Lærere som har krav på det, kan få etterbetalt overtidsjobbing tre år tilbake i tid, ifølge dommen fra Arbeidsretten. Arkivfoto: Utdanning
Lærere som har krav på det, kan få etterbetalt overtidsjobbing tre år tilbake i tid, ifølge dommen fra Arbeidsretten. Arkivfoto: Utdanning

Lærere kan få etterbetalt overtid tre år tilbake i tid

Dommen fra Arbeidsretten om overtid slår fast at lærere kan få etterbetalt for timene de har jobbet tre år tilbake i tid.

Publisert

En enstemmig dom fra Arbeidsretten slår fast når lærere skal få overtidsbetalt. Utdanningsforbundet vant fram på alle punkter i saken mot KS og Østfold fylkeskommune.

I dag skriver KS på sine nettsider at dersom det kommer krav om etterbetaling som følge av Arbeidsrettens dom, «må det vurderes helt konkret om kravet er omfattet av dommen».

Ifølge KS gjelder dette kun lærere med redusert undervisningstid etter bestemmelsene i arbeidstidsavtalen SFS 2213, og som har vært pålagt/har avtalt undervisning ut over lærerens årsramme for undervisning.

 

– Må dokumenteres og erkjennes

Forhandlingssjef i Utdanningsforbundet, Erik Løvstad, sier til Utdanning at dersom lærere i andre kommuner enn Østfold fylkeskommune har avtalt fast overtid eller er pålagt overtid uten å få overtidsgodtgjøring i samsvar med de tre punktene i domsslutningen, kan det fremmes krav til kommunen om etterbetaling av denne overtidsgodtgjørelsen.

Løvstad presiserer her hvordan man konkret må gå frem for å få etterbetaling:

– Et slikt krav må dokumenteres. Det kan fremmes krav om etterbetaling for en periode på inntil tre år før kravet blir fremsatt (foreldelsesfrist). Dersom arbeidsgiver skriftlig erkjenner kravet vil plikten til etterbetaling gjelde for perioden fra kravet ble fremsatt og tre år tilbake. Dersom arbeidsgiver ikke erkjenner kravet må saken eventuelt håndteres som en uenighet om de faktiske forhold eller en uenighet om forståelsen av arbeidstidsavtalen med tilhørende domsslutning, uttaler Løvstad overfor Utdanning.

 

Konflikten

KS’ og Østfold fylkeskommunes standpunkt har vært at overtid for undervisningspersonalet utløses enten når en lærer er blitt pålagt arbeid utover de ytre rammene for planfestet arbeidstid på skolen, eller når læreren har undervist ut over årsrammen for undervisning, slik disse årsrammene er nedfelt i SFS2213 vedlegg 1.

KS har ment at betalingen for ekstra undervisning innenfor arbeidsplanfestet tid og fram til årsrammen for undervisning i vedlegg 1 er nådd, skal være timelønn for undervisning uten overtidstillegg.

 

Utdanningsforbundet mente at overtidsgodtgjøring utløses ved fast avtalt undervisning ut over den enkelte lærers årsramme, også når en lærer i 100 % stilling har redusert årsramme på grunnlag av øvrige bestemmelser i SFS 2213. Utdanningsforbundet mente også at lærere i 100 % stilling har rett til overtidsgodtgjøring når de pålegges undervisningstimer i tillegg til de som fremgår av oppsatt arbeidsplan for den enkelte lærer.

Arbeidsretten har gitt lærerorganisasjonene medhold i dette standpunktet.

Dommen omfatter ikke tilfeller der lærere har mindre undervisning av andre årsaker, for eksempel tillitsvalgte med frikjøp etter Hovedavtalen, eller lærere med delvis ulønnete/lønnete permisjoner, ifølge KS.

Overtidsbestemmelsene i SFS 2213 ifølge dommen kan du lese mer om på ks.no her