Yrkesdidaktikk for bærekraftig utvikling: Hva betyr det i praksis?
Flere forskningsarbeider ved Institutt for yrkesopplæring ved OsloMet har vist at yrkesfaglærere i restaurant- og matfag har en relativt generell forståelse av begrepet bærekraft, og at dette begrenser handlingsrommet og -repertoaret for å trene elevene til en bærekraftig yrkesutøvelse.
HalvorSpetalenInstitutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet
Publisert
Annonse
Jeg vil derfor argumentere for at det er behov for å
konkretisere hva bærekraftig yrkesutøvelse betyr i praksis, og hvordan
yrkesdidaktikk kan bli bærekraftdidaktikk.
Annonse
Som en start kan det være et nyttig grep å konkretisere
nærmere hva bærekraftig yrkesutøvelse innebærer. Et utgangspunkt er å dele
bærekraftig yrkesutøvelse i det vi metaforisk kaller «første etasje» og «andre
etasje». Med andre etasje forstås ledere og de som har ansvar for bedriftens
strategiske valg knyttet til merkevarebygging, produktsortiment og drift.
Første etasje forstås som de ansatte som jobber «på gulvet», og som har
begrenset mulighet til å påvirke valg av merkevarestrategi, produktsortiment og
drift. En slik deling vil kunne synliggjøre forskjeller knyttet til hva
bærekraftig yrkesutøvelse innebærer på ulike nivåer innenfor restaurant- og
matfagfeltet.
Analyse av bærekraftig yrkesutøvelse
Jeg vil starte med en analyse av bærekraftig yrkesutøvelse i
andre etasje, for det er her handlingsrommet er størst. Sentrale stikkord for
en bærekraftig yrkesutøvelse i andre etasje vil være
• bærekraftbevissthet, ta valg, planlegge, legge til rette,
motivere, følge opp
En bærekraftig yrkesutøvelse i andre etasje vil kunne
forstås som
• å utvikle
og vedlikeholde bærekraftbevissthet og en bedriftskultur der bærekraftig
yrkesutøvelse er både mulig og ønskelig
• at
bedriftens produktsortiment baseres på valg av råvarer som både er
tilgjengelige, etiske og bærekraftige, og at foredling og emballering i hele
verdikjeden er rettferdig og ressursvennlig
• at
personalet har tilstrekkelig kompetanse i å kommunisere, lese, skrive, regne og
bruke digitale verktøy for å redusere muligheten for misforståelser,
feilproduksjon og feilmerking
• å utvikle
rutiner for forebygging og reduksjon av matsvinn og matavfallshåndtering etter
modell av Matvetts ressurspyramide
• at det
gis mulighet til dynamisk prissetting, fleksibel bruk av råvarer og redesign av
restprodukter i nye former
• å bruke
historiske data og digitale hjelpemidler i planlegging og gjennomføring av
innkjøp, varerullering samt mengde- og kostnadsberegninger for å redusere svinn
og sikre lønnsomhet
• å utvikle
og vedlikeholde HMS- og kvalitetssikringssystemer som sikrer at lokaler,
inventar, maskiner og annet utstyr brukes og vedlikeholdes rett for å hindre
personskader og redusere unødvendige reparasjoner og innkjøp
• at
lokaler, maskiner og utstyr gjør det mulig å arbeide ressursvennlig og
bærekraftig
Mindre handlingsrom
Premisset for analysen av bærekraftig yrkesutøvelse i første
etasje er at medarbeiderne har mindre handlingsrom i jobbutførelsen enn de som
jobber i andre etasje. Sentrale stikkord for bærekraftig yrkesutøvelse i første
etasje vil være
• ta
ansvar, initiativ, kompetanse, følge opp, utføre
En bærekraftig yrkesutøvelse for medarbeidere i første
etasje vil kunne forstås som
• å forstå
hva bærekraftig yrkesutøvelse innebærer, og delta i bedriftens tiltak
• å følge
rutiner for varemottak, varerullering og lagring for å redusere svinn og sikre
trygg mat
• å følge
instrukser, resepter og mengdeberegning for å redusere muligheten for
misforståelser, feilproduksjon, feilmerking og matsvinn
• å kunne
differensiere bruk av ulike råvarekvaliteter til ulike produkter
• å kunne
redesigne råvarer og matrester til salgbare produkter
• å bruke
strøm og vann og vann effektivt
• å
kildesortere avfall
• å vaske
og vedlikeholde lokaler, maskiner og redskaper å ta vare på ting, og vaske og
rengjøre etter forskrift og produktblad
Denne oversikten viser hvor lite hensiktsmessig det er å
bare snakke om én form for bærekraftig yrkesutøvelse i restaurant- og
matfagene. Selv om analysen i dette eksempelet dreier seg om restaurant- og
matfag, mener vi en slik oppsplitting også er relevant for virksomheter knyttet
til andre utdanningsprogram.
Spørsmålet videre er hva denne analysen betyr for innhold og
læringsaktiviteter i den skolebaserte yrkesopplæringen. Hvordan skal elevene
forberedes til et arbeidsliv der bærekraft vil bli mer og mer sentralt både som
konkurransefortrinn og samtidig også for bedriftene som ønsker å være
samfunnsaktører med ansvar for noe større enn seg selv?
Yrkesdidaktikk som bærekraftdidaktikk
Innenfor fag- og yrkesopplæringsfeltet handler
yrkesdidaktikk om hvordan opplæring i, til og for et yrke planlegges,
gjennomføres og vurderes. Det vil si at yrkesutøvelsen er navet i opplæringen,
og at innhold og læringsaktiviteter er basert på behovene i et nærmere bestemt
yrke. Yrkesdidaktikk handler derfor om å trene elever og lærlinger til relevant
yrkesutøvelse i arbeidslivet.
Det er skrevet mye om bærekraftig utvikling i
skolesammenheng og også utledet en særegen didaktikk for utvikling av
bærekraft, såkalt utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Aktuell forskning
viser at UBU imidlertid er mer tilpasset undervisningen i grunnskolen og i
mindre grad tilpasset det særegne ved yrkesopplæringen. Slik jeg ser det,
mangler det rett og slett en bærekraftdidaktikk for yrkesopplæringen. Vi kan
for eksempel kalle en slik bærekraftdidaktikk for yrkesdidaktikk for
bærekraftig utvikling (YBU).
I det innerste feltet er kjernebegrepene forståelse,
anvendelse, overføring, refleksjon og sammenheng. Disse begrepene kan tjene som
utgangspunkt for hvordan yrkesfaglærere kan planlegge og legge til rette
innhold og læringsaktiviteter for utvikling av en bærekraftig yrkesutøvelse.
Forståelse handler om noe mer enn å pugge eller å kunne
utføre standardiserte arbeidsoppgaver. Forståelse innebærer en bevisst kobling
mellom helhet og deler av denne helheten. Helheten virker inn på delene, og
delene virker tilbake på helheten. Forståelse gir derfor handlingsrom,
repertoar og bruk av skjønn. At elevene får en konkret forståelse for hva
begrepet bærekraft og bærekraftig yrkesutøvelse innebærer, er viktig, for dette
er ikke nødvendigvis to sider av samme sak. Forståelse innebærer derfor en form
for innvendig opplevelse av helhet og sammenheng mellom begreper, valg og
handlingers konsekvenser.
Anvendelseinnebærer et fokus på «å gjøre», altså
yrkesrelevante oppgaver. Skal du bli flink kokk, må du trene på de
arbeidsoppgavene som konstituerer god yrkesutøvelse. Siden kompetanse vurderes
ut ifra hvordan elevene håndterer kjente og ukjente yrkessituasjoner, vil
yrkesrelevante praktiske oppgaver være sentralt. Kunnskap er viktig, men
kunnskapen må vises i handling og vurderes deretter. Dette betyr at elevene må
trenes i bærekraftig yrkesutøvelse fra både første og andre etasje for å se
sammenhengen mellom disse. Her vil caseoppgaver, restaurantkvelder,
butikkutsalg etc. være nyttige læringsaktiviteter der elevene får ansvar for
både planlegging, utvikling og gjennomføring av en helhetlig arbeidsoppgave der
det blir stilt krav til dokumentasjon av bærekraftige valg. Ved å lage
helhetlige yrkesrelevante oppgaver der elevene må inkludere arbeidsoppgaver fra
både første og andre etasje, kan erfaringer fra ulik yrkesutøvelse vise elevene
fellestrekk og erfaringer som kan overføres og dras nytte av.
Overføringkan sees synonymt med transfer i denne
sammenhengen. Det å overføre prinsipper og teknikker mellom ulike kontekster
kan bidra til å håndtere både kjente og ukjente situasjoner basert på en
forståelse av sammenheng selv om situasjonene er forskjellige. Klarer elevene å
se likhetstrekk mellom innhold og yrkesoppgaver i både klasserom, verksted og
bedrift, blir det en sammenheng mellom deler og helheten. En slik opplevelse av
sammenheng er avhengig av at yrkesfaglæreren lager en «bro» mellom skole og
arbeidsliv. Skal elevene kunne diskutere, reflektere og utvikle en bærekraftig
yrkesutøvelse, er det viktig at yrkesfaglærere skaper en sammenheng mellom
skole og bedrift. Elevene må trenes i å identifisere og navnsette bærekraftig
yrkesutøvelse dersom de senere skal kunne være aktører for en bærekraftig
utvikling.
Refleksjon er helt sentralt i læreprosesser. Uten
refleksjoner og navnsetting knyttet til valg av handlinger og konsekvensene av
disse handlingene er det svært vanskelig å gjøre varige erfaringer. Uten
refleksjon kan selv det beste undervisningsopplegg forbli en aktivitet som bare
blir nettopp det, en aktivitet. Gjennom refleksjonen kan elevene øves opp til å
planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid, noe som forventes av
fagarbeidere. Et aktuelt moment i slike refleksjonsprosesser kan være refleksjoner
knyttet til om valgene og utførelsen av arbeidsoppgaver kan sies å være
bærekraftige basert på analyser knyttet til bærekraftig yrkesutøvelse.
Sammenheng innebærer en forståelse for at de foregående fire
begrepene ikke kan sees isolert fra hverandre, men må settes sammen til en
helhetlig yrkesdidaktikk som legger vekt på hvordan elevenes dybdekompetanse
kan øves og utvikles slik at de øver på skjønnsutøvelse og dermed å kunne
håndtere kjente og ukjente situasjoner. Å erfare hvordan egne valg har
betydning for bærekraftig utvikling i restaurant- og matfagene kan utvikle en
vurderingsevne som elevene senere kan overføre til både læretid og arbeidsforhold
i aktuelle restaurant- og matfagbedrifter.
Annonse
Oppsummering og tips
Fem tips til yrkesfaglærere og en oppsummering av innholdet
i denne artikkelen:
Sett deg grundig inn i hva begrepet bærekraft og bærekraftig
yrkesutøvelse innebærer. Jo mer kunnskap, jo større handlingsrom og
undervisningsrepertoar.
Bruk skillet mellom bærekraftig yrkesutøvelse i første og
andre etasje slik at innhold og læringsaktiviteter kan konkretiseres tydeligere
og gjenkjennes av elver når de har praksis (YFF).
Utvid elevenes forståelse for hvordan enkeltdeler inngår i
en helhet. Hvis elevene forstår at helheten er større enn delene, og at ulike
deler griper inn i hverandre, kan dette redusere nærsynthet og kortsiktige
løsninger. Dette kan også bidra til en kritisk vurdering av om egne valg og
eget arbeid bidrar til et større fellesskap.
Legg vekt på større forståelse for hvordan generelle
prinsipper og teknikker kan være utgangspunkt for å løse tilsynelatende ulike
arbeidsoppgaver, men som likevel har grunnleggende fellestrekk. Hvis elevene
har større forståelse for aktuelle begreper innenfor fagfeltet, får de også et
større handlingsrepertoar og øver bruk av skjønn.
Hjelp elevene i grensekryssingen mellom kontekster. Det å
aktivt skape broer fra ulike kontekster som fra klasserom til verksted (og
omvendt) og fra skole til bedrift (og omvendt). En slik hjelp til
grensekryssingen kan bidra til at elever erfarer sammenhenger mellom
arbeidsoppgaver i skole og bedrift og dermed opplever større nytte av både
innholdet og læringsaktivitetene i både skole og bedrift.
Dette innspillet kan utvikles videre, og jeg tar gjerne imot
erfaringer fra skoler, opplæringskontor og andre om hva dette betyr for
kompetansebehovene i yrkesopplæringen og dermed også for
yrkesfaglærerutdanningen. Kanskje kan dette også være en innledning til
utvikling av en særskilt yrkesdidaktikk for utvikling av bærekraftig utvikling
i yrkesfagene (YBU).