Nettbrett i skolen er ikke et ubetinget gode

Debatt: Vi kan ikke i digitaliseringens navn skape flere skoletapere.

Publisert Sist oppdatert

Førstesidesaken til Aftenposten den 25. oktober med oversikten «Skoler velger IPad fremfor nye bøker» tar opp en meget viktig problemstilling knyttet til digitaliseringen i skolen. I reportasjen forteller mor, Anniken Beyer Fjeld, hvordan hennes syv år gamle sønn sliter med konsentrasjonen når han gjør lekser på iPad og hvor trist det er å se det.

Fagfornyelsen er her med oppdatert læreplan for å gi norske elever en enda bedre skole. Et av målene er styrking av elevers digitale kompetanse og økt bruk av teknologi i alle fag for å styrke de grunnleggende ferdighetene. For å nå dette målet rulles nå nettbrett/IPad ut til et ukjent antall elever helt ned til første klasse, men er nettbrett et godt verktøy for å nå disse målene og få digitalt kompetente elever?

Som et kunnskapsbasert skoleparti er Høyre i Oslo opptatt av å ta ansvar og sørge for at alle elever får et pedagogisk godt grunnlag for å komme igjennom skoleløpet på en solid måte. Vi er opptatt av at skolepolitikken ikke kan baseres på en god idé der hver enkelt elev, ved hjelp av et nettbrett blir sett og møtt på sitt nivå. Eller legge som premiss at nettbrett er et ubetinget gode og at eventuelle negative aspekter bare skyldes lærerens manglende digitale kompetanse. Skolepolitikken må baseres på fakta, forskning og erfaring. Oppveier fordelene ulempene eller gjør de det ikke?

Forskning så langt viser at det klareste positive funnet er selvrapportert økt motivasjon. Dessverre er det få tegn til at den rapporterte motivasjonen omdannes til bedre skoleprestasjoner og mestring. Ny hjerneforskning viser at barn lærer mer og husker bedre ved bruk av håndskrift, og at skoler der det leses på digitale flater leses det mindre og kortere tekster. Tilbakemeldingene fra stadig flere bekymrede foreldre, som Anniken Beyer Fjeld, må også tas på alvor! De underbygger akkurat det forskningen viser hittil. Det er mange aspekter vi må tenke gjennom ved bruk av nettbrett; selve læringseffekten, skjermbruk og sosiale forskjeller, mindre tilgang på tradisjonelle læringsverk, og datadeling- og sikkerhet.

Å overlate digitaliseringen til den enkelte lærer og skole er derfor ikke en tillitserklæring, men en unnlatelse. Derfor er vi veldig glad for at vårt forslag som vi fremmet i forbindelse med stortingsvalgprogrambehandling i Oslo Høyre om å «kartlegge og evaluere bruk av digitale verktøy, som nettbrett, for å måle effekten av bruken av disse» ble enstemmig vedtatt sist lørdag. Nå skal forslaget behandles av den sentrale programkomiteen i Høyre, og vi håper de ser viktigheten av å få en skikkelig kartlegging og evaluering av bruken av de digitale verktøyene/nettbrett i skolen, slik at alle elever kan få en kunnskapsbasert opplæring i digitale ferdigheter. Vi kan ikke i digitaliseringens navn skape flere skoletapere. Det er tross alt våre barns fremtid, og hvordan de skal klare å fullføre utdanningsløpet på en trygg og god måte som står på spill.