Barnehagelærere skjønner ikke helt hva som er skjedd, og skjønner ikke hvorfor de ikke gikk til brudd, når de først valgte å ta inn arbeidstid i barnehagene i hovedtariffoppgjøret, sier leder i Utdanningsforbundet i Bergen, Bente Myrtveit. Ill: Redaksjonen
Barnehagelærere skjønner ikke helt hva som er skjedd, og skjønner ikke hvorfor de ikke gikk til brudd, når de først valgte å ta inn arbeidstid i barnehagene i hovedtariffoppgjøret, sier leder i Utdanningsforbundet i Bergen, Bente Myrtveit. Ill: Redaksjonen

Utdanningsforbundet i storbyer er misfornøyd med deler av kommuneoppgjøret

Utdanningsforbundets lokallag i flere storbyer er misfornøyd med avtalen om arbeidstid i barnehagen i årets kommuneoppgjør.

Publisert

Tirsdag ble det enighet i kommuneoppgjøret mellom kommuneorganisasjonen KS og arbeidstakerpartene YS, Unio Lo og Akademikerne. Unios medlemmer fikk en ramme på 2,95 prosent lønnsøkning.

– Vi mener at dette er akseptabelt, selv om vi hadde forventet å se 3-tallet på ramma for våre medlemmer, sa Steffen Handal tirsdag. Han er forhandlingsleder i Unio kommune og leder i Utdanningsforbundet.

En ringerunde til Utdanningsforbundet (UDF) lokallag i flere av landets største kommuner viser at lokallagene er fornøyd med at oppgjøret bestemmes sentralt. Og at det ikke er satt av penger til lokale forhandlinger.

– Det er veldig bra. Det er forbundets politikk at det skal være likhet for medlemmene, og at dette blir ivaretatt sentralt, sier Rune Bakkejord til Utdanning, leder i Utdanningsforbundet Tromsø.

 

 

Misfornøyd med arbeidstid

Men både Bakkejord, og lederne i UDF i Bergen og Stavanger er misfornøyd med bestemmelsene om arbeidstid i barnehagen i kommuneoppgjøret.

Utdanningsforbundet krevde opprinnelig en økning fra fire til fem timer i uken til planlegging for barnehagelærere. De kom ikke til enighet med KS om dette før nyttår. En sentral nemnd bestemte i april at bestemmelsen om fire timer ble videreført. Utdanningsforbundet valgte å ikke akseptere nemndas vedtak, og tok dermed saken om arbeidstid inn i hovedtariffoppgjøret.

Unio meldte tirsdag at det er forhandlet fram erstatning for tapt planleggingstid, og at det blir en tydeligere sikring av denne tiden for barnehagelærerne. Barnehagelærere og pedagogiske ledere vil få de fire timene de har krav på til planlegging i uken. Det ble med andre ord ikke flere timer til planlegging.

Leder i Utdanningsforbundet i Bergen, Bente Myrtveit, sier en del barnehagelærere hun har snakket med er frustrerte.

– De skjønner ikke helt hva som er skjedd, og skjønner ikke hvorfor de ikke gikk til brudd, når de først valgte å ta inn dette spørsmålet i hovedtariffoppgjøret, sier Myrtveit til Utdanning.

 

 

Misnøye i sør

Også lenger sør på Vestlandet er det misnøye med arbeidstidsspørsmålet, sier leder i Utdanningsforbundet i Stavanger, Inger Grødem Haraldsen til Utdanning.

– Det er stor skuffelse hos barnehagelærere, og det forstår jeg veldig godt, og jeg støtter dem. De var nok klare til å kjempe for bedre arbeidstid, og er tydelige på at avtalen er for dårlig. Her blir det spennende å se hva som skjer videre. Jeg håper Utdanningsforbundet jobber og kjemper videre for bedre avtale – det forventer vi, sier hun.

Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, hadde ikke tid til en prat med Utdanning onsdag, men sender over svar på e-post.

– Undersøkelser fra Respons analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet, viser at flere barnehagelærere bruker fritida på å planlegging, hvorfor vil ikke KS komme dem i møte?

– KS mener at pedagogene i barnehagen må gis mulighet til å planlegge og å utføre sine arbeidsoppgaver på best mulig måte, ut fra barnehagens organisering og behov. Behovet vil variere mellom barnehager, blant annet ut fra barnehagenes størrelse og barnegruppens sammensetning, skriver Gangsø.

Han sier at behovet kan også variere gjennom året.

– I tillegg kan enkelte pedagoger ha et større faglig ansvar enn andre, og personalet kan ha ulik erfaring og kompetanse som kan føre til ulikt behov for planleggingstid. Hvis det er behov for tid utover de minst fire timene må det være styrer som sammen med pedagogene vurderer behovet og løsningen for dette, skriver han.

 

 

– Bra at lærerne ligger over

Når det gjelder den generelle lønnsøkningen i rammen på oppgjøret,

sier blant annet UDF-leder Haraldsen i Stavanger at det er «viktig huske på at lærere i flere år har ligget etter andre yrker i lønnsutvikling».

– Samtidig, Unio-medlemmer har et bedre rammeoppgjør enn ansatte i frontfagene (yrker i konkurranseutsatt sektor, journ.anm.) – det er vel noe grunn til å være fornøyd?

– Jeg hadde forventet over tre prosent – det er mye som skal tas igjen, sier hun.

Lokallagsleder i Utdanningsforbundet i Bergen syns også det er positivt at rammen for kommuneoppgjøret er noe høyere enn i frontfagene.

– Men det var som forventet, sier Bente Myrtveit.

I Gjøvik sier Utdanningsforbundets lokallagsleder Aud Heiberg at hun er mest fornøyd med at det ikke ble en såkalt pott til lokale forhandlinger.

– Jeg håper ikke det blir det i 2019 heller, sier hun.

Resultatet fra oppgjøret skal ut på uravstemning hos medlemmene. Utfallet av uravstemningen vil veie tungt når sentralstyret skal ta sin beslutning.

– Protokollen må bli et viktig verktøy både lokalt og sentralt

– Vi hadde to viktige krav i forhandlingen om barnehagelærernes arbeidstid. Det ene var mer tid – det andre var bedre sikring av tiden. Vi møtte lite forståelse hos vår motpart for kravet om mer tid og hvordan arbeidstida påvirker profesjonsutøvelsen til lærerne i barnehagen, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås.

– I hovedtarifforhandlingene klarte vi å flytte motpartens forståelse av at barnehagelærernes tid må sikres, og at fire timer er å betrakte som et minimum. Dersom tiden ikke strekker til for å løse oppgavene, skal tiden erstattetes på et senere tidspunkt. Protokollen sier også at medbestemmelsesretten for  organisering av planleggingstiden kan skje enten ved drøftinger eller i samråd med det pedagogiske personalet. At dette er nedfelt i en protokoll, som både KS og vi har undertegnet, mener jeg betyr at vi er kommet litt videre, sier Valås.

Hun mener at protokollen som partene har forpliktet seg på, må bli et viktig verktøy både lokalt og sentralt.

– Vi må bruke den for å fortsette arbeidet med å sikre kvaliteten i barnehagelæreres arbeid med å gi barn et godt pedagogisk tilbud, i tråd med rammeplanens intensjoner.  Barnehagen har et bredt mandat og barnehagelærere har et stort ansvar. Vi må fortsette arbeidet med å sikre tid til de faglige prosessene som mandatet krever, avslutter Hege Valås.

 

NB! Saken er oppdatert 3.5.2018 kl 11.30 med kommentar fra Utdanningsforbundets nestleder. Red.

 

 

 

Powered by Labrador CMS