Barn kan ikke bære ansvaret for klimaet alene

Barn og unge lærer om bærekraft på skolen, og hvordan de skal ta gode valg og gjøre endringer i egen hverdag og endringer som må gjøres i klimaspørsmål. Men politikerne har et selvstendig ansvar, og kan ikke skyve klimakrisen over til neste generasjon.

Barn og unge forstår at vi står midt oppe i en klimakrise. De er bekymret for fremtiden sin. Barn og unge har demonstrert, protestert, skrevet leserinnlegg og gjort det de kan mens de er for unge til å kunne stemme. I Barnas Klimarapport fra 2022 av Miljøagentene forteller 50 prosent av barn og unge mellom 8 og 19 år at de ikke synes politikerne gjør nok for å løse klimakrisen. Barn og unge forteller at de er redde og triste – men at de vil gjøre noe selv.

I starten av juni markeres verdens miljødag. Den største miljømarkeringen internasjonalt oppfordrer alle land i verden til å handle. Vi skal feire, beskytte og bygge jorda opp igjen. Da må politikerne komme på banen, og gå sammen med barn og unge i klima- og miljøkampen. I Norge er det skolen som har fått oppdraget med å skape endringsagenter. Elever skal få kompetanse til å gjøre endringer som kan snu klimakrisen. De skal bli i stand til å ta valg og gjøre handlinger som kan føre til endringer. Barn og unge får mye av ansvaret for hvordan vi håndterer klima- og miljøendringene, og lærere blir utnevnt til klimaeksperter som skal utdanne endringsagenter.

I skolen har bærekraftig utvikling fått ekstra plass etter at Kunnskapsløftet 2020 ble innført ved skolestart for snart tre år siden. Bærekraftig utvikling er nå ett av tre tverrfaglige temaer som skal inn i flere fag. Ulike fag vil gi elevene mer kompetanse og nye perspektiver på klima- og miljøendringer.

Skolens samfunnsoppdrag er å utdanne barn og unge, samt danne gode holdninger, engasjement og verdier. Barn og unge skal lære å ta bærekraftige valg.

Læreplanene er et rammeverk, og krever fagkompetanse for å gjøre undervisningen relevant. Bærekraft er et fagfelt som hele tiden er i endring. Lærere kan ikke være eksperter på alt, og vi kan ikke forvente at de skal finne løsninger på klimafeltet. Lærerne kan stå for opplæring og utvikling av holdninger, men løsningene ligger hos politikerne.

Barn og unge sier til Redd Barna: «klimaendringene handler om fremtiden vår. Derfor må dere høre på oss». Barnekonvensjonen artikkel 12 slår fast at barn har rett til å bli hørt og tatt på alvor. Barn har også rett på utdanning, en utdanning som er relevant og meningsfull. Grunnloven §112 gir oss og våre etterkommere rett til et levelig miljø. Men barna har ikke ansvaret. Det er det voksne og politikere som sitter på, og det er et ansvar det er på tide at de tar.

Barn og unge krever handling nå

Redd Barna har som mål å støtte barn og unge i klimakampen. Skoleverket trenger støtte for å kunne gjennomføre oppdraget om å utdanne og danne endringsagenter som skal spille en viktig rolle i klimaspørsmålet.

Det trengs ressurser som kan hjelpe lærere i bærekraftsundervisningen. Redd Barna har nå lansert en ny digital læringsressurs, Det Magiske Klasserommet om klima og miljø. Klasserommet er utviklet sammen med barn, unge og lærere. Formålet er å gi elevene handlingsalternativer, samt kompetanse om at barn og unge har rett til å bli hørt i klima- og miljøspørsmål.

Men vi kan ikke la det bare være opp til barn og unge å bli endringsagenter, og ta de gode valgene for fremtiden. Politikerne har det store ansvaret med å ta klimakrisen på alvor. De må tørre å handle, og bli endringsagenter sammen med dem som skal overta jorda vår.

DEBATT

Grønn kunnskap og opplæring må lønne seg

DEBATT

Klodens framtid – kode rød