Clemet bekymret for Kunnskapsløftet

Like før Clemet i dag sluttet seg til resten av regjeringskollegaene for å søke avskjed som regjering, sådde hun tvil om den rød-grønne regjeringa vil klare å innføre Kunnskapsløftet som planlagt.

På pressekonferanse hvor hun la fram budsjettforslaget sitt, benyttet statsråden anledninga til å så tvil om den nye regjeringas evne til å håndtere intensjonene sine. Hun viste til at Ap, SV og Sp i den nye regjeringsplattformen vil ha inn en bredere basiskompetanse i læreplanene enn de fem grunnleggende ferdighetene hun har i fagplanene.

- Vi var i sin tid begeistret for Kvalitetsutvalgets forslag om å innføre flere basiskompetanser. Men det ble for vanskelig. Vi fikk det ikke til. Derfor valgte vi det Utdanningsforbundet kalte en ærligere vei, sa Clemet. Hun kunne ikke forstå annet enn at etterfølgeren hennes må i gang med et omfattende arbeid for å endre læreplanene i tråd med Soria Moria-erklæringa.

Det må utløse en lengre debatt med høringsrunder.

- Det kan ingen rekke på ett år, hevdet Clemet.

Bekymret for 2. fremmedspråk

Hun uttrykte også bekymring for at den nye regjeringa ikke vil at 2. fremmedspråk skal være obligatorisk. Den samme bekymringa hadde hun overfor de rød-grønnes ønske om å gi generell studiekompetanse til alle elever som har gjennomført 13 års skolegang.

- Studiekompetanse er ikke noe du får, men må erverve deg. Derfor kommer dette til å utløse krav om opptakskrav i høyere utdanning, sa Clemet.

Hun beklaget at Norge blir det eneste landet i Europa uten obligatorisk 2. fremmedspråk. Hun viste til at en europeisk kapasitet ved åpninga av det fremmedspråklige senteret i år, skrøt av Utdanningsdepartementets plan som åpner for at 2. fremmedspråk kan være et hvilket som helst språk. Clemet har blant annet ivret for at Drammens-skolene skal kunne tilby tyrkisk som 2. fremmedspråk.

- Det ville være en håndsrekning til språklige minoriteter. Mens Ola sliter med tysk, kunne Ali briljere med arabisk, sa Clemet og beskyldte de rød-grønne for å forverre skoletilbudet til minoritetene.

- Ingen snubletråder

Statsråden syntes hun kunne legge fram et meget godt budsjettforslag. Hun hevdet overfor Utdanning at det er ingen snubletråder for den nye utdanningsministeren.

- Hvis det skal kuttes i dette budsjettet, blir det ikke med lett hjerte. Jeg håper den nye regjeringen greier å opprettholde budsjettet, sa Clemet. Hun la ikke skjul på at forslaget hennes har noen kutt. Det er 54 millioner kroner for studieforbundene, 20 millioner kroner i studentvelferden og 12,2 millioner kroner i strukturtiltak i høgskolesektoren.

Siden dagens pressekonferanse var Clemets siste offisielle oppgave som statsråd, spurte vi henne hva hun var mest stolt av å ha fått til de fire åra hun har vært utdannings- og forskningsminister.

- Det er å ha fullfinansiert kvalitetsreformen i høyere utdanning og ha skapt forutsigbarhet og trygghet for forskningen. Jeg er også stolt av Kunnskapsløftet og for å ha sørget for å få fram mer kunnskap og åpenhet om norsk skole.

- Hva beklager du at du ikke har fått gjort?

- Det er at vi har fått laget et program for kompetansepolitikken, men ikke fått gjort noe med den, sa utdanningsminister Kristin Clemet som fram til mandag definerer seg som medlem av et forretningsministerium.