Victoria Amalie Syrdahl Nilsen fra Oslo har fått tilbud men velger å stå på venteliste til et høyere ønske. Foto: Ena Ødegaard Holterman
Victoria Amalie Syrdahl Nilsen fra Oslo har fått tilbud men velger å stå på venteliste til et høyere ønske. Foto: Ena Ødegaard Holterman

5500 ungdommer har ikke fått plass på videregående

I Østfold og Nord-Trøndelag har alle ungdommene fått plass på videregående. I andre fylker står over tusen unge på venteliste.

Publisert

 

Søkere uten plass etter første inntak:

  • Hordaland 1164
  • Akershus 1154
  • Rogaland 1050
  • Buskerud 544
  • Troms 70                                                         
  • Nordland 308        
  • Vestfold 243
  • Møre og Romsdal 193
  • Oslo 192
  • Oppland 171                       
  • Sogn og Fjordane 150
  • Hedmark 68
  • Aust-Agder 64
  • Vest-Agder 67
  • Telemark 59
  • Sør-Trøndelag 46
  • Finnmark 15
  • Østfold 0
  • Nord-Trøndelag 0

 

Elever har rett til plass i videregående etter gjennomført grunnskole.

Ungdomsretten gjelder fra de går ut av ungdomsskolen, og i fem sammenhengende år framover.

Opplæringslovens § 3–1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1-nivå.

 

Utdanning har samlet tall fra alle landets fylker, og funnet at 5558 har fått beskjed om at de ennå ikke har fått plass på videregående skole. Dette er unge som har krav på plass. Akershus er fylket med flest søkere til videregående skole, og ett av fylkene med flest ungdommer uten tilbud etter første inntak.

I Nord-Trøndelag og Østfold fikk alle ungdommene plass på videregående i første inntak. Hordaland og Akershus har begge over tusen elever på venteliste.

– Vi har veldig mange søkere og ikke alle har kommet inn på et av sine tre første valg. Disse står nå på venteliste, sier leder for inntakskontoret i Akershus, Hilde Dahlberg.

Å stå uten skoleplass etter første inntak kan være ubehagelig for ungdommer og foreldre, men alle som kommer rett fra ungdomsskolen har krav på plass. Dahlberg melder likevel om rolige dager på inntakskontoret.

– Jeg synes folk er rolige, sier hun, og legger til: – Det er ikke krise at du ikke kommer inn på første inntaket. Vi skal finne plasser til alle. 

 

Desperate etter andre inntak

Det er flere årsaker til at ungdommer står uten skoleplass etter første inntak.

– Det er ikke nødvendigvis svake elever som står uten tilbud. Enkelte har bare søkt på skoler med høyt snitt, og derfor ikke kommet inn på noen av de tre ønskene sine. Vi har ledige plasser til disse på andre skoler, og kunne jo bare satt dem inn der. Men da risikerer man å gi dem tilbud på en skole langt borte, eller en de ikke ønsker, sier Dahlberg.

Akershus foretar maskinelt inntak de to første rundene. Det vil si at søkerne bare kan tilbys plass på en av skolene de har satt opp. Ikke alle elevene får tilbud i andre omgang heller, og da blir det travle dager på inntakskontoret.

– Det er etter andre inntaket de begynner å bli desperate. Men vi skal klare å finne plasser til alle. Men etter dette kan de få tilbud om plass på en skole de ikke har søkt på, sier Dahlberg.

Victoria Amalie Syrdahl Nilsen (bildet) er en av mange Oslo-elever som fikk tilbud om plass. Hun har derimot valgt å stå på venteliste til et høyere ønske.

– Jeg har Elvebakken som første valg, og der står jeg på venteliste nå, sier hun til Utdanning.

 

Kan få plass på skole de ikke har valgt

Oslo er et fylke med mange søkere, men få på venteliste. Forklaringen er at elevene kan sette opp 18 ulike ønsker på søknaden.

– Elevene søker tre utdanningsprogram, og under hvert av disse kan de søke seg til seks ulike skoler, sier seksjonssjef i Utdanningsetaten i Oslo, Bård Busterud. Dersom de ikke kommer inn på noen av de 18 valgene, kan de bli plassert på en skole som har det utdanningsvalget de har øverst.

– Mange elever takker ja til tilbudet de får, men velger samtidig å stå på venteliste til alle sine høyere ønsker, sier Bård Busterud i Oslo.