Grønn kunnskap og opplæring må lønne seg

Konkret klimaarbeid koster. Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal skriver i et innlegg om hvordan pandemihåndteringen satte vedtaket om klima og miljø fra landsmøtet 2019 på vent. Vedtaket slo fast tre områder: utdanning, arbeidsliv og egen organisasjon. Handal sier at Utdanningsforbundet har en klar politikk for klima og bærekraft, men selv om mye bra blir gjort har forbundet ikke klart å engasjere alle tillitsvalgte.

Gjennom planverket har vi et ansvar for å lære opp den kommende generasjon. I partsamarbeidet har vi anledning til å drøfte virksomhetens påvirkning av ytre miljø og klima. Utdanningsforbundet kan også lete etter miljømessige kloke løsninger for egen drift.

At de tillitsvalgte ikke har blitt tilstrekkelig engasjert de siste to årene kan henge sammen med pandemien og de nære praktiske problemene. Fagforeningen har ikke vært god nok til å engasjere. Den saken som har engasjert mest de siste årene er lærernes lave kjøpekraft. Sånn sett kan man si at vi allerede bidrar godt til lavt materielt fotavtrykk. Da kan det virke umoralsk å rope opp om mere lønn. – Hva skal vi bruke de pengene til? Til det kan man si at samfunnet må ha en interesse for rekruttering av kvalifiserte ansatte til barnehage og skole. Å ikke kreve lønnsutvikling er selvutslettende for våre yrker.

Vi står i en krevende omstilling med det grønne skiftet. Hva skal til for at de ansatte i barnehage og skole kan ivareta sine jobber og fremme denne omstillingen? For læreren handler ikke omstillingen om å gå over til elektrisk firmabil. Forhandlingene mellom partene må lete etter andre goder.

I boka Grønne tariffavtaler (Gyldendal) finner vi flere artikler som belyser ulike problemstillinger og utforsker mulighetene til et grønt sprang i avtaleverket. Noen grønne tariffkrav er opplagte goder for arbeidstakere og utgifter for arbeidsgiver, da må man regne på klimafordelen av godet. Redusert arbeidstid er et opplagt gode for arbeiderne, dessuten utslippsfritt, men neppe interessant hvis den framtidige veksten kun tas ut i mer fritid og ikke bedre økonomi. Økokuponger er et annet eksempel i boka, hvor partene blir enige om et system der deler av lønna erstattes av verdikuponger som kan byttes i produkter eller tjenester som er akseptert som miljøvennlige. Disse kupongene kan unntas skattelegging.

Kompetanseutvikling

Et annet krav fra arbeidstakerne kan være økt tilgang til kompetanseutvikling. Arbeidsgivere gjør seg attraktive med gode vilkår for kompetanseutvikling. Kompetansen kommer alle til gode.

Hvordan kan tariffavtalen brukes som instrument til grønnere lærerhoder i skole og barnehage? Jo, partene i arbeidslivet skal ha stor frihet til å regulere forholdet seg imellom. Organisasjonsfriheten begrenser også myndighetenes innblanding. Partene har altså en vid mulighet til å bli enige om arbeids- og lønnsforhold eller andre arbeidsforhold. Andre arbeidsforhold handler om saker som skal dekke rettigheter og plikter mellom partene. Hva vil arbeidsgiver gjøre for å tiltrekke seg grønne hoder?

Hva som er et grønt gode, vil det nok være ulike oppfatninger om. Gratis busskort eller støtte til å kjøpe sykkel fungerer dårlig ute på bygda. Økokuponger til egg fra frittgående høner kan neppe kompensere lønnstapet lærerne streiket for i 2022. Stakkars høner!

Utfordringen vil være å framforhandle et gode som medlemmene kan akseptere bundet av en flertallsbeslutning. Boka Grønne tariffavtaler tar opp dette, og sier at problemstillingen blir vanskeligere når det dreier seg om beslutninger som ikke ligger i kjernen av foreningens formål. Utdanningsforbundet er ikke en miljøorganisasjon.

Vi må derfor lete etter et legitimt formål. I innledningen til Hovedavtalen heter det at partssamarbeidet skal fremme forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning av ytre miljø og klima. Kjernen i vår virksomhet er opplæring. Det sentrale spørsmålet vil være om en tariffbestemmelse som gjennomfører miljø- og klimatiltak, kan sies å forfølge våre mål om å forbedre arbeids- og ansettelsesvilkår. Slike nye elementer i en tariffavtale kan kreve særlig nøye undersøkelse. Hvor finner vi spor vi kan forfølge?

Les også: Barn spiser mer grønnsaker om de får være med å dyrke den

Kunnskapsdepartementet og KS undertegnet nylig en 11-punkts avtale om kvalitetsutvikling i skole og barnehage. Ingen av disse punktene dreier seg direkte om bærekraft eller grønn omstilling. Hvor mange studieplasser er satt av til bærekraft i ordningen Kompetanse for kvalitet? Hvordan legges det egentlig til rette for kunnskapspåfyll for lærere om bærekraft? FN-sambandet er svært kritiske til hvordan regjeringen legger til rette for at lærerne skal lykkes i å undervise om bærekraftig utvikling. Er det på tide med en grønn kompetansepakke for lærerne i barnehage og skole? Eller forventes det at også dette skal løftes nedenifra på dugnad?

Lærerne trenger helt klart støtte nå som begrepet bærekraft gjennomsyrer læreplanene våre. Målet må jo være at læreren veileder slik at barnet blir del av en populasjon som handler bærekraftig. Skolen og barnehagen skal altså bidra til å påvirke individers personlige valg for framtida. Slikt kan det bli bråk av!

Fagfornyelsen ble en god plan i bærekraftens tegn, men når det kommer til å realisere visjonene vil jeg hevde at arbeidsgiver og myndighetene ikke har gjort nok for våre medlemmer. Hvilke goder kan arbeidsgiver tilby lærere som griper fatt i den bærekraftige utviklingen?

Gjennom Grønn plattform fikk laksenæringen nær 180 millioner til grønn omstilling i 2021. Hvor mye fikk skolen? Equinor ville samme år satse 350 milliarder for framtidas industri. Er olje- og gassgiganten derfor grønnere enn våre barnehager?

Det er ikke lett å se at majoriteten av medlemsmassen i Utdanningsforbundet er klare for å forsake lønnskampen til fordel for en grønn tariff. Dette skyldes neppe at forbundet ikke har klart å engasjere de tillitsvalgte tilstrekkelig. Forhandlingsklimaet er rett og slett ikke godt nok. Her har arbeidsgiver medansvar.

Grønn omstilling vil koste, som lederen vår sier. Spørsmålet er hvem som skal bære kostnaden. Partene har et felles ansvar for å søke en løsning som gjør vår virksomhet grønnere. Grønn kunnskap og opplæring må lønne seg.