Ill.foto: Mostphotos

Systemet for utregning av lærernes arbeidstid må endres

Debatt: – Lærerne er ikke tjent med dagens ugjennomsiktige, urettferdige og utdaterte utregningssystem for arbeidstid.

Frode Weum Lærer i realfag ved Sotra VIDAREGÅANDE SKULE

Ann-Kristin Molde Lærer i norsk ved Sotra vidaregåande skule

Publisert mandag 08. april 2024 - 15:32

Dagens system for utregning av lærernes arbeidstid er ugjennomsiktig, urettferdig og utdatert. Utdanningsforbundet må endre strategi og ta tak i disse grunnleggende problemene ved systemet.

12. desember 2023 ble forhandlingene mellom KS og Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag og Skolenes landsforbund om arbeidstidsavtalen for lærere avsluttet. Partene avtalte å sette i gang «et felles forskningsprosjekt som ser på hvordan skoler praktiserer arbeidstidsavtalen» (Mejlbo, 2023). Vi tror ikke at forskningsprosjektet vil gi særlige forbedringer, for man går ikke grundig nok til verks. Det trengs ikke flikking på detaljer, men en grundig revisjon av hele systemet, slik man forsøkte i NOU 1977: 4 Leseplikt for undervisningspersonalet i skolen.

Et ugjennomsiktig system

Et årsverk for lærere er 1687,5 timer. Av disse 1687,5 timene er de fleste knyttet til fagene lærerne skal undervise. I tillegg kommer noen timer satt av til ekstra funksjoner, som for eksempel timer for arbeid som kontaktlærer eller fagrettleder/teamleder.

Årsverktimene knyttet til fagene utgjør en viss prosent av lærernes stillingsprosent. For eksempel underviser lektor Hansen i matematikk for en påbyggklasse på videregående skole, og det utgjør 28,2 prosent av årsverktimene hennes. Da skulle man tro at lektor Hansen var ment å bruke 28,2 prosent av arbeidstiden sin på dette faget. Men dette stemmer overhodet ikke. Planleggingsdager, møtetid, generell administrasjon, utviklingsarbeid og mye annet inngår også i disse 28,2 prosentene.

Alt sauses sammen. Hvor mye tid lektor Hansen egentlig skal bruke på generell administrasjon, forarbeid og etterarbeid i matematikk-faget sitt, er det ingen som vet. Denne sammensausingen er hovedårsaken til at mange lærere jobber altfor mye. For når ingen vet hvor mye tid lærere skal bruke på ulike arbeidsoppgaver, er det lett å gi oss enda flere oppgaver, for eksempel gradvis mer administrasjon. Og når andre arbeidsoppgaver ikke samtidig reduseres, øker arbeidstrykket. Da er det ikke overraskende at mange nyansatte lærere slutter tidlig, og at både omfanget administrasjon, stor arbeidsmengde og høyt tempo er blant oppgitte grunner (se for eksempel Hollup og Holm 2015, s. 71).

Et urettferdig system

Det rotete systemet skjuler også en annen urettferdighet. Noen lærere må jobbe mye mer enn andre. Hvorfor må de det?

Hovedgrunnlaget for at lektor Hansen får akkurat 28,2 prosent for matematikk i påbyggsklassen sin, ble lagt i NOU 1977: 4. Utregningen av prosenten er basert på fagets årsramme, tidligere kalt leseplikt. Fagets årsramme forteller hvor mange timer en lærer skulle undervist om læreren bare underviste dette ene faget. Fagene har ulik årsramme, og en lavere årsramme betyr mer tid til for- og etterarbeid enn en høyere årsramme. Dessuten er årsrammen for klasser med 16 eller flere elever noe lavere enn for mindre klasser.

Hvordan slår dette systemet ut i praksis for matematikk i påbyggsklassen til lektor Hansen? Siden alle arbeidsoppgaver i dagens utregningssystem er sauset sammen, må vi dele arbeidsoppgavene hennes inn i undervisningstimer, administrasjon og for- og etterarbeid, og anslå hvor mye tid hun bruker til hver arbeidsoppgave. Så må vi regne litt (se regneark og forklaring i Weum og Molde 2024).

Elevtallets betydning

En del av for- og etterarbeidet er felles for klasser av ulike størrelser, mens andre deler er direkte avhengig av antall elever i klassen, for eksempel tid til «retting». Tabellen nedenfor viser hvor mye tid lektor Hansen har til sistnevnte arbeid med ulike klassestørrelser:

Som vi ser i tabellen, har lektor Hansen mye mindre tid per elev om hun har 30 elever enn om hun har 15 elever. Dette er rett og slett helt urimelig. Enten må hun i større klasser jobbe en del gratis eller så vil kvaliteten på arbeidet hennes bli dårligere.

Det at systemet ikke tar bedre hensyn til elevtall, gir størst utslag i fag med flere karakterer og mange skriftlige vurderinger. Norsklærere på vg2 og vg3 må jobbe ekstra hardt, noe som har blitt omtalt en rekke ganger (se blant annet Jelstad, 2023).

Norskfaget er riktig nok blant fagene med lavest årsramme, og har dermed mest tid satt av til for- og etterarbeid. Men forskjellene i årsrammene til fag er altfor små. Mens en god del lærere må jobbe mer enn de får betalt for, med fare for stor slitasje og utbrenthet, har andre lærere en langt mer behagelig arbeidshverdag. Vinnerne i systemet er lærere med fag som har høyt antall undervisningstimer, relativt lav progresjon og lite «retting».

Et utdatert system

Skolen har endret seg mye på 47 år. Noen av de største endringene i skolen er:

Digitalisering – Digitaliseringen har i skolen ført med seg mer administrasjon, dokumentasjon og digital kommunikasjon med kollegaer, elever og foresatte.
Individuell oppfølging av elevene – Over tid har forventningene om å gi læringsfremmende tilbakemeldinger til den enkelte elev økt, og det er nå krav om egenvurdering og underveisvurdering i alle fag (§ 3-10 i Forskrift til opplæringslova).
Endring i elevmasse på videregående skole – Reform 94 ga alle elever rett til å gå på videregående skole. Flere faglig svake elever har kommet inn i klassene, og forskjellene mellom elevene i klassene har dermed blitt større.

Disse og andre endringer har økt arbeidsmengden for lærerne, men det er kun gjort små endringer i utregningssystemet for arbeidstid siden utredningen om leseplikten (NOU 1977: 4). Utregningssystemet er derfor utdatert.

Et bedre utregningssystem for læreres arbeidstid

Lærerne er ikke tjent med dagens ugjennomsiktige, urettferdige og utdaterte utregningssystem for arbeidstid. Utdanningsforbundet har i mange år valgt feil strategi i forhandlinger om lønn og arbeidstid ved å ikke ta sterkt nok tak i disse grunnleggende problemene.

Et nytt og bedre utregningssystem bør tilfredsstille disse kravene:

Et gjennomsiktig system: Prosentene for de ulike fagene skal bare inkludere undervisning og for- og etterarbeid i faget. Administrasjon og utviklingsarbeid må skilles ut som en egen prosent i lærernes arbeidstid, slik det er i høyere utdanning.
Et rettferdig system: Prosenten til fagene må være basert på en realistisk vurdering av mengden for- og etterarbeid i faget. Kompensasjonen for antall elever i klassen må bli mer nyansert og gi en uttelling for hver elev over et visst minsteantall. Dagens kompensering med et skille over/under 15 elever er for grovkornet og urettferdig.
Et oppdatert system: Systemet må justeres ved endringer i mengde administrasjon, arbeidsmåter i fagene osv.

Avslutning

I NOU 1977 (s. 7) stod det at utvalget oppfattet det slik «at organisasjonene ikke [var] innstilt på å godta lesepliktjusteringer som betyr at noen får en økt samlet arbeidsbyrde». Utdanningsforbundet kan ikke ha en slik defensiv innstilling igjen. En utredning vil være et krevende og komplekst arbeid, men arbeidet må gjøres.