Kommunedirektøren i Kristiansund hadde klar en søknad om å bli frikommune. Men da en lokal UDF-leder oppdaget at retten til spesialundervisning var truet, sa hun nei.
I mai i år oppfordret kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) norske kommuner til å søke om å bli såkalte forsøkskommuner i en frikommuneordning. Bakgrunnen er regjeringens tillitsreform som er iverksatt i hele offentlig sektor. Fristen for å søke ble satt til 8. september.
Annonse
En frikommune er en kommune eller fylkeskommune som er fritatt fra visse lover, forskrifter eller andre bestemmelser som ledd i forsøksvirksomhet.
I Kristiansund hadde kommunedirektøren søknaden klar før den tid. Men den kom overraskende på lederen i Utdanningsforbundet lokalt, Hege Henden Nørbech. Da de andre organisasjonene og politikerne også ble klar over innholdet i søknaden, ble den midlertidig stanset.
Avisen Tidens Krav, som først omtalte saken, skriver at partiet Rødt ville stoppe søknaden for godt, men det fikk de ikke flertall for.
– Truet barns rettssikkerhet
– I søknaden blir det blant annet foreslått å fjerne
retten til spesialundervisning og sakkyndig vurdering. Da fratas en stor gruppe
barn rettigheter som kommunen er lovpålagt å oppfylle. Overholdelsen av barns rett til sakkyndig vurdering og spesialundervisning er et område vi i Utdanningsforbundet Kristiansund har brukt mye tid på å følge opp de siste årene, sier Nørbech.
Barn som ikke har utbytte av ordinær undervisning, har ifølge opplæringsloven rett på sakkyndig vurdering og et eventuelt vedtak om spesialundervisning. De foresatte har
adgang til å klage på vedtaket.
Hege Henden NørbechFoto: UDF
– Hadde denne søknaden om å få bli med i forsøk gått igjennom, ville barns og foreldres
rettssikkerhet være truet, sier Nørbech.
Hun har fått full støtte av Juristforbundet.
– Verken de eller politikerne var heller kjent med innholdet i søknaden. Det første bystyremøtet etter sommeren har ennå ikke vært avholdt. Saken ble behandlet i Administrasjonsutvalget (ADMU) 4. september, men den er forkastet slik den forelå, forklarer hun.
Handlefrihet
I sin vurdering
skriver kommunedirektør Arne Ingebrigtsen at kommunens egen omstilling ikke er
avhengig av å bli valgt ut som frikommune, men det vil gi «handlefrihet og
juridiske verktøy».
Da regjeringen oppfordret kommunene til å søke om å bli frikommuner, oppfordret kommunalministeren til å bruke tid i egen organisasjon og «legge til rette for en god involvering av ansatte og fagforeninger i denne prosessen.»
Det har ikke de tillitsvalgte sett noe til, sier UDF-leder Hege Henden Nørbech.
– Trepartssamarbeidet er ikke blitt ivaretatt. Dessuten er søknaden rettet mot en annen sektor enn det vi ble forespeilet i juni. Da skulle søknaden rette seg mot helsesektoren, forklarer Nørbech.
Hun mener framgangsmåten ikke lover godt for tillitsreformen og at hele saksgangen har vært uryddig.
Om førebels søknad:
Dette skriv regjeringa om bakgrunnen for si oppfordring til kommunane om å søke:
«Eit viktig mål for tillitsreforma er å gi meir tillit og auka handlingsrom til kommunar og fylkeskommunar. Kommunane har i fleire år fått meir omfattande oppgåver samstundes som konkurransen om og tilgongen på kvalifisert arbeidskraft er blitt hardare. Dei komande åra vil utfordringane auke, til dømes som følgje av endringar i befolkningssamansetjinga og omstilling for å møte klimautfordringane. Innbyggjarane i heile landet har store forventningar til kvaliteten på tenestene som kommunane og fylkeskommunane skal levere.
Med dette utfordringsbilete blir det stadig viktigare å tenke nytt om organisering og utføring av kommunale tenester og verksemd. Der kommunar og fylkeskommunar møter på hindringar i lov eller forskrift, kan dei søke om forsøk for å prøve ut nye måtar å løyse oppgåvene på. Forsøk vil seie at ein kan få fritak frå reglar i lov eller forskrift slik at ein kan teste ut nye måtar å løyse oppgåver på i offentleg forvaltning.
Frist for å sende inn ein førebels søknad var 8. september 2023.
Mindre tid på rapportering
– I søknaden står det at det skal brukes mindre tid på rapportering og dokumentasjon, som
sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, individuelle opplæringsplaner (IOP) og årsrapporter.
Hvem skal da ettergå at barn med utfordringer i barnehage og skole
får det tilbudet de skal ha? spør Nørbech.
– I Utdanningsforbundet opplever
vi søknaden som en nedvurdering av de ansattes kunnskaper og kompetanse og samtidig en forventning om at de ansatte skal mestre alle utfordringer, kanskje med enda mindre ressurser enn før. Kristiansund kommune
ligger allerede på et minimumsnivå hva angår ressurser til skole– og barnehagesektoren,
sier Nørbech.
– Tillitsreformen
skal gi makten og tilliten tilbake til dem som utgjør førstelinja og ryggraden
i velferdsstaten; lærerne, sykepleierne, politibetjentene, fastlegene og mange
andre. Selv om vi kanskje har verdens mest kompetente befolkning, så
detaljstyrer vi det profesjonelle arbeidet som gjøres i de offentlige
tjenestene mer og mer. Erkjennelsen er selve grunnlaget for tillitsreformen.
Støre sa videre at
han ikke vil ha en reform som igangsettes langt unna beslutningstakerne i
klasserommet eller på sykehjemmet. Reformen, sa Støre, er et kontinuerlig arbeid som utvikles nedenfra.
– Det er dere som gjør jobben fra dag til dag vi vil ha
med i arbeidet med hvordan ting kan gjøres bedre. Jeg har gitt beskjed til alle
statsrådene om å legge til rette for at vi lytter til dere som er i
førstelinja, sa Støre.
