– Når det kuttes i budsjettene mister vi handlingsrommet til å differensiere undervisningen. Da settes hver enkelt lærer i en knallhard skvis mellom å prioritere de mest sårbare elevene som ikke nødvendigvis mestrer den ordinære undervisningen, og resten av elevgruppa, sier Stine Børø Szell.
Hun jobber som lærer ved Rosenborg ungdomsskole. Hun er plasstillitsvalgt og har vært ansatt i Trondheim-skolen siden 2018. Nå er hun bekymret for tiden som kommer.
– Til slutt gjør vi ting vi er sterkt imot, som å bruke fritiden vår for at elevene skal få det best mulig. Vi er engstelige for hvor dette kan ende, sier hun.
Szell er også kontaktlærer. Hun sier at den rollen er blitt så stor at den overskygger deler av det faglige arbeidet.
– Kontaktlærerne opplever i større grad å
bruke tid på oppgaver som kanskje egentlig burde høre til helse og psykiatri.
Når man ser dette i sammenheng med at budsjettene kuttes over hele
oppvekstsektoren, blir det enda mer krevende å være både kontaktlærer og
faglærer.
De ansatte ved Rosenborg skole frykter hvilke konsekvenser det vil få i hverdagen. Ole Gunnar Kjærstad er spesialpedagog ved
skolen.
– Vi er en baseskole. I dag har vi to lærere på 60 elever, men vi frykter at det kan bli
sånn at det blir en lærer på 60 elever med en assistent i stedet. Da jeg startet her for
to år siden, hadde vi spesialpedagoger som koordinerte hver sine fag,
mens nå må et fåtall spesialpedagoger organisere alle fag, sier han.
– Vi frykter at tilbud
kan forsvinne, sånn som praktiske grupper, kjøkkentimer eller ut av bygge timer.
Disse tilbudene forsvinner gradvis fordi vi er for få eller det finnes ikke
ressurser til det.
– Ikke rart lærere slutter
Både Kjærstad og Szell er kontaktlærere på samme trinn. De sier at de, til tross for knappe ressurser, har klart å lage et godt miljø på trinnet. Men, sier de, det er vanskelig å se at elever ikke får den oppfølgingen de har behov for.
– Det er unormalt mange vedtak på vårt trinn, og vi ønsker jo
å tilby dem det de har krav på, men det kan vi ikke alltid. Allerede i dag ser
jeg elever som sitter og henger med hodet og ikke følger med og skulle hatt noe
mer. Det er det verste jeg ser og noe jeg skulle ønske ikke skjedde, sier Kjærstad.
– Det ikke er rart at lærere slutter, de har ikke samvittighet til å fortsette når ressursene er så knappe at de ikke kan tilby det elevene skal ha, sier Szell.
Annonse
Private kan vinne frem
Hun er også redd for at dårlig økonomi skal svekke enhetsskolen.
– Jeg er redd at det samme skal skjer med skole som delvis
har skjedd i helsevesenet, at de som har råd til det kjøper private tjenesters.
At de foreldrene som har råd til det velger å ta barna sine ut av enhetsskolen
hvis den blir for dårlig og setter de inn på private skoler, sier Szell.
– Hvis kommune og stat ikke sikrer nok midler til å drifte
enhetsskolen slik den er ment – at alle barn og ungdommer, uansett bakgrunn,
skal ha muligheten til å oppleve mestring og utvikling i grunnskolen – så
kommer vi ikke til å lykkes med å bruke skole som et utjevnende middel i
samfunnet. Da er vi redd for at vi kommer til å se etterspørsel og økning i
private tilbud, slik som er i ferd med å skje i helsevesenet. Dette kan i neste
ledd forsterke forskjellene og utenforskapet i samfunnet.
