40 kommuner får en kvart million «tillitskroner»

Før stortingsvalget i 2021 var det et ord som stadig gikk igjen når Arbeiderpartiets representanter uttalte seg i media: Tillitsreformen. 

I Hurdalsplattformen er gjennomføringen av  reformen pekt ut som et av regjeringens viktigste prosjekter. Målet er at «tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene.»

Nå skal noen konkrete prosjekter iverksettes. I fjor høst søkte til sammen 59 kommuner om tilskudd til å få prøve ut mer tillitsbaserte arbeidsformer i skoler og barnehager. 

Etter loddtrekning ble det avgjort at 40 av dem får 250 000 kroner hver. Pengene ble utbetalt før årsskiftet. Kommunene må også selv bidra med minimum et tilsvarende beløp.

Hva pengene skal brukes til, er opp til den enkelte kommune. Ifølge seniorrådgiver Anne Gudrun Mork i Utdanningsdirektoratet kan de blant annet brukes til lønnsmidler. 

– Flere ansatte kan bidra til å nå målet med ordningen, skriver hun i en epost til Utdanningsnytt. 

Men noen restriksjoner er det likevel. Pengene kan ikke brukes til innkjøp av utstyr. Og kommunene må forholde seg til gjeldende lover, normer og regler.  

– Har kommunene fått en frist for å rapportere inn resultater?

– Kommunene har ikke fått noen frist på dette. Vi har gitt beskjed til kommunene om at de ved henvendelse fra Utdanningsdirektoratet skal rapportere på forhold som kan bidra til å belyse måloppnåelse. Vi har planer om å gjøre en slik henvendelse til kommunene innen utgangen av inneværende barnehage-/skoleår, skriver Mork. (Se faktaboks lenger ned i saken)

- Har ikke lykkes helt

Utdanningsnytt har også spurt Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll om hvordan han synes at regjeringen har lykkes i arbeidet med tillitsreform så langt.

– Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk inn regjeringen med tillitsreformen som et av sine virkelige prestisjeprosjekter. Slik så det i alle fall ut på utsiden. Men jeg tror mange på utsiden ikke helt fikk grep om hva det ville bety. Det kan foreløpig se ut som om de ikke helt har lykkes med det de ønsket å gjennomføre, sier Røsvoll.

 – På hvilken måte kan tilskuddet på 250.000 kroner bidra til å komme i gang med arbeidet?

– Disse midlene kunne kommunene søke på uten å måtte ha tenkt ut noe prosjekt eller hatt god involvering med partene i forkant. Slik kom en noen plasser skeivt ut fra hoppkanten. Det er i alle fall meldinger vi har fått fra en del av våre tillitsvalgte. Jeg tror likevel det kan være mulig å komme et godt stykke på veg med de 250.000 kronene fra Utdanningsdirektoratet og et tilsvarende beløp fra kommunen. Prosjektmidlene kan bidra til å få til godt samarbeid og gode strukturer, sier Røsvoll.

Han mener målet må være å sammen komme fram til de gode prosjektene.

– Utdanningsdirektoratet har bedt om at disse prosjektene skal gi lærerne bedre tid til kjerneoppgavene sine, mer tid til barna og elevene og at lærerne får brukt kompetansen sin bedre. Om kommunen får til dette, vil det selvsagt være bra. Men for å få til det, krever det god involvering av profesjonen. Nå har disse prosjektene kommet så vidt i gang, så vil det gjenstå å se om de lykkes. Jeg håper jo virkelig at de gjør det, sier han.

– Hva er det viktigste som skal til for å nå det målet?

– God involvering, godt partssamarbeid og gode ideer. Og vilje til å gjennomgå samhandlingen. Jeg mener at det er tid for å se hva slags beslutninger som blir tatt i kommunen, og som stjeler tid fra elever og lærere. Selv om det offentlig ikke har vært så mye snakk om tidstyver de siste årene, er de dessverre ikke blitt borte, påpeker Røsvoll.

Se hvilke kommuner som har fått tilskudd nederst i saken.

Usikre på bruken

Før jul snakket Utdanningsnytt med et par av kommunene som hadde søkt om tilskudd. I Volda kunne kommunalsjef for oppvekst, Per Ivar Kongsvik, opplyse om at de så muligheten for å styrke bemanninga rettet mot de eldste barna i barnehagen.

I Sandefjord var ønsket å gjennomføre et forskningsarbeid/pilot knyttet til omstrukturering av pedagogressursene i barnehagene. 

Hva pengene endelig skal brukes til, skal også de tillitsvalgte være med å avgjøre. Et mål med reformen er nettopp å styrke partssamarbeidet. 

En ringerunde Utdanningsnytt har gjort til noen av Utdanningsforbundets tillitsvalgte i de 40 kommunene som nå får tilskudd, viser imidlertid at flere ennå ikke har bestemt seg. Men da de søkte håpet de på penger til styrket bemanning i skolene og i barnehagene. 

Så spørs det hvor langt de kommer med 250.000 kroner fra Utdanningsdirektoratet og et tilsvarende beløp fra kommunen. Totalbeløpet finansierer ikke en gang én hel stilling.

Tillitsreform i dialog med partene

I juni 2023 ble det publisert en rapport som viser en oversikt over hvordan hvert fagdepartement arbeider med tillitsreformen. Kommunal- og distriktsdepartementet har hatt en koordinerende rolle. Men fra 1. januar 2024 er det overordnete ansvaret for å følge opp arbeidet med tillitsreformen overført til det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet der Karianne Tung (Ap) er statsråd.

På Kunnskapsdepartementets fagfelt er tre satstingsområder pekt ut: 

• Det første er å iverksette utprøving av mer tillitsbaserte arbeidsformer i skoler og barnehager. 
  
• Det andre satsingområdet er en gjennomgang av dagens vurderingssystem som Utvalg for kvalitetsutvikling fikk ansvaret for av regjeringen. De leverte sin sluttrapport i november 2023. Den er  nå på høring. 
• Det tredje er en omlegging av det resultatbaserte finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren. Målet er å gi lærestedene mer tillit og større handlingsrom til å utforme eget utdanningstilbud, men også mer ansvar for å utdanne folk som arbeidslivet etterspør.

Disse kommunene får 250.000 kroner 

Dansk frihetsforsøk:
Kortere skoledager og fri fra nasjonale prøver gir danske lærere ny giv

– En tillitsreform må handle om mye mer enn å fjerne nasjonale prøver

Satte foten ned for søknad om å bli frikommune