– Ja, det har tatt mye tid. Dette er en komplisert sak og lovverket kan være vanskelig å tolke. Jeg hadde ikke i fjor høst tenkt at jeg skulle sittet ett år senere og ikke være ferdig med denne saken, sier barnehagefaglig rådgiver i Os kommune,  Irene Ullensvang, til Utdanning. Foto: Google
– Ja, det har tatt mye tid. Dette er en komplisert sak og lovverket kan være vanskelig å tolke. Jeg hadde ikke i fjor høst tenkt at jeg skulle sittet ett år senere og ikke være ferdig med denne saken, sier barnehagefaglig rådgiver i Os kommune, Irene Ullensvang, til Utdanning. Foto: Google

Ett år har gått - ennå ikke i mål med sak mot barnehage om tilbakebetaling

Os kommune har brukt ett år på å finne ut om de skal sende ut endelig krav om tilbakebetaling av tilskudd til én barnehageeier, de har ennå ikke konkludert i saken.

Publisert

En rapport fra Agenda Kaupang på vegne av Utdanningsdirektoratet viser at kommunene synes regelverket ved økonomisk tilsyn i private barnehager  er svært vanskelig å forholde seg til.

Kommunene vinner dessuten svært sjelden fram når de retter krav til barnehager om tilbakebetaling av offentlige tilskudd. Det kommer fram i rapporten, hvor 8 kommuner er intervjuet.

En av kommunene som har deltatt, er Os kommune i Hordaland. Barnehagefaglig rådgiver og barnehagemyndighet i Os kommune er Irene Ullensvang.

– Ja, det har tatt mye tid. Dette er en komplisert sak, og lovverket kan være vanskelig å tolke. Jeg hadde ikke i fjor høst tenkt at jeg skulle sitte ett år senere og ikke være ferdig med denne saken, sier Ullensvang til Utdanning.

I mars 2016 avviklet en privat barnehage driften og ble sommeren 2016 slått konkurs. Det var da kommunen bestemte seg for å se nærmere på driften av denne barnehagen og en til som hadde samme eier.

– I vårt foreløpige tilsyn krevde vi ca. 400.000 kroner tilbakebetalt fra de to barnehagen, i overkant av 800.000 kroner til sammen. Det er samme eier på begge barnehagene. Etter dette har det vært flere runder med korrespondanse mellom Os kommune og barnehagenes advokat. Jeg håper at vi har kommet til en konklusjon før jul, men vil ikke forskuttere noe.

 

150 millioner kroner til fordeling

Os kommune har om lag 20.000 innbyggere. Med kommunen selv er det totalt 13 barnehageeiere i kommunen, av disse er 85 prosent private aktører som årlig får et tilskudd på rundt 150 millioner kroner.

– Det er helt klart at vi skal ha et tilsyn med hvordan disse midlene forvaltes. Når det er sagt, så vil jeg presisere at vi har gode barnehager i Os som er opptatt av å drive bra og ha god kvalitet på barnehagetilbudet, sier Ullensvang.

Tilsynet som har vært varslet mot den ene eieren, har vært gjort etter paragraf 2 i økonomiforskrift til barnehageloven og paragraf 14a i barnehageloven, «Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager», som går på at det kan stilles krav om hvordan det offentlige tilskuddet brukes. I og med at den ene av barnehagene har gått konkurs, vil et eventuelt krav gå til boet etter denne barnehagen.

– Hvorfor ville dere kreve tilbake tilskudd?

– Vi påstår at lønnsutbetalingene til enkeltpersoner har vært for høye i forhold til arbeidsinnsatsen. Det gjelder i begge barnehagene der vi har gjennomført tilsyn på økonomisk grunnlag.

 

Uklart regelverk

Kommunen har bedt om omfattende dokumentasjon fra barnehagen, blant annet detaljert regnskapsinformasjon, lønnslister, arbeidskontrakter og bilag for vikarbruk. I tillegg har de innhentet husleiekontrakter og bedt om eventuelle andre leiekontrakter og bilag for kjøpte tjenester og saldolister for 2015.

– Hadde det vært mulig å gjøre dette på kortere tid?

– Det er få kommuner som har ført tilsyn på økonomisk grunnlag. Det er mye som skal vurderes, og det står ingen absolutte krav i loven per i dag. Det blir lagt opp til skjønnsmessige vurderinger, for eksempel i sammenheng med vesentlighetsbegrepet. Barnehageloven er heller ikke klar og tydelig når det gjelder hva som er rimelig utbytte, for eksempel, sier Ullensvang. Lovverket er uklart slik den fremstår i dag, og det er ingen rettspraksis på området.

 Les også: Kommunen krever 4 millioner kroner tilbakebetalt

Aurskog-Høland: Krever 4 millioner tilbake

Kommuneadvokat i Aurskog-Høland er Thomas Grønnerød-Hemmingby. Kommunen har hatt tilsyn med en barnehage og krever fire millioner kroner tilbakebetalt.

– Nå ligger denne saken hos fylkesmannen, og vi er lovet svar i løpet av november. Det skal bli interessant å se hva utfallet blir, sier Grønnerød-Hemmingby til Utdanning.

Aurskog-Høland fastholder sitt krav mot Epletunet barnehage og krever over 4 millioner kroner tilbake. Eier av barnehagen har via sin advokat bestridt kravet og mener at kommunen tolker loven feil.

– Det er et komplisert lovverk. Vi har fått bistand fra et revisorfirma for å gå igjennom regnskapene og beregne hva som er rimelig lønn og utbytte, og i dette tilfellet lønn til nærstående personer av eier. I tillegg mener vi at innkjøp og driftskostnader av biler er i strid med lovverket, forklarer Grønnerød-Hemmingby.

– I slike saker er det kompleks jus og uoversiktlige regler. Jeg skulle ha ønsket at regelverket var enklere å tolke. Det ville ha gitt en større rettssikkerhet, både for kommunen og for dem som driver barnehager. Det at regelverket ikke er entydig, kan skremme bort aktører, sier Grønnerød-Hemmingby.

– Skulle det vært sånn at kommunen kunne fått bistand i slike saker?

– Vi har spurt og fått hjelp og svar hos andre kommuner og fylkesmannen. Fylkesmannen er klageinstans og kan bare svare på generelle spørsmål.

– Ville det vært en løsning at andre så på disse sakene?

– Jeg synes dagens modell, som innebærer at det er kommunen ser på og fatter det endelige vedtaket, er bra. Det har vært få slike saker, og denne gangen er det vi som må gå opp løypa. Det er viktig at vi får en rettspraksis på dette området, sier kommuneadvokaten.