Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) åpnet fotoutstilllingen HOMElia laget av fotojournalist Iffit Qureshi.
Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) åpnet fotoutstilllingen HOMElia laget av fotojournalist Iffit Qureshi.

Fotoutstilling forteller om oppveksten til 18 holmlianere

Utstillingen i Holmliaparken i Oslo skal bidra til å endre folks syn på å vokse opp på Holmlia.

Publisert Sist oppdatert

Sist uke åpnet fotojournalist Iffit Qureshi en utstilling med 18 portrettfotografier av holmlianere.

– Som mange andre hadde også jeg fordommer mot Holmlia før jeg begynte å jobbe med dette fotoprosjektet. Men etter å ha møtt så mange flotte mennesker og hørt på historiene deres om kjærligheten til Holmlia, så fikk jeg lyst til å flytte hit, sier Iffit Qureshi til Utdanning.

Mange av dem som bor på Holmlia har kommet som innvandrere og flyktninger til Norge. Flere har på tross av tøffe livsvilkår tatt utdanning, fått seg jobb og har realisert drømmen om et godt liv i Norge.

Qureshi er imponert over samholdet og innsatsen for å skape et godt nærmiljø på Holmlia.

– Der politikerne har sviktet, har ildsjeler tatt initiativ til å sette i gang aktiviteter, ofte med penger fra egen lomme. Veldig mange bidrar som frivillige. Møteplasser finnes for å holde på med kunst, kultur og idrett, sier hun.

Fotografiene og historiene om de 18 holmlianerne stilles ut i Holmliaparken ut november.

– Jeg håper mange av dem som aldri har vært på Holmlia før tar turen til Holmliaparken nå, sier Qureshi.

Iffit Qureshi har fotografert Oslofolk i mange år. I 2012 startet hun Facebook–siden Humans of Oslo. Bakgrunnen var terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya i 22. juli i 2011. På Humans of Oslo deler hun historier om Oslofolk i alle aldre og med helt ulike bakgrunner og historier.

Åpnet av Oslos ordfører

Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) åpnet utstillingen.

– Jeg har fulgt med på arbeidet til Iffit Qureshi i mange år og setter virkelig pris på den flotte jobben hun gjør for at vi skal bli bedre kjent med Oslos mangfoldige befolkning. Nå er jeg stolt av å få lov til å åpne denne fotoutstillingen her på Holmlia, sa Borgen før hun klippet snor og ønsket velkommen.

Qureshi kjenner seg igjen i fortellingene til mange av dem hun intervjuet.

– Jeg vokste selv opp i en fattig bydel i Glasgow i Skottland med høy andel innvandrere, kalt Haghill. Senere flyttet familien min til en mer velstående bydel, Baillieston, med en majoritet av hvite. Mange tror nok det å flytte til en annen bydel gjør deg lykkeligere. Men jeg fikk i stedet føle på utenforskap for første gang i livet mitt. Det gjorde at jeg mistrivdes og ble deprimert. Mange av dem jeg har møtt her på Holmlia har delt lignende erfaringer med meg, sier Qureshi.

Iffit Qureshi intervjuer Fredrick Makosir, en av dem hun har portrettert, under åpningen. Her er de fleste samlet.
Iffit Qureshi intervjuer Fredrick Makosir, en av dem hun har portrettert, under åpningen. Her er de fleste samlet.

Under åpningen vandret hun rundt blant beboere og lokalpolitikere som alle er opptatt av å vise fram Holmlia fra en annen side. En av dem er leder for bydelsutvalget, Ola Mannsåker (Ap). I et innlegg i Dagsavisen kalt «Lar du barna dine vokse opp der?», forteller han hvorfor.

Fra paviljongen sa Iffit Qureshi:

– Helst skulle jeg gitt dere alle en klem, men det kan jeg jo ikke. Og jeg skulle gjerne blitt her og skrevet en historie om hver og en av dere som bor her. Å treffe folk her på Holmlia har åpnet øynene mine og dere skal vite at dere har veldig mye å være stolte over, sa hun.

Alle som er portrettert i utstillingen forteller om oppvekst, skolegang og livshendelser som har preget dem. Flere av holmlianerne har bakgrunn som flyktninger og asylsøkere, eller foreldrene har det.

– De jeg har intervjuet til utstillingen, forteller mye om hva lokale ildsjeler og aktivitetstilbudene her har betydd for dem og hvorfor de selv stiller opp frivillig. På Holmlia finnes det en dugnadsånd som de ikke har lært i Norge, men som de har tatt med seg fra andre land og kulturer, sier Qureshi.

Holmlia–drapet som bakteppe

Mange forbinder bydelen med Holmlia–drapet. Det rasistisk motiverte knivdrapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen skjedde 26. januar i 2001. På stedet der han ble drept, står det i dag en byste av Benjamin med innskripsjonen "Glem ikke". Benjaminprisen deles hvert år ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering.

Anne Riksaasen, portrettert her i front, har gått i barnehage og skole på Holmlia.
Anne Riksaasen, portrettert her i front, har gått i barnehage og skole på Holmlia.

– Vi ble enige om at drapet på Benjamin ikke skulle vies plass i utstillingen. Likevel kommer vi ikke unna at dette drapet har preget dem som har vokst opp og bor på Holmlia, sier Qureshi.

På grunn av store levekårsutfordringer har Holmlia bydel mottatt ekstra bevilgninger gjennom Oslo–Sør–satsingen som er et spleiselag mellom stat og kommune. Det var Oslo Sør–satsingen som ba Qureshi lage portrettutstillingen. Det skjedde rett før koronaen og nedstengingen av Norge.

Oslo Sør–satsingen hjalp til med å finne de folkene Qureshi har intervjuet og fotografert.

– På grunn av korona måtte jeg gjøre intervjuer via Skype. Men heldigvis fikk jeg også møtt og fotografert alle de 18 personene. En av dem er en 88 år gammel tyrkisk kvinne som var med å starte dyrkingen av en hageparsell på Holmlia. Hageparsellen finnes fortsatt, forteller Qureshi.

Programleder for Oslo Sør–satsingen Herdis Nundal er glad for samarbeidet med Qureshi og håper mange vil komme til Holmlia for å se utstillingen.

– Samarbeidet med Iffit Qureshi har fungert veldig godt. Det å la folk bli kjent med innbyggerne gjennom portretter og historier, synes jeg er et veldig spennende prosjekt. Nå håper vi mange vil komme på besøk til bydelen og få med seg utstillingen. Vi håper også at den kan gå videre og vises andre steder i byen og det er jeg sikker på at vi får til, sier hun.

Nundal forteller at satsingen skal være fram til 2026 og består av tre delprogrammer nærmiljø, oppvekst og utdanning og arbeid. Det satses også på møteplasser for folk i alle generasjoner.

Fra rusmisbruker til SATS–medarbeider

Alle de portretterte dukket opp under åpningen. Her er noen utdrag fra det de har fortalt til Iffit Qureshi.

Historien til Nauy gjør sterkt inntrykk.
Historien til Nauy gjør sterkt inntrykk.

En av de sterkeste historiene handler om homlmlianeren Nauy Vu Nguyen. Hans foreldre kom til Norge fra Vietnam som båtflyktninger. Nguyen, begynte å røyke hasj som 15–åring og endte til slutt opp på heroin. Nå har han vært rusfri i 10 år, har deltatt i Bislet Games, og jobber for hovedkontoret til SATS. Han holder også foredrag om sine erfaringer.

Anna Riksaasen gikk i barnehage og skole på Holmlia. Hun beskriver miljøet som et sted der det er greit å ikke ha penger til merkeklær eller hytteturer. Hun sier mangfoldet hun vokste opp med har gitt henne et åpent blikk og respekt for andre mennesker. Men da hun begynte på Elvebakken videregående skole i sentrum, fikk hun kultursjokk. Her ble hun kalt ghettojente. Riksaasen er kritisk til hvordan media skriver om Holmlia. Hun sier at da Forandringshuset åpnet i februar 2020, med masse spennende aktiviteter, fokuserte flere medier i stedet på drapssaken i Prinsdal, tett ved. Vi hadde jobbet så hardt og da er det tragisk at alt som skjer her kobles til kriminalitet, uttaler hun.

Manglet penger til skolebøker

Fredrick Makosir kom som flyktning fra Kenya. Han forteller om en fattig barndom i Kenya der familien ikke hadde råd til skolebøker, men der bestemoren ga ham et par mangoer han kunne selge for å skaffe seg bøkene. De siste pengene fikk han av en nabo. I dag har han mastergradutdanning fra Universitetet i Bergen og jobb i IT–bransjen. Han er også fotballtrener på Holmlia.

– Vi er en holmlianer–familie, forteller organist i Holmlia kirke, Hans Olav Baden. Han har tre barn som er vokst opp på Holmlia og er aktiv i det lokale kulturlivet.

Maria og Hiba forteller om skolegang og oppvekst på Holmlia
Maria og Hiba forteller om skolegang og oppvekst på Holmlia

Søstrene Maria og Hiba mener Holmlia er det beste stedet på jorda å vokse opp. Men de synes det er vondt når de opplever at folk utenfra ikke aksepterer dem fordi de er barn av innvandrere. Maria begynte i høst på en skole på Oslos vestkant. Hun frykter at medelever vil være kritiske til at hun velger å gå i hijab. Samtidig sier hun at hun vil bære den med stolthet.

Danser og rapper Omer Bhatti forteller om en oppvekst der han ble mobbet fordi han var liten av vekst og drev med dans. Barne– og ungdomssenteret (BUSH) på Holmlia ble redningen. Bhatti er blant annet kjent for sitt vennskap med Michael Jackson og at han i perioder bodde på Neverland. I dag pendler han mellom Los Angeles og Holmlia.

En annen holmlianer er slampoet og skuespiller, norsk–eritreiske Rim Ghebremariam. Hun forteller om sine tanker knyttet til at hun har en liten datter som skal vokse opp på Holmlia.