UDF-leder: Lav lønn er en viktig årsak til sviktende rekruttering

– Vi er ikke i stand til å rekruttere nok folk med det lønnsnivået vi har i dag – særlig i barnehagen, sier leder for Utdanningsforbundet i Hordaland, John G. Torsvik.

Publisert

I dag åpnet Utdanningsforbundets fylkesårsmøte i Hordaland. Det avholdes i Ulvik i Hardanger fra 4. til 6. mai. Uttalelsen kom i åpningstalen til avtroppende fylkesleder Torsvik.

– Vi må ha bedre uttelling for den jobben vi gjør. Våre grupper taper innenfor tariffområdet.

– Etter at KS tok over forhandlingsansvaret for lærerne har vi tapt lønnsmessig år etter år. Tapet er på sju prosent på 10 år, sammenlignet med snittet i kommunal sektor, sa Torsvik.

- Det betyr at vi har tapt verdien av to lønnsoppgjør, presiserte han.

 

Tariffhopping

Han mener lav lønn er en viktig årsak til sviktende rekruttering, særlig i barnehagen.

– Vi er ikke i stand til å rekruttere nok folk med det lønnsnivået vi har i dag, sa fylkeslederen.

Torsvik mener presset på lønns- og pensjonsvilkår er et særlig stort problem i den private delen av barnehagesektoren.

– Tariffhopping er blitt et kjent problem. Det handler om å lønnsplassere personer i andre lønnskategorier med et lavere lønnsnivå. Kampen for å beholde opparbeidete rettigheter kommer til å bli stadig viktigere i årene framover.

 

Den autonome læreren tilbake

– Vi må få tilbake lærerens profesjonelle handlingsrom. Det trues av standardisering, testing, rangeringer og påtvungne pedagogiske programmer, sa Torsvik.

Han peker på at lærerprofesjonen tradisjonelt har hatt stor autonomi og stort handlingsrom.

– Dette handlingsrommet er nå truet av testing, standardisering, rangeringer og ulike pedagogiske programmer som vi presses til å innføre.

– Andre eksempler er endringer i barnehageloven, den såkalte Sandefjordssaken – der lærerne gjorde opprør – og innføring av obligatoriske språkkartleggingsverktøy i barnehagen. Alt dette er eksempler på forsøk på å erstatte lærerens faglige vurderinger.

– Vi trenger å få tilbake det profesjonelle handlingsrommet for alle pedagoger. Det er dette kvalitets- og profesjonsutvikling i utdanningssektoren handler om, sa Torsvik.

 

Rekruttering er et problem

– Utdanning og kompetanse er det samfunnet skal satse på når oljeinntektene tar slutt. Da savner vi at den politiske innsatsen står i forhold til den betydningen sektoren har. Rekruttering til sektoren er et stort problem allerede. Derfor trengs det nye og bedre strategier for hvordan vi skal klare å sikre ressursene til sektoren framover, sa fylkeslederen.

– Vi må arbeide for at våre erfaringer og vår kunnskap blir tatt hensyn til og at våre synspunkter blir lyttet til. Det er vi som vet hva som skal til for å utvikle gode skoler og barnehager, sa Torsvik.

Han la vekt på at barnehage, skole og høyere utdanning fortsatt må være underlagt politisk ansvar.

 

Privatisering truer likeverdighet

– Konkurranseutsetting og privatisering truer den likeverdige utdanningen. Det breie samfunnsmandatet må vektlegges mer enn kontrolltiltak ovenfra. Et godt styringssystem er en forutsetning for å sikre likeverdig utdanning for alle, sa Torsvik.

Han la til at både politiske vedtak og avtalene mellom partene må dra i samme retning. De må bygge på den norske modellen, på trepartssamarbeidet. Medbestemmelse er viktig. Mål og resultatstyringen må endres.

– Et godt kvalitetsvurderingssystem er nødvendig. Men det må i større grad enn i dag omfatte bredden i barnehagens og skolens mandat. Vi må ha bedre samsvar mellom politiske ambisjoner sentralt og mulighetene vi har for å gjennomføre samfunnsoppdraget lokalt, sa Torsvik.

Fylkeslederen la vekt på at nasjonale standarder må sikres gjennom lovverk og at de økonomiske ressursene må sikres samtidig.

 

Vil ha maksgrense

– Vi må få en maksgrense for antall elever per lærer i skolen og det må også sikres forsvarlig pedagogisk bemanning i barnehagene.

Selv om Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig organisasjon, oppfordret han til bredt engasjement.

– Selv om vi er partipolitisk nøytrale, kan vi på ingen måte være nøytrale, sa han.

 

Press på pensjoner

– I KS er det nå nedsatt en gruppe som ser på nytt lønnssystem og nytt pensjonssystem. Det eksisterende systemet skal evalueres i 2017. Men endringer kan komme opp allerede til neste år. En ny folketrygd som reduserer ytelsene er allerede vedtatt. Mange av våre medlemmer vil som følge av det få kraftige reduksjoner i sine utbetalinger fra folketrygden i årene framover, sa han.

Torsvik spår at dette blir et viktig tema foran stortingsvalget i 2017.

– Når arbeidsminister Eriksen nå er ferdig med revisjonen av Arbeidsmiljøloven, så er hans neste prosjekt å gå løs på pensjonsordningene. Offentlige og private pensjonsordning skal bli mere like. Da vet vi at det handler om å gjøre den offentlige mer lik den private og ikke omvendt, sa Torsvik.

Tariffevalueringen viser at vi må knytte politikken nærmere den enkeltes arbeidsoppgaver. Medlemmene hadde et klart budskap. Vi må kjenne at vi hører hjemme i denne organisasjonen når ledelsen snakker i media.

– Mange grupper føler seg ikke godt nok ivaretatt. Da Utdanningsforbundet ble dannet, var det viktig å styrke fellesskapet. Nå er det på tide å løfte de ulike grupper og ivareta dem, hevdet Torsvik.

Utdanningsforbundet organiserer ledere og tilsatte på alle nivåer i hele utdanningssektoren. Dette bør gi oss et fantastisk utgangspunkt, Hvis det er utdanningsfeltet som skal prioriteres når oljeinntekten tar slutt, så må det vises gjennom politisk handling. Ellers er det all grunn til å være misfornøyde, mener han.