Fra protestforbund til premissleverandør
Utdanningsforbundet må bli en sterkere premissleverandør i den utdanningspolitiske debatten og sette dagsorden framfor å protestere mot det som blir presentert. Det var det bred enighet om på landsmøtet i dag da Utdanningsforbundet debatterte forbundets u
Hun siterte dikteren Kolbein Falkeid som beskriver hvert enkelt menneskes utgangspunkt for læring som en eksplosiv fruktbarhet. - Kombinert med dette utgjør 133.000 utdanningseksperter ei utviklingsbombe! slo Tinderholt optimistisk fast.
Helga Hjetland understreket at Utdanningsforbundets pågående kampanje har som mål å vise at lærerne står for noe, kan noe og vil noe
- Men kampanjen blir bare vellykket dersom lærerne klarer å realisere ambisjonene i sitt arbeid i skolen, understreket Hjetland, som håpet at kampanjen ville tilføre lærerne energi.
Hjetland understreket at Utdanningsforbundet må på banen med konkrete politiske innspill. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om utdanningspolitikk til våren; Ikke minst i den forbindelse blir det viktig å vise hva lærerne vil og står for.
Mange utfordringer
Det var leder for seksjon videregående, og også medlem av kvalitetsutvalget, Ragnhild Lied som innledet til debatt om Utdanningsforbundets utdanningspolitiske dokument.
Lied stilte flere spørsmål enn hun ga svar, men understreket at utfordringene lærerne står overfor er svært store: Rammeplanen for barnehagen skal revideres. Evalueringen av reform 94 og reform 97 etterlater mange utfordrende konklusjoner.
En rekke internasjonale undersøkelser har skapt stor debatt om kvaliteten i skolen. Forslagene fra kvalitetsutvalget vil få store konsekvenser. Den høyere utdanningen er under store endringer.
Lied understreket at samtidig som Utdanningsforbundet står overfor store utfordringer, så har forbundet en rik kompetanse i forhold til å gå løs på dem. Forbundet har medlemmer fra hele utdanningssektoren.
Ved å ta i bruk mangfoldet i organisasjonen kan man gå inn i vanskelige debatter, bli konkrete, finne strategier og stake ut en kurs for et godt utdanningssystem.
Hun siterte fra Alfred Oftedal Telhaugs artikkel i Aftenposten 25. oktober for å beskrive den gode skolen: "Elevene kan ikke utvikle seg som selvstendige og skapende mennesker uten det slitsomme arbeidet md. å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter.
Skolen må ikke forstås som en butikk som betjener brukerne på basis av deres egeninteresse. Den må møte elevene med mål og innhold som er klart formulert av fellesskapet og forene dem med progressivismens individualiseringskrav."
Mange innlegg
Debatten om utdanningspolitikken fikk en litt treg start der mange av innleggene dreide seg om mindre endringsforslag og justeringer i forhold til forslaget fra sentralstyret. Det var ingen prinsipiell uenighet, men flere av innlederne ønsket en mer forpliktende inngang på dokumentet.
De ønsket også en bedre spissing av forbundets politiske budskap for en likeverdig og demokratisk skole. Det var likedan noe uenighet om hvor stor den lokale handlefrihet i skolen skal være.
- Rollen som premissleverandør er uforenlig med å si nei til lokal handlefrihet, hevdet Elin Tinderholt fra Oslo, som ville ha en lokal handlefrihet forankret i nasjonale planer, lov og avtaleverk og enighet mellom partene.
Det var mange som hadde ordet i debatten, som etter hvert ble både konkret og engasjert.
Haldis Holst, sentralstyret, rettet en advarende pekefinger mot de nasjonale tester som er på full fart inn i skolen. Hun understreket at skolen må være på vakt slik at testene ikke ender med å bli skolens nye læreplaner -- men støtte opp under læreplanen.
Flere delegater fra Finnmark og Troms etterlyste et sterkere engasjement i kampen for å opprettholde skolene i utkantsamfunnene.
Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet, oppfordret lærerne til å være premissleverandører i utformingen av strukturen i videregående opplæring som er under utforming og ennå ikke fastlagt.
Under debatten ble det trukket fram en rekke saker som trenger lærernes og Utdanningsforbundets engasjement omgående. Organiseringen av kommunene i to nivåer stiller skolen overfor store utfordringer.
Forbundet trenger en ny debatt om lederrollen. Ordningen med fritt skolevalg trenger et sterkt engasjement og en klar holdning fra Utdanningsforbundet sin side.
Landsmøtet vil fatte vedtak i saken i morgen.
