Ill.foto: Mostphotos
Dagens bemanning i barnehagene er for lav, og det går utover barna
Debatt: Barnets beste må være grunnprinsippet også i barnehagen.
Dagens bemanning i barnehagene er for lav, og det går utover barna. Som foreldreutvalg kan vi ikke akseptere dette. Nå må nasjonale politikere øke grunnbemanningen – i tråd med prinsippet om barns beste.
En undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet fra 2020 viser at en av tre barnehager oppgir å ha mindre enn tre timer daglig med full bemanning. Det er ingenting som tyder på at det har skjedd en forbedring de siste to årene. Våre stikkprøver lokalt viser tvert imot at situasjonen er den samme i dag.
Når den norske modellen er lagt opp til at nær alle barn skal i barnehage fra ett års alder, fordi samfunnets forventer at også småbarnsforeldre står i jobb, så forventer også vi at barnehagene har god ansattdekning. Vi har vanskelig for å forstå hvordan det kan ha seg at bemanningsnormen forblir på samme lave nivå, år etter år.
De ansatte vet hva som skjer med barna når det ikke er noen der når de har det som verst, uttalte barnepsykolog Magne Raundalen i 2018. Vi undrer oss over hvordan slike fagsterke uttalelser kan forbigås i stillhet av våre øverste politiske myndigheter og at ingenting av særskilt betydning skjer.
Les også: Tre av ti barnehager mangler pedagoger
Noen ytterst få kommuner, som Tønsberg, Oslo og Trondheim, tar skjeen i egen hånd etter påtrykk fra oss foreldre og fra fagforbundene, og setter av noe midler til midlertidige prøveprosjekter og bemanningsøkning. Likevel kommer dette kun et fåtall av barnehagebarna til gode. Vi spør oss hvordan våre nasjonale politikere kan overlate et slikt enormt ansvar til norske kommuner, med de faktiske forskjellene vi har i Kommune-Norge. Barnehagebarnas oppvekstvilkår kan ikke være avhengig av kommunens økonomi eller politiske prioritering og av at foreldrene må påta seg vaktbikkjerollen.
Det er som kjent nedfelt i gjeldende avtaleverk at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som vedrører barn, enten det gjelder avgjørelser fra domstoler, myndigheter eller andre. Å sørge for nok ansatte i barnehagene må uten tvil sies å handle om barnets beste og barnets behov.
Økonomi brukes ofte som et argument mot å løfte bemanningen. Vi vil i denne sammenheng vise til nobelprisvinner økonomi, James Heckman, som påpeker at å gi barna en omsorgsfull barndom er vår viktigste samfunnsinvestering. Skal vi først snakke om samfunnsøkonomi i dette bildet, er det å forvente at våre politikere vektlegger fagfolk, som denne nobelprisvinnerens, ord og innspill.
Å gi barna en omsorgsfull barndom må i barnehagesammenheng uomtvistelig handle blant annet om å sikre nok ansatte og nok ansatte med god kompetanse. Nok ansatte til å se og følge opp hvert enkelt barns behov, til å kunne sikre gode psykososiale miljøer og forebygge mobbing. Nok ansatte til å kunne avdekke vold og overgrep, i rollen som de voksne nærmest barna utenfor hjemmet. Nok ansatte til å kunne handle i fullverdig overensstemmelse med rammeplanen.
Vi har lagt merke til at regjeringen fronter økt kompetanse blant barnehageansatte, et fokus vi hilser varmt velkommen. Likevel vet vi at barnehageansattes arbeidsforpliktelser også medfører en del fravær fra fysisk tilstedeværelse med barna på avdeling. Det er dessverre ikke nok å sørge for stedlig styrer i alle barnehager eller å «se nærmere på hvilke områder som tar ansattes tid vekk fra barna». Dette fremstår lite ambisiøst når det kommer til de faktiske utfordringene barnehagene står overfor.
Pandemien har tydeliggjort hvor sårbar dagens bemanning er. La oss nå bruke den ferske kunnskapen fra pandemitiden til å foreta grep som monner. Politikerne må sikre en langt bedre lovfestet bemanningsnorm enn dagens. Forholdstallet må styrkes, og normen må gjelde i hele barnehagens åpningstid, slik at ansattfravær blir dekket opp. Dette løses ikke med vikarer eller ad hoc-ordninger. Vikarer kan aldri fullt ut erstatte trygge, kjente voksne, som er hva små barn trenger. Derfor må grunnbemanningen økes betraktelig.
Barna er fullverdige medlemmer av det norske samfunnet, men vi savner at våre politikere med tydelig handling anerkjenner barndommens egenverdi som verdifull. Det er oss voksnes ansvar å tale barnas sak, og dere politikere har det største ansvaret. Hittil kan vi ikke se at dere fullt ut har forstått alvoret.
Regjeringen og Stortinget må sette inn de store pengene i barnehagesektoren, og det må skje nå. Hvis ikke frykter vi store samfunnskonsekvenser om noen år, når svikt i tidlig barndom viser seg i feil ende av levekårsstatistikkene.
Ta ansvaret deres på alvor, politikere. Det er våre barn og Norges fremtid det handler om.