hadde tatt seg en tur til skoler i Grunnskolens uke (uke 45), som sto i kulturens tegn, ville hun ha sett masse kreativitet over hele landet. 

Jeg vil hevde at den norske grunnskolen ikke er spesielt sentralstyrt, og at det er en myte når statsråden hevder: "Detaljerte regler og fagplaner setter ofte urimelige grenser for initiativ fra grunnplanet og signaliserer dessuten mistillit til lærerne i deres daglige gjerning." Lærerne har stort armslag innenfor L 97, og alle skoler har utarbeidet egne satsingsområder innenfor sin egen utviklingsplan/virksomhetsplan.

Høyre har på sitt program at skolene skal vurderes, og at elevene skal vurderes med karakterer også på barnetrinnet. Det er innlysende at slike vurderinger må foretas ut fra et sett sammenlignbare og målbare standarder. Derfor vil Høyres skolepolitikk føre til mer sentralstyring og mindre handlingsfrihet og kreativitet for lærerne. 

Det blir enda vanskeligere å forstå logikken når statsrådens middel for å øke kreativiteten er en uketime mer i norsk for elevene i 2.-4. klasse. Det å lære å lese er en individuell prosess, og det hjelper lite at klassen får en time mer norsk i uka. Det som virker, er å sette inn en ekstra lærer for å kunne hjelpe enkeltelever eller grupper av elever.

Slike styrkingstiltak er helt avhengig av kommuneøkonomien. Det som er virkeligheten for mange kommuner i disse budsjett-tider, er å skjære ned. Senest i denne uka leser vi for eksempel om kommuner i Akershus som må foreta store innsparinger, noe som også rammer skolebudsjettet. I Fet kommune uttaler hovedutvalgsleder for undervisning og oppvekst at det er uforsvarlig å kutte mer.

"Det er stor fare for at opplæringslovens krav om tilrettelagt undervisning til den enkelte blir brutt. Det er helt klart at de elevene som trenger særskilt oppfølging, og har behov for støtteundervisning, vil bli skadelidende." I Nittedal kommune ønsker foreldrene å kjøpe skoletimer for at elevene skal få samme muligheter som andre barn.

Administrasjonens forslag går ut på å kutte 26 lærerstillinger fra 1. april, som innebærer:
- Alle delingstimene i skolen vil forsvinne. Det betyr kun én lærer i hver klasse.
- Fag som heimkunnskap, hvor man i dag har halv klasse, finnes det ikke penger til.
- Valgfag kan bli redusert - eller forsvinne helt.
- Oppsigelser.

Hvis kuttene skal utsettes til august, må 47 lærerstillinger fjernes i Nittedal.

Hvis statsråden ønsker å styrke grunnskolen, øke kreativiteten og bevare optimismen, må hun sørge for kommuneøkonomien, at klassene blir bemannet med mer enn én lærer i noen timer, slik at tilnærmet alle elever kan lære bl.a. å lese, og at alle barn får tilpasset opplæring ut fra sine evner og anlegg.

Bare på denne måten vil hun kunne ha forhåpninger om å gi inspirasjon til lærerne, høyne kvaliteten i skolen, legge grunnlaget for ny giv, og dermed øke kreativiteten.