– Med kuttforslaget blir den eneste veien til mer ansvar og faglig utvikling for lærere å gå ut av klasserommet og inn i skoleledelsen. Da flyttes kompetansen bort fra barna og inn på kontoret, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde.
– Med kuttforslaget blir den eneste veien til mer ansvar og faglig utvikling for lærere å gå ut av klasserommet og inn i skoleledelsen. Da flyttes kompetansen bort fra barna og inn på kontoret, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde.

Høyre mener Arbeiderpartiet vil avskilte lærerspesialistene

– Lærere har ikke så mange alternative veier til karriereutvikling. Derfor satser regjeringen på lærerspesialistene. Nå foreslår Ap å kutte midlene til ordningen, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Publisert Sist oppdatert

– Grunnen til at regjeringen opprettet ordningen med lærerspesialister, er at vi ønsket å prøve ut flere faglige karriereveier i skolen. Vi ville gi dyktige lærere, som ønsker å stå i klasserommet, mulighet til faglig utvikling, sier Mathilde Tybring-Gjedde, som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen for Høyre.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 er det satt av 200 millioner kroner til å videreføre lærerspesialistordningen. Men Arbeiderpartiet er ikke like begeistret. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Ap å kutte 160 av de 200 millionene. Heller ikke Senterpartiet vil trappe opp ordningen.

– Videreutdanning til lærerspesialist er en mulighet for lærere som ikke har en plan om å bli skoleledere eller ønsker seg en administrativ funksjon på et kontor, mener Tybring-Gjedde.

Vil øke antallet

Lærerspesialistordningen ble opprettet som en prøveordning i 2015. Utdanningen er på 60 studiepoeng på masternivå, over to år. I 2019 har over 1000 lærere søkt om å bli lærerspesialister i norsk, realfag, begynneropplæring, spesialpedagogikk eller opplæring av minoritetsspråklige elever.

– Fra før har over 500 lærere fått mulighet til å bli lærerspesialister. De som allerede har funksjonen, er veldig positive til ordningen, sier Tybring-Gjedde.

Tidligere i år oppfordret kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner flere til å søke: «Vi vil at dyktige og engasjerte lærere skal få mulighet til å utvikle seg, og at elevene skal møte lærere med enda større faglig fordypning. En lærerspesialist bidrar til å gjøre hele skolen bedre», sa han.

Regjeringens mål er, i løpet av fire år, å øke tallet på lærerspesialister til 3000.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår kutt

– Med kuttforslaget blir den eneste veien til mer ansvar og faglig utvikling for lærere å gå ut av klasserommet og inn i skoleledelsen. Da flyttes kompetansen bort fra barna og inn på kontoret, og det gjør at færre elever får oppfølging av lærere med faglig fordypning, sier Tybring-Gjedde.

Hun legger til at med et slikt kutt vil det ikke lenger være midler til de lærerspesialistene som allerede er i skolen. Dessuten vil det mangle midler til at lærere som begynte på lærerspesialistutdanningen høsten 2019, får mulighet til å fullføre.

Ett av feltene regjeringen har satset spesielt på er lærerspesialister innen begynneropplæringen.

– Et slikt kutt vil også medføre en reversering av regjeringens satsing på tidlig innsats. Dette er nok et bevis på at opposisjonen prioriterer alt annet enn det som er viktigst for elevenes læring og mestring. Dette gjør de for å få råd til andre tiltak, som for eksempel skolemat og forsøk med leksefri skole, sier Tybring-Gjedde.

Mener opposisjonen bryter lærerløftet

Da lærerløftet ble vedtatt i 2014, inneholdt det fem punkter; innføring av femårig masterutdanning for lærere, en omfattende satsing på videreutdanning, kompetansekrav for lærere i matematikk, norsk og engelsk fra 2025, krav om karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen og en utprøving av lærerspesialistordningen.

– Lærerløftet ble vedtatt med full støtte fra Ap. Nå har partiet snudd på tre av fem punkter. Opposisjonen er nå motstandere av nye karriereveier i skolen, imot å stille kompetansekrav til lærere i matematikk, norsk og engelsk og imot å skjerpe karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningen.

Hun mener det er et trist signal å sende til tusenvis av lærerstudenter som ønsker å gå inn i et yrke der de kan få mulighet til faglig utvikling og faglig lederansvar: – Dette svekker statusen til læreryrket og hindrer sterke faglige fellesskap på skolene, sier hun.

Tybring-Gjedde viser til at evalueringen av de to første årene med lærerspesialister i norsk og realfag viste at lærerspesialistene og rektorene var positive til ordningen, samt at en stor andel av lærerne opplevde ordningen som en attraktiv karrierevei.

Ikke krav om spesialistutdanning

Utdanning har spurt Petter Haagensen, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, hvilke krav som gjelder for lærerspesialistene.

– Det er ikke obligatorisk å ha gjennomført lærerspesialistutdanning på 60 studiepoeng for å bli lærerspesialist. Med visse unntak, som er spesifisert på Utdanningsdirektoratets sider, så holder det med 60 studiepoeng faglig fordypning innen det fagområdet man vil bli lærerspesialist i, sier han.

Haagensen forteller at i 2019 innvilget Utdanningsdirektoratet 1160 søknader om lærerspesialistfunksjoner fra skoleeiere. Målet for høsten 2019 var 1200.

– Hvordan ser opptrappingsplanen ut?

– Høsten 2019 har skoleeierne inngått avtale med 1053 lærerspesialister. Høsten 2020 er målet å øke tallet på lærerspesialistfunksjoner til 1500, og det er mulig å søke fra 1. februar 2020.

Utdanningsdirektoratet opplyser at arbeidsgiver, i samarbeid med hovedtillitsvalgt, tillitsvalgte og kvalifiserte fagpersoner, skal vurdere om kandidater for lærerspesialistfunksjonen er kvalifisert.

Fagpersonene må være godt kvalifiserte innen det aktuelle faget eller fagområdet. De kan enten komme fra egen skole, en annen skole eller fra universitets- og høgskolesektoren. Arbeidsgiver har endelig ansvar for å ta beslutningen om hvem som skal tilsettes i funksjon som lærerspesialist.

– Dårlig forankret

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, mener lærerspesialistordningen er for dårlig forankret i lærerprofesjonen. Hva mener du om det?

- Vi vil gjerne bidra til å gjøre ordningen bedre forankret i lærerprofesjonen, men da kan man ikke kutte hele bevilgningen til ordningen, sier Tybring-Gjedde.

– Evalueringen viste at mange lærere mener at for lite tid er satt av til å utføre funksjonen. Er det nok med en undervisningstime i uka?

– Det er mulig at det er behov for mer tid, men vi prøver nå ut ordningen i flere fag for å høste erfaringer. Vi er åpne for å diskutere innhold og tidsbruk, sier hun.

– Utdanningsforbundet ønsker også å tariffeste ordningen. Hva mener du om det?

– Det er noe partene må finne ut av og ikke noe vi politikere kan bestemme.

I 2018 uttalte Steffen Handal på Utdanningsforbundets nettside: «Vi syns det er interessant å prøve ut denne typen utdanningstilbud, og tilbakemeldingene så langt tyder på at lærerne som tar denne kompetansehevingen er veldig fornøyde. Men vi må hele tiden passe på at økt kapasitet ikke går på bekostning av kvalitet. Vi trenger dessuten mer kunnskap om hvordan lærere opplever utdanningene, og ikke minst hvordan de får brukt kompetansen i etterkant.»

Utdanning har bedt om en kommentar fra Arbeiderpartiet, men har så langt ikke fått svar.